Tror du alle med psykisk sykdom kan hjelpes?

[Anonym bruker]

Vi mistet nylig et familiemedlem til selvmord og deler av slekta raser nå over at helse Norge "ikke gadd å gjøre noe"  og drar frem alle eksemplene som har vært i media de siste årene, for eksempel hun i Kristiansand som knivstakk 2 stk på handlesenteret der.

Men jeg lurer på hva de mener denne hjelpen skulle bestått av? (Har spurt dem, de svarer bare at "det må jo legene stå for") 

Vårt familiemedlem overlevde 5 selvmordsforsøk før det 6 gjorde slutt på alt. Inn og ut av institusjoner (Når × var inne ville x ut og når x var ute ville x inn) familienettverket var godt, men noe slitent de siste årene, venner var stort sett borte, støttegrupper var tilgjengelige men deltakelse fra x var noe sporadisk. Medisinering ble prøvd mange ganger og selv om vi andre nok følte at medisinene hjalp, mente x de ikke hjalp og at de i noen tilfeller forverret alt og tok dermed ikke medisinene.

Så hva ville hjulpet? Et liv innelåst på institusjon uten tilgang på noe som kunne brukes til selvmord? Tvangsmedisinering? (Resten av livet) 

Etter å ha levd hele mitt liv med dette mennesket rundt meg klarer jeg ikke å se at det finnes noe som ville hjulpet, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske det var et magisk pulver som fikset alt der ute...

Anonymkode: 29418...ad9

[Anonym bruker]

Nei, akkurat som med fysiske sykdommer så er det personer man ikke får til å hjelpe. Ikke med det man kan i dag. 

Det er trist og vont, men jeg tror på at verden går fremover. For 100 år siden var det mye mer man ikke forstod eller hadde behandling for. Forhåpentligvis kan folk om 100 år si det samme.

Anonymkode: c3ac2...193

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg absolutt ikke.

Det er rart hvordan psykisk helsehjelp liksom skal være så annerledes enn fysisk helsehjelp.

Hvis du går aktivt inn for å boikotte cellegift-behandlingen vil de færreste påstå at pasienten ikke fikk riktig behandling.

De aller fleste med psykiske lidelser er samtykkekompetente, og kan derfor takke nei til Anbefalt behandling 

Anonymkode: 128b2...467

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke.

Vet selv om flere eksempler, bl.a datteren til en kollega, hun er nå nærmere 30 år og hatt all mulig tilgjengelig hjelp siden hun gikk på ungdomsskolen, og prøvde å ta livet sitt sist nå i våres.  Det er ikke mulig å hjelpe alle dessverre, noen er rett og slett for syke, for ødelagte til å kunne hjelpes.

 

Anonymkode: f871c...6c2

[Anonym bruker]

Nei, dessverre.  Og det er helt fælt,  men ikke alle kan hjelpes uansett hvor mye man vil. Den lovgivningen vi har i dag, og det samfunnet vi har og ønsker å ha, gir høy grad av rett til å bestemme i eget liv. Det er noe vi verdsetter høyt. Derfor er det også fryktelig vanskelig å sette i gang tvangstiltak. Hvordan skal noen kunne bestemme hva som er best for en annen? 

Men det er ikke noen vinnere ved alvorlig psykisk sykdom. Det er lidelse for alle parter, kanskje spesielt der pårørende er nær, det er nesten ubegripelig at psykisk sykdom er og kan være så alvorlig at det kan ta liv. Men det gjør det. 

Anonymkode: de680...03b

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig kan ikke alle hjelpes. Noe som er forferdelig for de som står disse nær.

Det som er et faktum er at mange ikke får god nok oppfølging, der er det nok mange som kunne fått bedre hjelp.

Det er også et faktum at det er mange fysiske diagnoser som kan gi seg uttrykk i tilsynelatende psykisk sykdom, og dette er et felt norske leger/psykologer/psykiatere er sørgelig på etterskudd med når det kommer til kompetanse. Det vil si at en god del pasienter får satt en uriktig psykisk diagnose når de egentlig har en fysisk diagnose.

Men det er ikke alle man kan hjelpe, hverken de med fysisk eller psykisk sykdom. At begge deler av helsevesenet kan og må bli bedre, det er det ingen tvil om.

Anonymkode: df273...896

[Anonym bruker]

Nei,  tror dessverre ikke det... noen vil alltid være syke.  

Anonymkode: e3913...e0e

[Anonym bruker]

Jeg synes bare det er så trist at helsevesenet skal motta så heftig kritikk når faktum er at de gjorde alt som var mulig å gjøre uten at det hjalp. De er ikke guder som kan omskrive en person...

Anonymkode: 29418...ad9

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke alle kan reddes. Samtidig tror jeg mange, mange fler kunne fått hjelp om det var mye mer ressurser, kunnskap og vilje. Det er forferdelig trist hvor mye folk må slite uten å få den hjelpen de trenger, og har krav på! Det er for lange ventelister, det er for mye dårlige holdninger og det er for lite kunnskap. Og det er en skam!

