Er så frustrert

[Anonym bruker]

Dette er en lang historie. Men mannen min og jeg har hatt det vanskelig i lang tid. Går til samtaleterapi og har hatt barnevern inne i bildet. Mannen min er så mye sint og irritabel. Han tåler lite bråk rundt seg før det bikker over og han kan slå hånda i bordet eller si "hold kjeft". Jeg mener at han bør håndtere det på en annen måte og det å si "hold kjeft" enten det er til barn eller voksne er forferdelig respektløst. Han sier eg det er min og ungene sin feil at han er slik og vil ikke ta det til seg. Hva gjør jeg?  Bør jeg nevne det i samtaleterapi?(kanskje det å si deg høyt til noen andre vil få han til å forstå). I tillegg er han mye sliten og trøtt og er for tiden 50 % sykemeldt (har på eit vis møtt veggen).

I dag så var han f.eks kjempe sint til morgonen og så hold kjeft osv. Eldste jenta gikk opp på rommet (Ho er 8 år) og grein og så ho hadde vondt i magen. Jeg spurte om det var fordi far var så sint og det var ho enig i. Jeg og barna på 8, 7 og 4 gikk på butikken. Eldste gikk deretter bort til ei venninne og de to yngste og jeg mala og perla i flere timer mens mannen min sov. Nå nettopp våkna han og lurte på om guttene ville være med ut på en luftetur. Jeg strekker meg langt, men det humøret og de humørsvingningene samt hans behov for søvn for tiden er vanskelig å takle både for meg og ungene.

Anonymkode: 4392e...479

[Anonym bruker]

Ja, det er absolutt noe du bør og skal ta opp i samtaleterapien. Dette er absolutt hverken din eller ungenes feil at han reagerer slik! Slikt har faktisk potensiale til å være like skadelig som fysisk vold for barna. Din datter viser tydelig at hun reagerer på dette.

Dette er noe han seriøst må jobbe med. Hvis han ikke gjør det og innser hvordan han påvirker andre rundt seg med slik dårlig oppførsel så går jeg så langt at jeg sier du bør gå fra han (da det ikke er engangs tilfeller).

Anonymkode: 17e99...a00

[Anonym bruker]

Dette er psykisk vold, og like ille som fysisk vold, enten jobber han med å forandre seg eller så må du gå. Dette kan og er ødeleggende for barn. Og hvis du ikke evner til å beskytte barna så bør de komme seg til noen som kan gi dem den tryggheten de fortjener. 

Anonymkode: c65b7...011

[Anonym bruker]

Selvsagt(!!) er dette noe man tar opp i terapien! Og det er ikke dere, men mannen selv som må stå for at han ikke kan prate og kommunisere på et normalt nivå, men dette er et typisk utsagn fra dem som driver psykisk vold/overgrep. Og til sist, skån barna fra den mannen, de kan ikke selv ordne opp (I den forstand at de får han til å oppføre seg, eller flytte fra han) så dette er ditt ansvar! Tenk å leve i den usikkerheten dag inn og dag ut, uten å kunne påvirke noe selv, tenk å leve på en slik måte at man går rundt og har har vondt i magen og ellers er redd for å si eller gjøre noe som får far til å kjefte og bli sint..

Dette er ditt ansvar og du må la barna få en fin barndom! 

Jeg har selv levd i et slikt forhold, og jeg så ikke at det påvirket datteren før han var fysisk med henne! (Han dyttet henne hardt unna så hun seilte bortover gulvet fordi hun skulle vise hva hun hadde laget i bhg) Da reiste jeg for siste gang og kom aldri tilbake.

Anonymkode: ea678...ecc