Anonym bruker Skrevet 13. august 2018 #1 Del Skrevet 13. august 2018 Jeg vet ikke lenger om jeg orker å bli i forholdet jeg er i. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg gått. Jeg liker ikke lenger den personen jeg er når jeg er sammen med mannen. Jeg blir sur og grinete og irriterer meg over så mye ved han. Når han tar på meg synes jeg det er ekkelt, så jeg unngår nærkontakt med han. Jeg vet det er drepen for forholdet, men jeg tror at årsaken til avvisningen bunner i at jeg først ikke følte meg elsket, så sluttet jeg å elske han. Når visste dere at forholdet var over? Og tror dere det er håp når det er gått så langt? Jeg har prøvd å endre tankene mine i flere år allerede, fordi jeg ikke orker tanken på å ikke se barna mine hver dag. Men vet ikke om jeg orker dette lenger😢 Anonymkode: 55858...cd2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 13. august 2018 #2 Del Skrevet 13. august 2018 Hvor gamle er barna, da? Det høres uansett ikke sunt ut å leve i et forhold som bare oppleves negativt. Anonymkode: 350e8...575 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 13. august 2018 #3 Del Skrevet 13. august 2018 19 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet ikke lenger om jeg orker å bli i forholdet jeg er i. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg gått. Jeg liker ikke lenger den personen jeg er når jeg er sammen med mannen. Jeg blir sur og grinete og irriterer meg over så mye ved han. Når han tar på meg synes jeg det er ekkelt, så jeg unngår nærkontakt med han. Jeg vet det er drepen for forholdet, men jeg tror at årsaken til avvisningen bunner i at jeg først ikke følte meg elsket, så sluttet jeg å elske han. Når visste dere at forholdet var over? Og tror dere det er håp når det er gått så langt? Jeg har prøvd å endre tankene mine i flere år allerede, fordi jeg ikke orker tanken på å ikke se barna mine hver dag. Men vet ikke om jeg orker dette lenger😢 Anonymkode: 55858...cd2 Dette kunne jeg skrevet.. Anonymkode: 1b2ae...56f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 13. august 2018 #4 Del Skrevet 13. august 2018 Tenker jo at barna senser at du ikke blir den beste utgaven av deg selv når du og mannen er sammen, så ville nesten ha gått for barnas skyld. Er jo ikke bra at det er slik de tenker et forhold skal være, dere er jo rollemoddellene. Det er viktigre at de ikke ser dette destruktive forholdet hver dag enn at dere ser hverandre hver dag. Da får det heller være skikleig bra når dere er sammen. Anonymkode: 3a8ed...1d8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 13. august 2018 #5 Del Skrevet 13. august 2018 35 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor gamle er barna, da? Det høres uansett ikke sunt ut å leve i et forhold som bare oppleves negativt. Anonymkode: 350e8...575 De er 10 og 12 Anonymkode: 55858...cd2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gladmor30 Skrevet 13. august 2018 #6 Del Skrevet 13. august 2018 Akkurat sånn har jeg det også. Føler også at jeg har manglet bekreftelse så lenge nå at jeg til slutt har sluttet å elske han, dessverre. Vi skal til fvk neste uke.. men alt inni meg skriker etter å flytte ut. Men så er d barna ja, som jeg helst vil være sammen med hver dag. Uff d er slitsomt. god klem til deg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. august 2018 #7 Del Skrevet 14. august 2018 14 timer siden, Anonym bruker skrev: De er 10 og 12 Anonymkode: 55858...cd2 Da skal du gå NÅ. Da har du fortsatt sjansen til å opprettholde en ok relasjon med dem videre, få i stand et godt samarbeid og samvær med begge foreldre osv, og dere har litt ro på dere før den verste ungdomsskoletrassen begynner. Å oppleve skilsmisse i 14-årsalderen er mye verre. Få fingeren ut. Anonymkode: 350e8...575 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. august 2018 #8 Del Skrevet 14. august 2018 Jeg gikk. Mekling i ettermiddag. Anonymkode: 8f3f8...d38 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. august 2018 #9 Del Skrevet 14. august 2018 29 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg gikk. Mekling i ettermiddag. Anonymkode: 8f3f8...d38 Hvordan tok mannen det? Kom det som en overraskelse på han, eller var han forberedt? Hvor lang ventetid er det for å få mekling? Anonymkode: c11a8...65d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. august 2018 #10 Del Skrevet 14. august 2018 Jeg hadde det likt, og gikk til slutt for to år siden. Det beste valget noensinne fordi jeg slipper sinnet og irritasjonen. Straks vi møtes pga barnet merker jeg det bobler av irritasjon i meg, så det forsvinner visst aldri, men så sjelden jeg trenger ånse ham så går det bra 😀 Anonymkode: f05d4...9d8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. august 2018 #11 Del Skrevet 14. august 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvordan tok mannen det? Kom det som en overraskelse på han, eller var han forberedt? Hvor lang ventetid er det for å få mekling? Anonymkode: c11a8...65d Han trodde nok aldri jeg kom til å gå. Overrasket, men tilsynelatende fattet. Bestilte time 6/8, fikk time i dag. Middels stor by. Anonymkode: 8f3f8...d38 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gladmor30 Skrevet 14. august 2018 #12 Del Skrevet 14. august 2018 Ønsker veldig mye å høre fra deg etterpå, hvordan d går underveis. Hvis du orker. Hadde blitt veldig glad her eller pm. Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 15. august 2018 #13 Del Skrevet 15. august 2018 herregud, skjønner ikke folk må skrive om dette på nett, gå hvis du vil, bli hvis du vil.. og en ting til du eier ikke barna dine Anonymkode: 52358...a2b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 15. august 2018 #14 Del Skrevet 15. august 2018 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: herregud, skjønner ikke folk må skrive om dette på nett, gå hvis du vil, bli hvis du vil.. og en ting til du eier ikke barna dine Anonymkode: 52358...a2b Du har ingen forståelse for at dette er en fordømt vanskelig avgjørelse, og at det kan være greit å høre andres erfaringer? Anonymkode: c11a8...65d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå