Bekymret - Barnevernet

[Bekymret svensk]

Hei.

Jeg er svensk og har planlagt en lang tid å flytte til Norge. Jeg er 27, mannen min 33 og vi planlegger å få barn om noen år. I så fall vil det bli født og leve sine første år i Norge (vet ikke om vi forblir permanent i landet).

Jeg har sett saker om barn som er tatt av myndighetene i Sverige, Finland og andre, men ingenting som barnevernet i Norge. Det er veldig ille hva de gjør der. Jeg har sett så mange kjente tilfeller der barn blir tatt uten god grunn, og det fører til store, livslangt traumer, ikke bare for foreldrene, men også for barna.

Det synes å være uforholdsmessig mange innvandrere i disse familiene, kanskje fordi de slo barna oftere (noe vi aldri ville gjøre), kanskje på grunn av ren diskriminering.
En mor ble feilt beskyldt for å vare utviklingshemmet.
En gutt ble tatt i vinter (presset ned i snøen av flere politimenn) fordi foreldrene hjemmeskole ham midlertidig.

Det ville ikke være så farlig hvis det bare var noen få sjeldne tilfeller, men Norge synes å være det verste i verden på dette. Jeg har sett tall fra 1000 til 9600 barn per år er tatt. Noen er hjemme igjen etter noen timer, noen etter flere måneder eller år, noen aldri.

Jeg er veldig bekymret for dette, ikke minst fordi verken jeg eller min mann er norsk (jeg er svensk, han er fra Georgia), jeg er diagnostisert med mild autisme og har vært på sykehuset og blitt medisinert for depresjon før (jeg er sunn nå, men jeg tror ikke Barnevernet vil bli lykkelige hvis de finner ut).

Vi er veldig "ukonvensjonelle", ønsker å bo på landsbygda med "hemhushållning", jeg ønsker ikke å føde på vanlig måte på sykehuset (födestue, vann fødsel, slikt - bare ville ikke tør hjemmefødsel første gang, men jeg nekter sykehus), jeg ønsker å amme i minst 18 måneder, senere ønsker vi hjemmeskole dem (hjemmeundervisning er helt ulovlig i Sverige, mens det i Norge er lovlig i hvert fall på papir) - alt dette er ting jeg tror Barnevernet kan se som grunn til å kidnappe vårt barn.

Jeg vil høre hva foreldrene i Norge tenker på dette, og hvis du er enig med mine bekymringer, må jeg overtale mannen om å ikke flytte til Norge, fordi dette ikke er et stress og frykt jeg kan leve med. Vi har allerede blitt tvunget fra hverandre i perioder på grunn av Migrasjonsstyret, men hvis politiet kommer og tar barnet vårt, ville det knekke oss.

Endret 16. august 2018 av Bekymret svensk

[Anonym bruker]

Du er bekymret for barnevernet allerede før du har fått barn!? Jeg skjønner ikke!? Slår mannen din!? Kommer du til å slå ungene dine? Drikker dere tett og sloss? Bruker dere narkotika? Har du manglende utviklede sjelsevner!? 

Du har forlest deg på skrekkhistorier og ser spøkelser på høylys dag.. du virker paranoid, men det er heller ikke en grunn for å frykte barnevernet.. 

Anonymkode: 656e9...d25

[Anonym bruker]

Og, jeg må bare presisere; barnevernet kidnapper ikke unger! 

Anonymkode: 656e9...d25

[Evablaum]

Du er svensk? 

[Nyttårs barn]

Barnevernet er ingenting du skal være redd for.

Men du høres jo ut til å ha noen litt spesielle ideer. Er slett ikke sikker på at en førstegangsfødende vil få lov til å føde hjemme. Og hjemmeskole, har ikke barnet dere enda ikke har fått godt av å være sammen med andre barn? Særlig om dere er utlendinger og du har en svak autisme så vil nok barnet ha godt av å gå på skolen med andre barn tenker nå jeg.

[Anonym bruker]

Gjør oss alle en tjeneste; bli i Sverige! Du høres passe skrullete ut, og de har vi nok av i Norge allerede.

