Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 13 år. Hun er alltid vært en liten grubler, men den siste tiden i større grad. Tenker det henger litt med alderen. Hun synes visse ting er skummle som f.eks narkotika, liker ikke fulle russ under russefeiring, liker ikke å dra til legen ol. Hun har hatt en fin barndom med to gode foreldre( tenker nå jeg), men dessverre så ble hun utsatt for overgrep av en ukjent mann på en lekeplass da hun var ca 8 år. Hun har ikke fremstått til nå som preget av dette , men har inimellom sagt at hun noen gang tenker på det, men sjeldent. Vi har snakket mye om dette og hun vet at hun kan komme og snakke med oss dersom hun tenker mye på dette.Hun vet også at hun kan gå til noen andre og prate dersom hun skulle trenge det.

Problemet er at etter at vi kom tilbake fra fire ukers ferie så klarer hun ikke å sovne på kvelden. Blir urulig, irritert over å ikke få sove. Første batt fikk hun omsider komme på vårt rom og igår la jeg meg på rommet hennes. Hun sier at hun blir stresset over at hun ikke får sove og at hun begynner å tenke stygge tanker. Når jeg spør hva de stygge tankene er så sier hun at hun er redd at noen skal komme inn i huset og så sier hun at hun også begynner å tenke på det som skjedde på lekeplassen.

Hun har vært i dårlig humør hele ettermiddag og sier at hun gruer seg til å legge seg fordi hun får sikkert ikke sove. 

Har dere noen råd til meg? Er det riktig at jeg sover med henne eller skal hun prøve å finne roen selv. Jeg har sagt at hun må prøve å sovne og hvis hun ligger og tenker stygge tanker og ikke får de vekk så må hun komme til oss. Jeg er selv sliten etter to netter med lite søvn, samtidig som jeg bekymrer meg for at hun har så mye å tenke på som gjør at hun kan bli dårlig psykisk. 

Har dere noen tips til meg .

Anonymkode: 4803b...382

[Anonym bruker]

Sov med henne. Ta en dag av gangen. 

Anonymkode: 26e5d...3e9

[Anonym bruker]

Tror kanskje hun burde gå til psykolog eller noe slikt å få snakket med noen ang overgrepet siden hun har begynt å tenke på det. 

Jeg hadde nok lagt meg i sengen med henne hvis det er det som skal til for å få henne til å føle seg trygg og sovne om kveldene.

Anonymkode: 39f42...8ae

[Anonym bruker]

Jeg ville bedt om en henvisning til BUP for å drøfte tiltak før det blir verre, kanskje samtaler der kan hjelpe. Inntil da ville jeg sovet sammen med henne om hun ønsker det. Legg gjerne en madrass eller lignende inne på hennes rom så du får sovet godt. Eller bytte om på soveplassene så dere kan dele seng. Jeg kan godt forstå at hun føler seg utrygg, så fælt at hun opplevde noe slikt.  

Anonymkode: 4379a...ebc

[Anonym bruker]

Sov med helle eller la henne så på en film mens hun sovner eller noe. Ikke la henne være alene med tankene, for det gjør det hele verre. Vil hun ikke snakke med noen, så ikke tving henne til det. Det kan også gjøre det verre. 

Ta en runde med henne om kvelden. Lås dører, lukk vinduer og forsikre henne på den måten om at huset ikke lar fremmede komme inn. 

Jeg kjenner igjen tankene hennes alt for godt, men kan kun gi råd ut fra hvordan jeg selv opplevde det, ikke fra et generelt perspektiv dessverre. 

Anonymkode: 5d802...2cd

[Anonym bruker]

Kan ikke noen sitte hos henne til hun sovner, ta med deg en bok eller en pc. Tipper dette er rutiner som trengs å sette seg igjen.

Og så leit at noe slikt skjedde med henne.

Anonymkode: aa790...e25

[Anonym bruker]

Stakkars jente. Du skal selvfølgelig sove med henne hvis det er det hun trenger. Har selv en datter på 13 år og de de fortsatt små og trenger foreldrene sine. Spesielt din som har gått igjennom et så stort traume. 

Anonymkode: b30d6...915

[Anonym bruker]

Så godt å kunne lufte tanker her inne. Ja , selfølgelig skal jeg gjøre alt for at hun skal føle seg trygg og ha det bra. Jeg sier til henne ofte at hun må huske på at jeg er der og at hun kan prate med meg om alt. Vi snakket litt istad ifht dette med psykolog og hva det innebærer og da sa hun men mamma jeg liker å snakke med deg😍.

Hun har lagt seg i senga nå alene og det går greit, men vi er enige om at dersom hun ikke har sovnet innen jeg skal legge meg om ca en time så legger jeg meg på rommet hennes. 

Hun sier at det som er verst er at hun er redd dor at hun ikke får sove siden hun ikke har fått sove på to netter. 

Anonymkode: 4803b...382

[Anonym bruker]

For barn er det ikke nødvendigvis samtaleterapi som hjelper. Det oppleves gjerne som å rippe opp i ubehageligheter fra fortida. Se på hva som kan gjøres for å få det godt her og nå, heller enn å debriefe ustanselig.

Anonymkode: 26e5d...3e9

[Anonym bruker]

Nå starter jo skolen igjen. På skolen vår er helsesøster super å snakke med. Datteren min har vært mye i kontakt med henne. Det er jo et lavterskeltilbud som kan oppleves som mindre dramatisk enn å kontakte psykolog. 

For øvrig er vel omsorg og trygghet det viktigste. Vil hun sove noen netter med deg, gjør det jo ingenting. Gjør det du tror er best for datteren din. 

Anonymkode: 2406a...89b

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring med et barn med angst, og jeg ville tatt tak før det har gått for langt. Den blemma har jeg gått i selv. Da er veien tilbake uendelig mye tyngre og angsten/redselen har satt seg dypere. Har dere voksne fått veiledning av BUP når det gjelder overgrepet? Det er jo vel og fint at hun liker å snakke med deg,men det hadde ikke vært så dumt om jenta kunne lære seg noen teknikker/ få verktøy for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det blir feil å si til henne at ekstern hjelp kun er for at hun skal snakke med noen om det vanskelige. 

Anonymkode: 2057c...f3d

[Anonym bruker]

Det kan vel også hende at hun nå har modnet mer, og har et annet syn på dette enn hun hadde når hun var 8 år. Da kunne hun leke det bort på en måte, mens nå forstår hun mer hva dette innebærer, og forstår at dere ikke passer på henne hele tiden, og det er skummelt. 

Har ingen erfaringer selv med dette, men er sikkert lurt å forhøre dere med bup om dette, omså bare for å registrere saken i deres systemer, for å få raskere hjelp hvis det er behov for det.

Anonymkode: c8a5d...e70

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så uvanlig at jenter får en reaksjon på overgrep i forbindelse med puberteten eller rett etter puberteten?

Har selv en søster som opplevde overgrep da hun var 9 år, men reaksjonen kom det året hun ble konfirmert. Det har med egne følelser å gjøre, at gutter blir forelsket i dem og de blir forelsket i gutter. Plutselig skjønner de hva det overgrepet egentlig var...

Søsteren min gikk til samtaler hos en psykolog hver uke en periode. Hun hadde det skikkelig tøft. Men det gikk bra. Hun har nok noen issues i dag også, men nekter å la de styre livet hennes og lever et helt normalt liv med full jobb, mann, to barn og mange venner.

Anonymkode: 209a2...3a1