Sårende kommentar fra min mor

[Anonym bruker]

Mannen og jeg gikk fra hverandre for en liten stund siden. Barnet vårt, en tenåring ble boende hos meg i 11 uker, med unntak av tre nettet (gikk til sin far på ettermiddagen, kom hjem til meg neste morgen). Jeg tok opp med far at jeg syntes han tok lite iniativ mtp barnet vårt og vi ble enige om at barnet kunne være hos far i tre uker hvis han ønsket det. Det ville han, og alt var greit. 

I dag snakket jeg med min mor, og hun sa til meg at man sender ikke barnet sitt bort bare fordi man er litt trøtt. 

Jeg ble veldig såret av kommentaren fordi det hadde ingenting å gjøre med at jeg var trøtt (noe jeg ikke var), men for at barnet skulle tilbringe tid med sin far,( barnet har også vært litt med meg disse tre ukene og vi har snakket omtrent daglig og han vet han kan komme til meg akkurat da han selv vil).  

Jeg spurte min mor hva hun mente, men da sa hun bare «nei, ingenting».... 

Er dette grunn til å bli såret eller bør jeg bare overse det? 

Anonymkode: 3f239...5e0

[HeiteH]

Bekymre deg heller for barnet ditt du, og forsøk å etablere en viss forutsigbarhet med stabilt samvær.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, HeiteH skrev:

Bekymre deg heller for barnet ditt du, og forsøk å etablere en viss forutsigbarhet med stabilt samvær.

Barnet er tenåring og bestemmer selv hvor det vil være. Dette etter eget ønske!! Vi foreslo og barnet syntes det var en god idé å være hos pappa’n noen uker. 

Anonymkode: 3f239...5e0

[HeiteH]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Barnet er tenåring og bestemmer selv hvor det vil være. Dette etter eget ønske!! Vi foreslo og barnet syntes det var en god idé å være hos pappa’n noen uker. 

Anonymkode: 3f239...5e0

Etter 11 uker ble det foreslått at barnet skulle være hos far (utover 3 netter). Og du syns far tar lite initiativ- da syns sikkert barnet det samme. Vondt å ikke føle at begge foreldrene vil tilbringe mest mulig tid sammen med en. Hva moren din mener er jo ikke det som er viktig her.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, HeiteH skrev:

Etter 11 uker ble det foreslått at barnet skulle være hos far (utover 3 netter). Og du syns far tar lite initiativ- da syns sikkert barnet det samme. Vondt å ikke føle at begge foreldrene vil tilbringe mest mulig tid sammen med en. Hva moren din mener er jo ikke det som er viktig her.

Barnet har hatt tre flotte uker hos sin far, som er en god far, men trengte et «spark i ræva». 

Anonymkode: 3f239...5e0

[Anonym bruker]

Men det skal ikke være barnet - selv en tenåring - dom skal måtte velge. Tenk for en skvis du setter ham i? Velge mellom foreldre? 

Anonymkode: 6c771...5c3

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om den kommentaren. Min datter var for første gang tre uker hos pappaen sin nå i sommer. Hun har aldri vært så lenge borte fra meg. Det gikk strålende. Jeg hadde omtrent ikke noe kontakt med henne mens hun var der,for jeg vet at hun hadde det bra. De gangene jeg tok kontakt for å høre hvordan det gikk,var da jeg fikk en sms fra min mor med det samme spm. Jeg turte ikke innrømme for henne at jeg ikke hadde spurt,for hun hadde garantert lirt ut av seg en eller annen kommentar som ikke hadde vært så ålreit. Så gjør det du mener er riktig og ikke tenk på kommentaren(e) fra moren din. 

Anonymkode: 5249b...ce1

[Anonym bruker]

Nei hadde ikke brydd meg

Anonymkode: baa6c...db8

[Anonym bruker]

Moren din er nok en sånn litt gammeldags dame som mener at barn skal være hos sin MOR hele tiden, far er ikke bra nok...

Anonymkode: d0790...f7d