Anonymkode: a9b4f...1d7

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Men psykisk helsevern er ikke spesielt bra i Norge. 1 års ventetid til psykolog i byen her, og bare 1 år gratis psykologhjelp. Når det nærmet seg et gjennomrudd, var året over for min mann. Så psykisk helsehjelp har stort forbedeingspotensial!

Men mennesker som er suicidale i årevis, jeg forstår at de tar livet sitt. Og jeg mener de må ha rett til det, når hver dag er et psykisk smertehelvete. Av og til tenker jeg det er hjerterått å tvinge enkelte til å være i live, om tilstanden og varigheten er alvorlig og lang nok.  

Anonymkode: 15502...f54

[Holly Golightly]

Hjelpes? Ja, absolutt. Kureres? Nei

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg. Men alle kan ikke bli 100% friske. Men som en psykolog sa til meg, skal målet være å bli 100% frisk? Eller skal målet være å lære seg og leve med sykdommen? 

Anonymkode: 754b2...88a

[Anonym bruker]

Er lett å skylde på helsevesenet, men det er mer komplekst enn som så.. Samtykke, ønske om hjelp.. det er så mange ting som spiller inn.. Og mange er kronisk suicidale, psykotiske, schizofrene, kronisk deprimerte, har angst som aldri blir bedre.

Jeg tror vi hadde blitt skremt om vi visste hvor mange ustabile og syke vi omgås i hverdagen.. 

Anonymkode: dd0d3...5e4

[Anonym bruker]

Ja, det mener jeg så absolutt. Alle vil kunne nyttegjøre seg noe, alt fra medikamentell behandling, fysisk aktivitet, endret døgnrytme, kostholdsråd, samtaleterapi, hjelp til selvhjelp osv). 

Men langt fra alle blir friske

Anonymkode: 098ae...e22

[Anonym bruker]

Så godt som alle kan nok hjelpes, i noen grad.  Langt fra alle kan helbredes. Det er medisin,  ikke magi. 

Men det er vesentlige mangler innen psykisk helsevesen, absolutt.  Langt flere kunne fått langt bedre hjelp,  ofte også på et langt tidligere stadium.  

Anonymkode: 1ee7b...0aa

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er lett å skylde på helsevesenet, men det er mer komplekst enn som så.. Samtykke, ønske om hjelp.. det er så mange ting som spiller inn.. Og mange er kronisk suicidale, psykotiske, schizofrene, kronisk deprimerte, har angst som aldri blir bedre.

Jeg tror vi hadde blitt skremt om vi visste hvor mange ustabile og syke vi omgås i hverdagen.. 

Anonymkode: dd0d3...5e4

Jeg svarte lengre oppe her, og ja, det er komplekst, men samtidig er det altfor lite ressurser. Mange ville nok aldri ha blitt frisk, men veldig mange kunne hatt et mye bedre liv. 

Anonymkode: a9b4f...1d7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte lengre oppe her, og ja, det er komplekst, men samtidig er det altfor lite ressurser. Mange ville nok aldri ha blitt frisk, men veldig mange kunne hatt et mye bedre liv. 

Anonymkode: a9b4f...1d7

Det er sant..! 

Anonymkode: dd0d3...5e4

[Anonym bruker]

Jeg tror at de som virkelig ønsker hjelp til å bli bedre, blir bedre. Av erfaring, så er det noen som sier de ønsker hjelp, men som innerst inne ikke vil det. Faren til mine barn er ett eksempel på dette og det er ikke måte på hvor mange dårlige leger, sykepleiere, psykiatere og andre som er dårlige i jobben sin. Det finnes nok noen dårlige, men så mange finnes det ikke. Det er ikke så vanskelig å se hvor problemet er her i dette tilfellet, for vi merker veldig forskjell på han. Så fort det virker som noe hjelper, er det noe galt med psykiateren og legen, da skaffer han seg en ny. Nå tror jeg han har vært innom alle i to kommuner han bor nære, så nå er han vist frisk sier han. Ungene har nå nesten brutt all kontakt med han, for de klarer ikke å ha han i livet sitt. 

 

Anonymkode: 156e8...541

[Anonym bruker]

Ja, alle kan og bør hjelpes noe. Men, så spørs det om det anses godt nok for et verdig liv av vedkommende det gjelder. Det er vanskelig for andre å sette seg inn i og her mener jeg storsamfunnet har er enormt ansvar. Alle kan ikke være like! Alle kan ikke jobbe! Alle passer ikke inn i A4 boksen osv osv.... Det er ikke godt å være den personen i dag for det er ikke rom for det! Ikke i skole, ikke i jobb, ikke hos nav... Og som om man ikke stanger hue nok i veggen fra før må man forholde seg til familie/venner/aviser/kommentarfelt osv om hva folk mener om din lidelse/sykdom, dine måter å takle det på osv osv. Vi lever dessuten i en verden der ting aldri bare er godt nok. Man kan alltid bli bedre, rikere, flinkere, tynnere osv, så hvorfor skal en syk være fornøyd med kun å takle livet... Alle vil ha mer! Og for noen er det også nødvendig  med mer, som feks de som opplever og ikke har råd til behandling etc for å gjøre livet litt lettere... Vi må klare å finne verdien i hvert eneste menneskeliv og framsnakke/hjelpe/lindre  osv i tillegg til behandling fra helsevesenet -stor oppgave for alle!

