Ventesorg... det tar knekken på meg

[Anonym bruker]

Og se den personen man har nærmest, bli dårlig, bra, dårlig, bra, dårlig... vite at hun skal dø, men ikke når. Det er helt forferdelig! Hver telefon gir meg panikk, jeg sover dårlig på natta, bare venter på telefon om å komme... hele livet blir satt på vent! Har barn som trenger meg, men jeg klarer knapt å ta vare på meg selv. Det er helt forferdelig!!! 

Måtte bare få det ut en plass...

Anonymkode: f65d5...944

[Anonym bruker]

Uff!! Det er grusomt! Hadde det sånn i vår da vi mistet et kjært familiemedlem. Bare gå å vente på ny beskjed. Jeg fikk panikk hver gang telefonen ringte eller jeg fikk en melding.

Vil gi deg en kjempestor klem ❤️ Ta vare på deg selv og pass på å ha familie rundt deg. Jeg syns iallfall det hjalp litt... 

Anonymkode: 12f0d...3bf

[Anonym bruker]

❤️ Klem til deg ❤️

Anonymkode: d974a...b25

[Anonym bruker]

Takk for klemmer❤️

Anonymkode: f65d5...944

[Anonym bruker]

Sender over en klem jeg også ❤

Det må være helt forferdelig å gå sånn 😥❤  Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Håper du får sovet i natt 😊🌼

Anonymkode: b4980...6f2

[Musemora]

❤️❤️❤️

[Anonym bruker]

Det er fælt. Det er lettere med sorg som har en klar begynnelse, da får man kommet i gang med prosessen. Det er en prosess, uansett hvem man sørger over, den har en utvikling, selv om den kanskje ikke har en klar slutt. Den fader liksom over i noe som er mer til å leve med, det kan være en trøst på sikt.  Hvis det er en forelder, er det liksom livets gang, selv om det kan være overveldende vondt. Det hjelper bare litt at det på mange måter er naturlig. Er det en partner eller et søsken, så er det uansett for tidlig, og det føles urettferdig, også selv om man er godt opp i årene.

 Å vente er vel det verste; man vet hvilken vei det går, at man kommer til å miste noen man så gjerne ville hatt lengre. Det er nesten ikke til å holde ut, og man får dårlig samvittighet fordi man også ønsker å få det overstått. En del av en vil bare videre, komme til det «levelige» nivået, en annen del vil bare være i bunnløs sorg. 

Uansett hva du føler, så er det greit. Ta vare på deg selv, og de du har rundt deg. Ta i mot det andre vil gi deg, dette er noe vi alle må gjennom, det er en del av livet. Gråt, ras, hyl, og ta i mot klemmer, trøst og omsorg, også praktisk hjelp. Har du noe uoppgjort med den som skal dø, se om du kan snakke om det med den døende, hvis ikke, ta kontakt med en terapeut som kan hjelpe deg med det.

Klem!

Anonymkode: c4756...6a5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er fælt. Det er lettere med sorg som har en klar begynnelse, da får man kommet i gang med prosessen. Det er en prosess, uansett hvem man sørger over, den har en utvikling, selv om den kanskje ikke har en klar slutt. Den fader liksom over i noe som er mer til å leve med, det kan være en trøst på sikt.  Hvis det er en forelder, er det liksom livets gang, selv om det kan være overveldende vondt. Det hjelper bare litt at det på mange måter er naturlig. Er det en partner eller et søsken, så er det uansett for tidlig, og det føles urettferdig, også selv om man er godt opp i årene.

 Å vente er vel det verste; man vet hvilken vei det går, at man kommer til å miste noen man så gjerne ville hatt lengre. Det er nesten ikke til å holde ut, og man får dårlig samvittighet fordi man også ønsker å få det overstått. En del av en vil bare videre, komme til det «levelige» nivået, en annen del vil bare være i bunnløs sorg. 

