Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #1 Skrevet 19. august 2018 Vi er en familie på 4.. Og jeg føler meg ensom i familien 🙈 Jeg tror mye av dette skyldes mannen manglende empati, medfølelse og anerkjennelse av alt jeg gjør er grunnen. Mange ganger ender jeg opp som den store stygge ulven fordi han legger planer over hodet på meg som ikke går opp tidsmessig, og når jeg kansellerer blir alle (inkl.mannen) dritsur. Jeg orker bare ikke et leve et så stressende liv. Sånn som i går.. jeg har handlet inn til bursdagsfeiring, bakte kake osv til i dag. Rett og slett brukte jeg nesten hele dagen i går. Jeg ble veldig sliten og hadde vondt i hode hele dagen pga mye stress den siste tiden. Han vil at alle skal ut på tur ,som i utgangspunktet er positiv, bare at han takka også ja til overraskelsesbesøk denne helga og sto å vræla at jeg ikke gjorde en dritt før det besøke kom (jeg rydda stue, gang, støvsuge, vasket, lagde stor middag til alle ETTER jeg kom hjem fra 9t arbeidsdag uten at jeg selv rakk å spise noe). Deretter blir han sur når jeg er utslitt på kveld og ikke greier å holde besøket med selskap. Dagen etter hadde jeg skikkelig hodepine, svimmel osv, og han fortsetter å rope hvor udugelig og vanskelig jeg er. Jeg orker bare ikke stresse til alt, og ungene tenker jo at alt er min feil 😞 Mannen ser jo ikke problemet fordi han gjør jo ingenting selv. Han føler ikke ansvar for at noe skal bli gjort selv om jeg maser på han, forklarer, gråter fordi jeg er sliten eller blir sint. Anonymkode: 55477...f0d
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #2 Skrevet 19. august 2018 Herregud for en mann! Hvorfor er dere sammen? Anonymkode: 560e9...dd3
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #3 Skrevet 19. august 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Herregud for en mann! Hvorfor er dere sammen? Anonymkode: 560e9...dd3 Det er sånne ganger jeg ikke forstår det selv.... 😞 Men samtidig synes jeg det er vanskelig å bare bryte opp en familie, spesielt når jeg ønsker så sterkt at ungene skal slippe å leve i en koffert.. Anonymkode: 55477...f0d
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #4 Skrevet 19. august 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er sånne ganger jeg ikke forstår det selv.... 😞 Men samtidig synes jeg det er vanskelig å bare bryte opp en familie, spesielt når jeg ønsker så sterkt at ungene skal slippe å leve i en koffert.. Anonymkode: 55477...f0d Men er det bedre å vokse opp i et hjem med en utslitt mor og en brølende far synes du? Ungene lærer jo hvordan voksenlivet skal være av dere, hva er det egentlig du lærer dem når du velger å være sammen med denne mannen? Unger skal ikke være vitne til at voksne brøler til hverandre altså. Anonymkode: be318...4fa
Direkte Skrevet 19. august 2018 #5 Skrevet 19. august 2018 Husmorsferie. Ta inn hos ei venninne, reis på hyttetur, meld deg på et kurs på jobb. Så får han se hvordan det går.
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #6 Skrevet 19. august 2018 2 minutter siden, Direkte skrev: Husmorsferie. Ta inn hos ei venninne, reis på hyttetur, meld deg på et kurs på jobb. Så får han se hvordan det går. Av naturlige grunner har rollene blitt byttet for en periode. Det som skjedde var at han ropte til meg hver dag, ble bitter og sur. Han innså ingenting, han så bare alt fra eget perspektiv. I tillegg lot han alt flyte. Han gjorde ingenting. Var fremdeles jeg som måtte stå å vaske klær, ta ut av vaskemaskina osv den lille tida jeg var hjemme. Har vel ingen forhåpninger om at d skal gå opp noen lys for han. Han er nok som han er. Spørsmålet er vel heller om hvor lenge jeg orker dette... Den siste tida har jeg bare følt meg så ensom og uendelig trist... Anonymkode: 55477...f0d
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #7 Skrevet 19. august 2018 Du vil få det bedre alene. Bor selv sammen med mannen min og har kjempet for å beholde ekteskapet, men det der hadde jeg gitt opp. Klem Anonymkode: 50fed...1dc
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #8 Skrevet 19. august 2018 53 minutter siden, Anonym bruker skrev: Av naturlige grunner har rollene blitt byttet for en periode. Det som skjedde var at han ropte til meg hver dag, ble bitter og sur. Han innså ingenting, han så bare alt fra eget perspektiv. I tillegg lot han alt flyte. Han gjorde ingenting. Var fremdeles jeg som måtte stå å vaske klær, ta ut av vaskemaskina osv den lille tida jeg var hjemme. Har vel ingen forhåpninger om at d skal gå opp noen lys for han. Han er nok som han er. Spørsmålet er vel heller om hvor lenge jeg orker dette... Den siste tida har jeg bare følt meg så ensom og uendelig trist... Anonymkode: 55477...f0d Du har to valg, bli og finne deg i å bli behandlet som en søppelbøtte, eller komme deg vekk derfra. Ikke mye festlig den dagen ungene begynner å behandle deg på samme måte som din mann. Vokser de opp med sånne holdninger fra en av foreldrene, så tror de tilslutt at det skal være sånn og de kan ende opp med å bli like ille som din mann, om ikke verre. Du bør ihvertfall hvis du skal bli værende , ta et familiemøte med både mann og barn, de bør få såpass inn, at de faktisk forstår din situasjon. Dere får bytte roller, mannen får ta dine oppgaver i heimen, du får ta avgjørelser over hodet på han og barna og lage et helvete hvis de ikke innfrir. Kanskje det da går et lys opp for de.. Anonymkode: d7de3...e26
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #9 Skrevet 19. august 2018 25 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du har to valg, bli og finne deg i å bli behandlet som en søppelbøtte, eller komme deg vekk derfra. Ikke mye festlig den dagen ungene begynner å behandle deg på samme måte som din mann. Vokser de opp med sånne holdninger fra en av foreldrene, så tror de tilslutt at det skal være sånn og de kan ende opp med å bli like ille som din mann, om ikke verre. Du bør ihvertfall hvis du skal bli værende , ta et familiemøte med både mann og barn, de bør få såpass inn, at de faktisk forstår din situasjon. Dere får bytte roller, mannen får ta dine oppgaver i heimen, du får ta avgjørelser over hodet på han og barna og lage et helvete hvis de ikke innfrir. Kanskje det da går et lys opp for de.. Anonymkode: d7de3...e26 Nei, du har rett i det... jeg tror iaf jeg skal prøve å kalle inn til familiemøte først. Allerede i kveld eller i morgen. Så får vi se hvor det tar meg hen. Anonymkode: 55477...f0d
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #10 Skrevet 19. august 2018 Men herregud, hvorfor lar du deg behandle som en dørmatte??? Han der må du komme deg bort fra, han finnes det ikke håp for. Anonymkode: fae3b...633
Anonym bruker Skrevet 19. august 2018 #11 Skrevet 19. august 2018 er du ikke voksen ??? må vel ikke ha bekreftelelse på alt? Anonymkode: e98f8...34e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå