Vi er skilt, og nå vil han ikke lenger gjøre noe felles

[Anonym bruker]

Møtte en fantastisk mann, som jeg dumpet når jeg skjønte at han hadde et slikt forhold til sin x'kone. 

Nei takk ! Er skilt selv, og det er helt unødvendig med så tett samarbeid at en skal møtes flere ganger i uken og finne på alt mulig sammen. Trives godt med å kun snakke med min x om praktiske ting. Og barna som nå er snart voksne har ikke tatt noen skade av å gjøre det slik. 

Anonymkode: 4d748...9f5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Møtte en fantastisk mann, som jeg dumpet når jeg skjønte at han hadde et slikt forhold til sin x'kone. 

Nei takk ! Er skilt selv, og det er helt unødvendig med så tett samarbeid at en skal møtes flere ganger i uken og finne på alt mulig sammen. Trives godt med å kun snakke med min x om praktiske ting. Og barna som nå er snart voksne har ikke tatt noen skade av å gjøre det slik. 

Anonymkode: 4d748...9f5

Oi, det var vel litt overreaksjon?

HI, høres ut som dere er flinke til å sette barna først. Applaus til dere. 

Må bare spørre, bruddet var rimelig fredelig uten dramatikk, regner da med at dere kun satt igjen med vennskapet. Svar helt ærlig nå, er du 100% sikker på at du ikke (samtidig som du har ungenes behov i fokus) savner/er redd for å miste vennskapet. Det er i så tilfelle veldig forståelig. 

Jeg forstår ikke helt forklaringen din at det gjør det lettere å ta opp ting, større ting. Hva slags ting er det snakk om? Diskuterer dere som foreldre saker som vedrører barna foran barna? Det høres merkelig ut å gjøre dette. Du sier jo han kommer for å spise og være med barna så da regner jeg med barna er tilstede hele tiden. 

Jeg forstår han ikke vil leke familie på fast basis lengre. Det betyr likevel ikke at han aldri vil komme innom og spise middag mer. 

Hva med å si at han er hjertelig velkommen på impuls, og at du håper han kan være tilgjengelig for å komme innom om noe oppstår. Siden han har holdt på med dette i to år så tror jeg neppe han vil slå hånden av deg ved forespørsel om å komme innom. 

Hva som er årsaken til dette kan man spekulere i, han er vel bare ferdig. Det har vært en overgang for barna OG deg og han, nå er han bare klar for å gå videre. Selvsagt setter man barnas behov først, men man må selvsagt ta hensyn til seg selv også. Han er slettes ingen dårlig far selvom han nå sier at det er nok. 

 

Anonymkode: 43686...a97

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Oi, det var vel litt overreaksjon?

HI, høres ut som dere er flinke til å sette barna først. Applaus til dere. 

Må bare spørre, bruddet var rimelig fredelig uten dramatikk, regner da med at dere kun satt igjen med vennskapet. Svar helt ærlig nå, er du 100% sikker på at du ikke (samtidig som du har ungenes behov i fokus) savner/er redd for å miste vennskapet. Det er i så tilfelle veldig forståelig. 

Jeg forstår ikke helt forklaringen din at det gjør det lettere å ta opp ting, større ting. Hva slags ting er det snakk om? Diskuterer dere som foreldre saker som vedrører barna foran barna? Det høres merkelig ut å gjøre dette. Du sier jo han kommer for å spise og være med barna så da regner jeg med barna er tilstede hele tiden. 

Jeg forstår han ikke vil leke familie på fast basis lengre. Det betyr likevel ikke at han aldri vil komme innom og spise middag mer. 

Hva med å si at han er hjertelig velkommen på impuls, og at du håper han kan være tilgjengelig for å komme innom om noe oppstår. Siden han har holdt på med dette i to år så tror jeg neppe han vil slå hånden av deg ved forespørsel om å komme innom. 

Hva som er årsaken til dette kan man spekulere i, han er vel bare ferdig. Det har vært en overgang for barna OG deg og han, nå er han bare klar for å gå videre. Selvsagt setter man barnas behov først, men man må selvsagt ta hensyn til seg selv også. Han er slettes ingen dårlig far selvom han nå sier at det er nok. 

 

Anonymkode: 43686...a97

Takk for fint svar. Jeg er helt klart redd for å miste vennskapet vårt, siden jeg tror det er viktig å ha i årene fremover når ungene blir tenåringer og det nok skal takles mange utfordringer underveis. For min egen del har jeg ikke behov for hans vennskap, han er en ekstremt lite givende person og har såret meg mer enn nok allerede. 

Jeg mener på ingen måte han er en dårligere far fordi han ikke lenger vil holde fast i middager osv. Når det gjelder det å ta opp ting, så er det mye vi ikke har snakket om foran barna, de har gjerne sett en film i stua mens vi har snakket sammen på kjøkkenet før middag, tatt et glass vin og pratet om store og små ting i ungenes liv; nye lærere, konflikter med venner, pubertet osv. Jeg har tenkt at den kontakten er veldig viktig, men jeg har kanskje tatt feil, siden ingen ser ut til å være enig med meg. Det er ikke ment selvmedlidende, bare helt ærlig - kanskje det rett og slett ikke er nødvendig. Jeg har nok tenkt at det er mest for hans skyld, siden han ser barna mindre enn meg. 

Det har vært veldig interessant å se alle svarene, og også å merke hvor lite folk liker at man omgås jevnlig etter en skilsmisse. Jeg kan godt se at det har vært mye, ingen tvil om det. Jeg var bare så sikker på at vi kunne finne vår egen måte å gjøre ting på, men det har nok vært litt naivt. 

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

9 timer siden, amandine skrev:

Her er hva jeg tenker, og jeg håper ikke du mener jeg har svart deg hardt tidligere, det har ikke vært min mening.  Hatten av for folk som ved en skilsmisse klarer å sette barna først og fungere sammen som foreldre uten å være ektefeller. 

Jeg tenker altså som så fra egen erfaring,  at i de forholdene ( ikke ekteskapet,  heldigvis)  hvor jeg har strukket meg for langt for ikke å " rock the boat" har jeg endt opp nesten med avsmak for den situasjonen jeg har vært på et vis tvunget inn i. Derfor har jeg kanskje hatt behov for å lage større avstand enn hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært mer fristilt tidligere? Skjønner du hva jeg mener? 

Jeg klarer ikke gi deg klarere eksempler uten å bli mer personlig enn jeg vil på et forum..

Forstår godt hva du mener, og det er en viktig ting å huske på, at man blir ekstra motvillig hvis man føler seg presset. Kanskje har det vært vanskelig for ham å si det han nå har gjort til  meg; når jeg hele tiden sier "for barnas skyld" er det jo ikke så lett å argumententere mot. Jeg har ingen problemer med å slippe ham for min egen del, jeg trodde bare oppriktig at det vi gjorde var viktig for barna. Men det finnes jo andre måter å ha kontakt på, jeg begynner å innse det.

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

At dere gjorde det i starten, OK. Men nå er det gått to år. Dere kan fint kommunisere om barna per tlf eller på trappen ved henting og levering. Er det du som har behov for å leke familie, eller ungene?  Jeg tror dere forsterker håpet i barna om at dere skal bli sammen. Dessuten er det nå en part som ikke er kommertabel med det lenger å det må du respektere. Tydeligvis er han flink med ungene ellers, så at dere ikke spiser middag bør gå fint. Helt ærlig tror jeg han har møtt en annen og det føles unaturlig å dele alle disse stundene med deg. Har hørt at foreldre feirer bursdager ol sammen etter skilsmisse, men ikke spiser middag 2 ganger i uken to år etterpå. Når det er sagt, respekter hans ønske å fortsett som gode venner, bare uten middager.

Anonymkode: bea52...6fc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det har vært veldig interessant å se alle svarene, og også å merke hvor lite folk liker at man omgås jevnlig etter en skilsmisse. 

"Hvor lite folk liker at man omgås"? Altså, ingen her verken liker eller misliker at DU omgås din  eks, selv om veldig få her ville ha gjort det samme. Men mange prøver å realitetsorientere deg, ved å fortelle at 90% av folk som skiller seg faktisk ønsker at skilsmissen skal være et brudd med noe de ikke lenger trives med. Hvis de ønsket daglig kontakt og jevnlig skravlis over et glass vin mens ungene ser tv, ville de sikkert ikke ha skilt seg. Høres ut som om du og eksen har hatt MYE mer par-tid og familietid de siste to åra enn de fleste turnusarbeidende ektepar...

Anonymkode: 2911e...efb

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldukumentert at skilsmissebarn sliter senere i livet. 

Anonymkode: b13e2...b06

Men da er det jo bare å gifte seg igjen, da. I stedet for å stille seg i en mellomposisjon.

Anonymkode: 2911e...efb

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor tonen er så aggressiv i noen av svarene? Jeg sier jo at jeg har til meg det dere sier og forstår mye av det

Hvor ser du en "aggressiv tone" hen? 

Anonymkode: 2911e...efb

[Anonym bruker]

Jeg tror du gjør dette like mye for din egen del. Jeg kan godt forstår at han ikke vil binde seg så mye, og så lenge etter at dere skilte dere, han må få leve sitt liv. Jeg tenker også at han burde hatt de mer enn det han har pr i dag. Nettopp for at barna og han skal ha et tett bånd. Han må finne sin vei uten å "henge" med eksen flere ganger i uken. 

Anonymkode: 17d98...bcf

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ser du en "aggressiv tone" hen? 

Anonymkode: 2911e...efb

Det er nå noen som svarer litt skarpt da. 

Skjønner at hi reagerer. 

Anonymkode: 43686...a97

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Hvor lite folk liker at man omgås"? Altså, ingen her verken liker eller misliker at DU omgås din  eks, selv om veldig få her ville ha gjort det samme. Men mange prøver å realitetsorientere deg, ved å fortelle at 90% av folk som skiller seg faktisk ønsker at skilsmissen skal være et brudd med noe de ikke lenger trives med. Hvis de ønsket daglig kontakt og jevnlig skravlis over et glass vin mens ungene ser tv, ville de sikkert ikke ha skilt seg. Høres ut som om du og eksen har hatt MYE mer par-tid og familietid de siste to åra enn de fleste turnusarbeidende ektepar...

Anonymkode: 2911e...efb

Haha, good point. For meg har nå det viktigste vært å få lov til å legge meg alene, håndtere økonomien selv og ikke måtte forholde meg til en mann som ikke er det minste glad i meg. Å møtes et par ganger i uka har ikke kunnet sammenlignes med å være gift i mine øyne, altså, men jeg skjønner jo at folk ser det forskellig.

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du gjør dette like mye for din egen del. Jeg kan godt forstår at han ikke vil binde seg så mye, og så lenge etter at dere skilte dere, han må få leve sitt liv. Jeg tenker også at han burde hatt de mer enn det han har pr i dag. Nettopp for at barna og han skal ha et tett bånd. Han må finne sin vei uten å "henge" med eksen flere ganger i uken. 

Anonymkode: 17d98...bcf

Han ønsker ikke å ha barna mer, vår nåværende ordning var hans forslag (og noe jeg ble uendelig glad for, det skal sies, så jeg (og barna) slapp 50/50). Men jo, jeg ser absolutt poenget med å komme videre med livet. Det har kanskje vært enkelt for meg å møtes på den måten fordi jeg er så helt ferdig med ham, og derfor bare omgås ham som en hvilken som helst venn. Jeg skal selvfølgelig respektere hans ønske om mindre tid sammen, hadde bare behov for å lufte noen tanker. Har hatt veldig godt av å se at andre ikke ser det som en tragedie for barna våre at fellesmiddagene opphører:)

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har garantert møtt en sjalu dame som ikke tåler deg i hans liv. 

Anonymkode: a53e4...483

Det er ganske stor forskjell på å ikke ville ha henne i livet og å akseptere to middager i uka altså....

Det er helt feil som hi skriver i overskriften " han vil ingenting felles lenger", for det kan da godt hende han synes det er greit med skoleavslutninger, bursdager, fotballkamper osv selv om han ikke lenger ønsker to middager i uka.

De aller fleste skilte jeg vet om er venner, og fungerer helt fint sammen i barnas barneselskaper, på skoleavslutninger, kan slå av en prat ved fotballbanen og levering og henting, ringe hverandre osv, men de spiser ikke middag sammen flere ganger i uka.

Anonymkode: f1215...3c3

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ser du en "aggressiv tone" hen? 

Anonymkode: 2911e...efb

Tja, aggressiv var kanskje ikke det riktige ordet, syntes bare noen var veldig kontante og litt krasse. Men det er jo lov, det:) 

HI (husket det! Yey!)

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tja, aggressiv var kanskje ikke det riktige ordet, syntes bare noen var veldig kontante og litt krasse. Men det er jo lov, det:) 

HI (husket det! Yey!)

Anonymkode: ae608...a08

Kontant er nok riktig. Og det tror jeg har litt sammenheng med at trådtittelen antyder at han faktisk ikke vil NOE felles lenger. Da framstår utdypingen (han vil ikke ha to ukentlige middager lenger) som litt urimelig. 

Anonymkode: 2911e...efb

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kontant er nok riktig. Og det tror jeg har litt sammenheng med at trådtittelen antyder at han faktisk ikke vil NOE felles lenger. Da framstår utdypingen (han vil ikke ha to ukentlige middager lenger) som litt urimelig. 

Anonymkode: 2911e...efb

Det skjønner jeg godt. Og ja, jeg håper da virkelig bursdager, skolearrangementer osv. kan fortsette som før. 

Anonymkode: ae608...a08

[Anonym bruker]

Jeg ville kanskje foreslått en (midtuke)middag i mnd. som et greit kompromiss. Jeg ser også verdien i å bevare et slags vennskap med eksen der det er mulig. Hos oss var kommunikasjon et stort problem i forholdet, ironisk nok snakker vi mer sammen nå som det er slutt enn vi gjorde da vi var sammen (kjenner at det egentlig er litt bittert, selv om problemet lå hos begge), for det meste på telefon. Det fungerer helt fint det, man må ikke være i samme rom for å snakke sammen. 

Vi feirer fortsatt julaften og 17. mai sammen, og frem til i fjor dro vi på ferie sammen en uke om sommeren. Egentlig ikke som en fast plan det ble bare slik. Den syntes jeg det var på tide å avvikle i år; håper jo at han skal finne seg en grei dame etter hvert som garantert ikke vil synes det er så kult med en kjæreste som ferierer med ekskona. Ungene stilte ingen spørsmål om hvorfor pappa ikke skulle være med på ferie i år selv om de synes det er stas å ha ham med. Mest fordi da har de en voksen hver, det er noen års aldersforskjell på dem. Det var vel hovedgrunnen til at vi fortsatte å feriere sammen også, det var kjekt å være to voksne da ungene var mindre. Vi kan fortsatt invitere hverandre med om det skjer noe spesielt, men begge sier vel sjeldnere og sjeldnere ja (det er tre år siden bruddet).

Anonymkode: f9b89...40c

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville kanskje foreslått en (midtuke)middag i mnd. som et greit kompromiss. Jeg ser også verdien i å bevare et slags vennskap med eksen der det er mulig. Hos oss var kommunikasjon et stort problem i forholdet, ironisk nok snakker vi mer sammen nå som det er slutt enn vi gjorde da vi var sammen (kjenner at det egentlig er litt bittert, selv om problemet lå hos begge), for det meste på telefon. Det fungerer helt fint det, man må ikke være i samme rom for å snakke sammen. 

Vi feirer fortsatt julaften og 17. mai sammen, og frem til i fjor dro vi på ferie sammen en uke om sommeren. Egentlig ikke som en fast plan det ble bare slik. Den syntes jeg det var på tide å avvikle i år; håper jo at han skal finne seg en grei dame etter hvert som garantert ikke vil synes det er så kult med en kjæreste som ferierer med ekskona. Ungene stilte ingen spørsmål om hvorfor pappa ikke skulle være med på ferie i år selv om de synes det er stas å ha ham med. Mest fordi da har de en voksen hver, det er noen års aldersforskjell på dem. Det var vel hovedgrunnen til at vi fortsatte å feriere sammen også, det var kjekt å være to voksne da ungene var mindre. Vi kan fortsatt invitere hverandre med om det skjer noe spesielt, men begge sier vel sjeldnere og sjeldnere ja (det er tre år siden bruddet).

Anonymkode: f9b89...40c

Takk for svar. Det høres ut som om dere har taklet skilsmissen veldig bra. Jeg er imponert over at ungene deres ikke ble lei seg over at feriene opphørte, det tar jeg til meg med tanke på middagene. Kanskje jeg lager en stor sak ut av ingenting her. 

HI 

Anonymkode: ae608...a08

[Leeloo76]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Det høres ut som om dere har taklet skilsmissen veldig bra. Jeg er imponert over at ungene deres ikke ble lei seg over at feriene opphørte, det tar jeg til meg med tanke på middagene. Kanskje jeg lager en stor sak ut av ingenting her. 

HI 

Anonymkode: ae608...a08

Kanskje fordi vi ikke gjorde en stor greie ut av av det i utgangspunktet, far ble invitert og så ble han med om det passet slik.  I tillegg har de mange venner med skilte foreldre så de vet at det er like vanlig å ikke feriere sammen. Den yngste kan fortsatt si at hun skulle ønske vi bodde sammen alle sammen selv om hun var såpass liten da vi gikk fra hverandre at hun ikke husker at vi bodde i samme hus. Det kommer nok mer av at hun kjenner på savnet av den ene eller andre, og at hun synes det er slitsomt å flytte i mellom (naturlig nok). Vi bor relativt nær hverandre og hun har ikke annet enn skolesekken med seg frem og tilbake, men sammenlignet med å ha foreldrene i samme hus blir det jo aldri optimalt, man kan bare gjøre det beste ut av det.

 

[Anonym bruker]

Det er noe med å gå videre etter hvert..

Jeg har hatt et veldig tett opplegg med eksen etter vårt brudd for to år  siden. Dette fordi han var ganske inkompetent på barn og opplegg, så ble en gradvis utfasing. Men ingen av oss kommer egentlig videre, mannen ønsker at vi skal bli sammen igjen (selv om han sier han ikke ønsker det da han vet at jeg ikke vil) og det er nok litt forvirrende for ungene at vi tilbringer så mye tid sammen når vi ikke er kjærester. Tror det har vært viktig for ungene at det har vært sånn, og det har ført til at de nå kan ha et bedre forhold til faren. Men det har vært utrolig slitsomt for meg. Er så lei av og alltid forholde meg til eksen, hans timeplan osv. Så nå er det nok. En overgangsfase på to år for holde. Skjønner eksen din veldig godt og tenker ungene skjønner at dere faser ut fellestid fremover.

Anonymkode: 84686...77c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Det høres ut som om dere har taklet skilsmissen veldig bra. Jeg er imponert over at ungene deres ikke ble lei seg over at feriene opphørte, det tar jeg til meg med tanke på middagene. Kanskje jeg lager en stor sak ut av ingenting her. 

HI 

Anonymkode: ae608...a08

Hvordan ting blir lagt frem for barn er utrolig viktig, de formes av oss, og ser de din sorg over at en fase er over vil de automatisk også sørge.

Så tenkt deg godt om her, vær helt naturlig, ikke blås opp ting så de betyr mer enn de trenger.

Barna vil selvfølgelig ikke miste sin far, de vil være annenhver gang hos deg og han på fredagene, og om de bor hos deg i ukedagene bør de få tilbud om å spise middag hos han en dag i uken eller bare ringe når de har lyst og komme når det passer. Du trenger ikke være med lenger, de kan være sammen med pappa uten deg.

 

Anonymkode: f1215...3c3

[Anonym bruker]

skjønner han godt, han må få lov til og gå videre

Anonymkode: 43121...a9d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men da er det jo bare å gifte seg igjen, da. I stedet for å stille seg i en mellomposisjon.

Anonymkode: 2911e...efb

Og det tror du hjelper barna? 

Anonymkode: b13e2...b06

[graa]

Er det så rart da. Dere er tross alt skilt.

Endret 15. august 2018 av graa

[Anonym bruker]

Ungdommen skal ofte ha gjort alt på en gang.

Anonymkode: c4610...700