Anonymkode: 0fb3d...2a2

[Anonym bruker]

De som bråker mest og sprer mest dritt om bv, er der barnevernet har truffet spikeren på hode.

De få sakene de har tatt litt feil i, hører vi mye mindre om.

Jeg har dessverre mer eksempler på manglende inngripen enn motsatt.

Anonymkode: f8627...0a4

[Anonym bruker]

Uff, det høres ut som dette er dømt til å mislykkes, ingen barn vil vokse opp i en familie hvor foreldrene har en sånn angst for "systemet".

Jeg tror kanskje dere skal la være å få barn....

Og for å svare på spørsmålet ditt, jeg har fire barn og har aldri noen gang tenkt på barnevernet med frykt.

Anonymkode: 9c469...534

[amandine]

Les deg opp om kildekritikk først, også leser du informasjonen du har funnet om barnevernet én gang til. Du får nok ikke hjemmefødsel med første barnet vil jeg tro, og skolegang kan du vente med å bekymre deg for.  Det sagt, det kan hende dere trenger veiledning og støtte,  det er lurt å innhente hjelp i tide, og det virker som om dere kanskje har et hjelpebehov. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Bekymret svensk skrev:

Hei.

Jeg er svensk og har planlagt en lang tid å flytte til Norge. Jeg er 27, mannen min 33 og vi planlegger å få barn om noen år. I så fall vil det bli født og leve sine første år i Norge (vet ikke om vi forblir permanent i landet).

Jeg har sett saker om barn som er tatt av myndighetene i Sverige, Finland og andre, men ingenting som barnevernet i Norge. Det er veldig ille hva de gjør der. Jeg har sett så mange kjente tilfeller der barn blir tatt uten god grunn, og det fører til store, livslangt traumer, ikke bare for foreldrene, men også for barna.

Det synes å være uforholdsmessig mange innvandrere i disse familiene, kanskje fordi de slo barna oftere (noe vi aldri ville gjøre), kanskje på grunn av ren diskriminering.
En mor ble feilt beskyldt for å vare utviklingshemmet.
En gutt ble tatt i vinter (presset ned i snøen av flere politimenn) fordi foreldrene hjemmeskole ham midlertidig.

Det ville ikke være så farlig hvis det bare var noen få sjeldne tilfeller, men Norge synes å være det verste i verden på dette. Jeg har sett tall fra 1000 til 9600 barn per år er tatt. Noen er hjemme igjen etter noen timer, noen etter flere måneder eller år, noen aldri.

Jeg er veldig bekymret for dette, ikke minst fordi verken jeg eller min mann er norsk (jeg er svensk, han er fra Georgia), jeg er diagnostisert med mild autisme og har vært på sykehuset og blitt medisinert for depresjon før (jeg er sunn nå, men jeg tror ikke Barnevernet vil bli lykkelige hvis de finner ut).

Vi er veldig "ukonvensjonelle", ønsker å bo på landsbygda med "hemhushållning", jeg ønsker ikke å føde på vanlig måte på sykehuset (födestue, vann fødsel, slikt - bare ville ikke tør hjemmefødsel første gang, men jeg nekter sykehus), jeg ønsker å amme i minst 18 måneder, senere ønsker vi hjemmeskole dem (hjemmeundervisning er helt ulovlig i Sverige, mens det i Norge er lovlig i hvert fall på papir) - alt dette er ting jeg tror Barnevernet kan se som grunn til å kidnappe vårt barn.

Jeg vil høre hva foreldrene i Norge tenker på dette, og hvis du er enig med mine bekymringer, må jeg overtale mannen om å ikke flytte til Norge, fordi dette ikke er et stress og frykt jeg kan leve med. Vi har allerede blitt tvunget fra hverandre i perioder på grunn av Migrasjonsstyret, men hvis politiet kommer og tar barnet vårt, ville det knekke oss.