Anonymkode: bacc1...052

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er lett å skylde på helsevesenet, men det er mer komplekst enn som så.. Samtykke, ønske om hjelp.. det er så mange ting som spiller inn.. Og mange er kronisk suicidale, psykotiske, schizofrene, kronisk deprimerte, har angst som aldri blir bedre.

Jeg tror vi hadde blitt skremt om vi visste hvor mange ustabile og syke vi omgås i hverdagen.. 

Anonymkode: dd0d3...5e4

Det er ikke så stor grunn til å bli skremt. De aller fleste psykisk syke er ufarlige for andre, de har nok med sin egen lidelse.

Anonymkode: 73407...584

[Anonym bruker]

Nei, alle kan ikke hjelpes. Noen klarer ikke motta hjelp og noen vil aldri klare å bli frisk. Det viktigste på veien mot å bli frisk er jo å faktisk ville det selv..

Anonymkode: 05229...025

[Anonym bruker]

Det er mange som får god hjelp, mange blir helt friske, og en god del får hjelp med en gang de trenger det. Det hører vi lite om, media skriver mest om de som ikke får hjelp eller er misfornøyd med hjelpen de får.

Som med fysisk sykdom, så har man best prognose når man gjør en innsats sjøl. Man må være villig til å endre på vaner, ta hensyn til at man har en sykdom og trene på å håndtere den. Fysisk aktivitet, sunt kosthold, faste rutiner, meningsfulle aktiviteter og lite rusmidler er enda viktigere for psykisk syke enn for andre.

Mange klarer ikke/ønsker ikke å ta gode valg når det gjelder livsførsel, noe som bidrar til å opprettholde problemene. Helsevesenet kan jo ikke tvinge folk til å f eks avstå fra dårlig kosthold og rus, man kan bare anbefale og motivere.

Lovverket gir mindre mulighet for tvangsbehandling enn tidligere, noe som overlater mer ansvar til den syke og familien.

Familie kan i mange tilfeller være gode hjelpere, men det krever at de også får opplæring og backing, der skorter det fortsatt.

Målet er kanskje ikke å bli helt kvitt sykdommen, men å lære seg å leve med den, samme prinsippet som at man må lære seg å leve med f eks diabetes. Mange psykisk syke lever ganske normale liv med partner og barn, med jobb eller studier. Psykisk sykdom er absolutt ikke ensbetydende med elendighet og ensomhet!

Jeg mener det er viktig at man fortsetter å spre kunnskap om hva psykisk sykdom kan være, for å «ufarliggjøre» det, både for de som blir syke og for samfunnet. Stigmatisering av og frykt for psykisk syke er en enorm belastning, og bidrar til at de syke ikke orker å være ute blant folk, noe som igjen forsinker tilfriskningen. 

 Vi hyller jo kjente personer som står fram med sine psykiske problemer, det er flott at de gjør det, men det viser også hvor stigmatisert det fortsatt er å ha slike problemer.

 

Anonymkode: 73407...584

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at de som virkelig ønsker hjelp til å bli bedre, blir bedre. Av erfaring, så er det noen som sier de ønsker hjelp, men som innerst inne ikke vil det. Faren til mine barn er ett eksempel på dette og det er ikke måte på hvor mange dårlige leger, sykepleiere, psykiatere og andre som er dårlige i jobben sin. Det finnes nok noen dårlige, men så mange finnes det ikke. Det er ikke så vanskelig å se hvor problemet er her i dette tilfellet, for vi merker veldig forskjell på han. Så fort det virker som noe hjelper, er det noe galt med psykiateren og legen, da skaffer han seg en ny. Nå tror jeg han har vært innom alle i to kommuner han bor nære, så nå er han vist frisk sier han. Ungene har nå nesten brutt all kontakt med han, for de klarer ikke å ha han i livet sitt. 

 

Anonymkode: 156e8...541

Tull.

Anonymkode: 754b2...88a

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror psykisk sykdom er som fysisk, ikke noe man kan tenke seg ut av.

Anonymkode: 2a451...fd4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at de som virkelig ønsker hjelp til å bli bedre, blir bedre. Av erfaring, så er det noen som sier de ønsker hjelp, men som innerst inne ikke vil det. Faren til mine barn er ett eksempel på dette og det er ikke måte på hvor mange dårlige leger, sykepleiere, psykiatere og andre som er dårlige i jobben sin. Det finnes nok noen dårlige, men så mange finnes det ikke. Det er ikke så vanskelig å se hvor problemet er her i dette tilfellet, for vi merker veldig forskjell på han. Så fort det virker som noe hjelper, er det noe galt med psykiateren og legen, da skaffer han seg en ny. Nå tror jeg han har vært innom alle i to kommuner han bor nære, så nå er han vist frisk sier han. Ungene har nå nesten brutt all kontakt med han, for de klarer ikke å ha han i livet sitt. 

 

Anonymkode: 156e8...541

Og du ser ikke at dette er en del av sykdommen hans?

Anonymkode: de680...03b