Uansett hva du føler, så er det greit. Ta vare på deg selv, og de du har rundt deg. Ta i mot det andre vil gi deg, dette er noe vi alle må gjennom, det er en del av livet. Gråt, ras, hyl, og ta i mot klemmer, trøst og omsorg, også praktisk hjelp. Har du noe uoppgjort med den som skal dø, se om du kan snakke om det med den døende, hvis ikke, ta kontakt med en terapeut som kan hjelpe deg med det.

Klem!

Anonymkode: c4756...6a5

Tusen takk for gode, og sanne ord. Det er bestemor. Som alltid har vært som en mor for meg. Hun har vært min klippe i livet, den eneste personen som alltid har elsket meg uten å forvente noe tilbake. Nå ligger hun der. Ute av stand til å fungere sånn som hun pleier. Hun kommer ikke lenger kjørende opp i hagen med en kurv jordbær til meg, eller for å kose med ungene. Hun ringer ikke ikke lenger for å høre om vi vil komme til middag på søndag. Hun ringer ikke lenger for å høre om hun kan ta med ungene på tur i kiosken for å kjøpe is. Hun er den eneste, noensinne, som har gjort disse tingene for meg. Hun er den som har stått ved min side i tykt og tynt. Det er hun jeg kunne ringe til når livet raste. Nå er jeg heldig om hun kjenner meg igjen når jeg kommer.... Og jeg kommer jo. Hver dag. Hver bidige dag. Selv om jeg har mange barn, full jobb, stort hus... Og jeg har ingen som kan avlaste meg. Jeg har ingen som kan stå ved min side og si at dette går bra....

Det ble fryktelig trist på morrakvisten, men jeg føler meg så elendig. Har så små barn at jeg kan ikke bare hyle og grine som jeg vil. De trenger meg. De trenger at jeg er sterk. De trenger at jeg er der for dem, sånn som bestemor alltid var der for meg...

Anonymkode: f65d5...944

[Anonym bruker]

De trenger også å få se at det er lov å være lei seg, lov å be andre om hjelp, lov å være et menneske, du er ingen robot. Har du ei venninne,en barnefar, kollega, mor eller far til barnas venner? Bruk nettverket for alt det er verdt, det er lov. Du skal ikke måtte stå helt alene nå. Og må du gråte så gjør du det, barnas oldemor er veldig syk, gråt og fortell dem om henne. ❤️

sender en klem til deg.

Anonymkode: 2be41...51e

[Anonym bruker]

Huff! Jeg føler med deg ❤️ Jeg elsket også min mormor veldig høyt og det var grusomt når hun døde. Håper du har noen du kan klemme på og støtte deg inntil. 

Masse klemmer ❤️❤️❤️

Anonymkode: 8353f...ff6

[Anonym bruker]

Ventesorg er grusomt! Gjennomgikk det i fjor med pappa og det var ikke greit. Ventingen, sitte og se han ble dårligere og dårligere, vite at vi snart mistet han...

Skjønner hva du gjennomgår og skjønner du har det vondt ❤️ 

Sender deg gode tanker og styrke klemmer 💙

Anonymkode: 78fad...f67

[Anonym bruker]

Jeg er samme situasjon som deg. Men hos meg er det pappa. Han har kanskje et år igjen, hvis vi er heldige. 

Det er helt forferdelig å gå slik å vente.

Anonymkode: 26a34...49b

[Anonym bruker]

Takk for støtte og gode ord❤️ Og så leit å høre om pappen din, ...49b. Ta vare på dagene ❤️

Hun har vært syk i halvannet år, men det var først i påsken vi trodde hun skulle dø. Så trodde vi ikke hun levde til over 17.mai, så trodde vi sommeren var tiden... de gangene vi fryktet vi mistet henne var hun alvorlig dårlig. Innlagt, henta med amk, måtte ha pustehjelp, anitibiotika osv. Nå er hun på sykehjem, og ikke vært hjemme i eget hus siden mai. Jeg syns det er så fælt!! Hun får aldri mer komme hjem 😩 har besøkt henne idag, og hun var så forkommen stakkar 💔 

Anonymkode: f65d5...944