Det er så enkelt at hvis dere er gode oppegående foreldre som setter barnets beste i fokus så løper dere ingen risiko for at barnevernet skal komme og ta barnet ut av hjemmet. I de aller fleste tilfeller det skjer så er det en meget god grunn til å fjerne barnet fra sine biologiske foreldre. Når du ser på norsk barnevern sitt rykte utover våre landegrenser så bygger kritikken på det fakta at Norge har klart strengere regler på hva foreldre kan gjøre mot sine barn, enn f. eks Romania. Jeg tar Romania som et eksempel da det har vært en del media fokus rundt en rumensk familie som opplevde at barnevernet gikk inn og flyttet barna vekk fra sine foreldre. I dette tilfellet forstår nok ikke foreldrene hvorfor norsk barnevern har fjernet barna da det er "lov" å slå/klapse barn i Romania, men i Norge er det strengt forbudt. Det er både straffbart og gir grunn til å fjerne barna fra sine foreldre da foreldrene er en fare for barnets fysiske og psykiske helse, og det er helt korrekt å gjøre tiltak når barn blir utsatt for slik vold fra sine foreldre. At det er lov å slå et barn i Romania spiller ingen rolle når du som rumener bosetter deg i Norge, i Norge må man følge norsk lov. Dette er kun et eksempel på hvorfor mange land er kritiske til norsk barnevern da de ikke tar innover seg at norsk lovgivning på dette området er meget strengt for å ivareta den fysiske og psykiske helsen til barn. Det er også tilfeller hvor barnevernet gjør feil, og det skal alltid være fokus på det og forbedre rutiner innenfor barnevernet, men det er ganske symptomatisk at en stor andel av de som mister sine barn og ikke forstår hvorfor kommer fra et annet land hvor man har større frihet i forhold til å disiplinere sine barn ved fysisk avstraffelse.

Når det kommer til deg og din mann så skal ikke jeg begi meg utpå om det kan bli et problem eller ikke ettersom jeg ikke kjenner deg. Men helt generelt kan det skape noen bekymringer hvis du som mor med mild autisme og en historikk med depresjon (som du mener deg frisk fra) skal ha ansvaret for hjemmeundervisning av dine barn. Jeg forstår hva dere ønsker og bakgrunnen for at dere ønsker det, men noen ganger vil ikke foreldrenes ønsker være til barnets beste, og da kan dere ende i en situasjon hvor barnevernet blir koblet inn. Når det er sagt så er den en lang vei å gå fra at barnevernet blir koblet inn til at dere mister barna deres, og hvis dere i den prosessen viser selvinnsikt og forstår hvorfor deres eventuelle ønsker ikke er til det beste for barnet så løper dere en svært liten risiko for å bli fratatt barna deres. Og helt til slutt, barnevernet kidnapper ikke barn, de tar barn ut av hjem og fra deres foreldre i de tilfellene foreldrene er til fare for barnets fysiske og psykiske helse.

Anonymkode: dc4c5...91b

[Anonym bruker]

1 time siden, Bekymret svensk skrev:

Hei.

Jeg er svensk og har planlagt en lang tid å flytte til Norge. Jeg er 27, mannen min 33 og vi planlegger å få barn om noen år. I så fall vil det bli født og leve sine første år i Norge (vet ikke om vi forblir permanent i landet).

Jeg har sett saker om barn som er tatt av myndighetene i Sverige, Finland og andre, men ingenting som barnevernet i Norge. Det er veldig ille hva de gjør der. Jeg har sett så mange kjente tilfeller der barn blir tatt uten god grunn, og det fører til store, livslangt traumer, ikke bare for foreldrene, men også for barna.

Det synes å være uforholdsmessig mange innvandrere i disse familiene, kanskje fordi de slo barna oftere (noe vi aldri ville gjøre), kanskje på grunn av ren diskriminering.
En mor ble feilt beskyldt for å vare utviklingshemmet.
En gutt ble tatt i vinter (presset ned i snøen av flere politimenn) fordi foreldrene hjemmeskole ham midlertidig.

Det ville ikke være så farlig hvis det bare var noen få sjeldne tilfeller, men Norge synes å være det verste i verden på dette. Jeg har sett tall fra 1000 til 9600 barn per år er tatt. Noen er hjemme igjen etter noen timer, noen etter flere måneder eller år, noen aldri.

Jeg er veldig bekymret for dette, ikke minst fordi verken jeg eller min mann er norsk (jeg er svensk, han er fra Georgia), jeg er diagnostisert med mild autisme og har vært på sykehuset og blitt medisinert for depresjon før (jeg er sunn nå, men jeg tror ikke Barnevernet vil bli lykkelige hvis de finner ut).

Vi er veldig "ukonvensjonelle", ønsker å bo på landsbygda med "hemhushållning", jeg ønsker ikke å føde på vanlig måte på sykehuset (födestue, vann fødsel, slikt - bare ville ikke tør hjemmefødsel første gang, men jeg nekter sykehus), jeg ønsker å amme i minst 18 måneder, senere ønsker vi hjemmeskole dem (hjemmeundervisning er helt ulovlig i Sverige, mens det i Norge er lovlig i hvert fall på papir) - alt dette er ting jeg tror Barnevernet kan se som grunn til å kidnappe vårt barn.

Jeg vil høre hva foreldrene i Norge tenker på dette, og hvis du er enig med mine bekymringer, må jeg overtale mannen om å ikke flytte til Norge, fordi dette ikke er et stress og frykt jeg kan leve med. Vi har allerede blitt tvunget fra hverandre i perioder på grunn av Migrasjonsstyret, men hvis politiet kommer og tar barnet vårt, ville det knekke oss.

Jeg må si at du skriver veldig godt norsk til å aldri ha bodd her....

Når det er sagt så tror jeg at det er en stor mulighet for at dere vil få kontakt med barnevernet i Norge, særlig dersom dere planlegger å «isolere dere» og ha «selvhushold». Jeg er selv usikker på hvor bra jeg tenker at et oppvekstmiljø med stor grad av isolasjon og en forelder med mild autisme er for et barn... 

Anonymkode: 34a85...8a0

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er så enkelt at hvis dere er gode oppegående foreldre som setter barnets beste i fokus så løper dere ingen risiko for at barnevernet skal komme og ta barnet ut av hjemmet. I de aller fleste tilfeller det skjer så er det en meget god grunn til å fjerne barnet fra sine biologiske foreldre. Når du ser på norsk barnevern sitt rykte utover våre landegrenser så bygger kritikken på det fakta at Norge har klart strengere regler på hva foreldre kan gjøre mot sine barn, enn f. eks Romania. Jeg tar Romania som et eksempel da det har vært en del media fokus rundt en rumensk familie som opplevde at barnevernet gikk inn og flyttet barna vekk fra sine foreldre. I dette tilfellet forstår nok ikke foreldrene hvorfor norsk barnevern har fjernet barna da det er "lov" å slå/klapse barn i Romania, men i Norge er det strengt forbudt. Det er både straffbart og gir grunn til å fjerne barna fra sine foreldre da foreldrene er en fare for barnets fysiske og psykiske helse, og det er helt korrekt å gjøre tiltak når barn blir utsatt for slik vold fra sine foreldre. At det er lov å slå et barn i Romania spiller ingen rolle når du som rumener bosetter deg i Norge, i Norge må man følge norsk lov. Dette er kun et eksempel på hvorfor mange land er kritiske til norsk barnevern da de ikke tar innover seg at norsk lovgivning på dette området er meget strengt for å ivareta den fysiske og psykiske helsen til barn. Det er også tilfeller hvor barnevernet gjør feil, og det skal alltid være fokus på det og forbedre rutiner innenfor barnevernet, men det er ganske symptomatisk at en stor andel av de som mister sine barn og ikke forstår hvorfor kommer fra et annet land hvor man har større frihet i forhold til å disiplinere sine barn ved fysisk avstraffelse.

Når det kommer til deg og din mann så skal ikke jeg begi meg utpå om det kan bli et problem eller ikke ettersom jeg ikke kjenner deg. Men helt generelt kan det skape noen bekymringer hvis du som mor med mild autisme og en historikk med depresjon (som du mener deg frisk fra) skal ha ansvaret for hjemmeundervisning av dine barn. Jeg forstår hva dere ønsker og bakgrunnen for at dere ønsker det, men noen ganger vil ikke foreldrenes ønsker være til barnets beste, og da kan dere ende i en situasjon hvor barnevernet blir koblet inn. Når det er sagt så er den en lang vei å gå fra at barnevernet blir koblet inn til at dere mister barna deres, og hvis dere i den prosessen viser selvinnsikt og forstår hvorfor deres eventuelle ønsker ikke er til det beste for barnet så løper dere en svært liten risiko for å bli fratatt barna deres. Og helt til slutt, barnevernet kidnapper ikke barn, de tar barn ut av hjem og fra deres foreldre i de tilfellene foreldrene er til fare for barnets fysiske og psykiske helse.

Anonymkode: dc4c5...91b

Nei, så enkelt som du tror og skriver øverst, det er det faktisk ikke.

Anonymkode: 34a85...8a0

[Anonym bruker]

Det jeg leser av innlegget ditt, HI er "jeg, jeg, jeg" og en ganske stor porsjon paranoia, og dessverre redusert selvinnsikt og tanke for det beste for ev. fremtidige barn.

Allerede før du har blitt gravid har du bestemt deg for å nekte å føde på sykehus. Ikke ett eneste ord om hva som ev. er til ditt barns beste. Samme med skole for barna. Du har bestemt deg for å undervise barna hjemme. Ikke ett eneste ord om barnas ev. beste. Med tanke på at du har de diagnosene du har så mener jeg det er et helt uforsvarlig ønske fra din side. Barn trenger å omgås andre, de trenger noen til undervise seg som ikke sliter med slike diagnoser. Din oppgave kan være å hjelpe barn med lekser, men å undervise dem - nei, det vil ikke være til dine barns beste. Og før du er villig til å sette dine barns helse og oppvekst foran egne fikse ideer bør du ikke få barn.

Dere planlegger å flytte til Norge, men du skal ikke jobbe. Har mannen din mulighet til å få en så godt betalt jobb i Norge at han kan fø både deg og ev. barn? Det er riktignok billigere å bo på landet, men det medfører også større kostnader på andre områder. Du skriver at "vi" skal "hjemmeskole" barna - men hvordan skal dere få det til hvis han skal jobbe? Hvordan har dere tenkt å forsørge dere? Som svensk og georgisk har dere vel ingen trygderettigheter i Norge?

Men egentlig tror jeg (heldigvis) at du bare er en som kjeder deg og forsøker deg på litt dårlig trolling for å sverte barnevernet i Norge og for å hisse på deg forumet. Uansett, bli kvitt din egen paranoia og bli litt mer voksen!

Anonymkode: 737ab...a51

[Anonym bruker]

Dere er jo barnevernsmat, og med rette høres det ut som. Hele innlegget baserer seg på hva dere ønsker og hva som er best for dere, ikke et ord om hva som er best for barnet. Det er ikke til barnets beste å isolereres hjemme med paranoide foreldrene med frykt for systemet

Anonymkode: 74b7e...52a

[Anonym bruker]

Det er ingen grunn til at Norge skal importere svenskgeorgiske nutbags, uten at det har noe med barnevern å gjøre.

Dere får sikkert lov å hjemmeskole i Georgia.

Anonymkode: 24454...637

[sug lut]

Ojoj. Gærningbjellene ringer høyt. Ikke få barn, er du grei.

[Anonym bruker]

Vær så snill å ikke få barn! Hele innlegget ditt lukter gærning laaang vei.

Anonymkode: e6ba1...a0b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, så enkelt som du tror og skriver øverst, det er det faktisk ikke.

Anonymkode: 34a85...8a0

Selvfølgelig er det så enkelt! Er man normalt oppegående foreldre som yter god omsorg for sine barn er det så enkelt. 

Anonymkode: dc4c5...91b

[Anonym bruker]

9 timer siden, Evablaum skrev:

Du er svensk? 

Inte sjuk, bara svensk. Eller litt av begge.

Beklager, HI, vanskelig å ta dette helt på alvor. 

Anonymkode: a7bd5...7d6

[Anonym bruker]

13 timer siden, Evablaum skrev:

Du er svensk? 

Hun har jo bedre skriftspråk enn meg som er født her 😳

Anonymkode: c0b88...a19