Forholdet etter å ha fått baby

[Anonym bruker]

Skjønner av det jeg leser at det er tøft for forholdet å få barn. Man er i en unntakstilstand og små babyer og småbarn krever sitt av energi og fokus. Men, hvordan kan man skille mellom det som er normalt og det som er varselstrekant?

Er mye lei meg om dagen, for synes det blir krangling av absolutt alt! Mannen min sin stolthet kommer før alt, føles det som. Han sutrer mye over at hun gråter og han blir veldig fort sint og hissig også foran henne. Han kommuniserer også ingenting og kan plutselig bare gå avgårde i sinne. Synes det eskalerer så sinnsykt fort! Her forleden ble han sint fordi jeg mente at en av oss kunne vente ved vogna mens den andre kjøpte is, fordi det var en sandstrand på ca 50 meter i mellom der vi ikke klarte å trille vognen. Han ble kjempesint fordi jeg ikke hadde lyst til å bære vognen og gikk sint avgårde med vogna. Jeg fulgte etter og sa at jeg helst ville ta vogna når han var så sint, og da dyttet han meg fysisk vekk fra vognen. Masse folk på stranden. Jeg ble faltisk litt engstelig. Han har aldri vært fysisk før.

Tenker mye på dette og bekymrer meg

mye. Føler det blir diskusjoner hele tiden og krangling foran jenta vår. Synes ikke det er greit. Uff, dette ble langt innlegg! Dersom du har holdt ut til nå, hva tenker du? Er dette en fase vi må gjennom? Hvordan kan vi komme oss ut av dette? Er det håp?

Anonymkode: 346ff...c75

[Anonym bruker]

Det er ikke en fase. Det er noe der må få ordnet opp i.

Ring fvk og be om hjelp. De har sett det før og kan hjelpe dere til å få snakket sammen og finne ut av ting. Ting kommer ikke magisk til å fikse seg selv og bli godt igjen uten at dere jobber for det.

Klem. Lykke til.

Anonymkode: 6a015...a06

[Anonym bruker]

At han blir sint når han blir frustrert er et problem han har, og et problem han må ordne opp i. 

Det er helt normalt å bli litt frustrert av og til, men å la det få utløp i sinne foran barna er ikke normalt altså.

Ta det opp på helsestasjonen, det finnes kurs å gå på, man kan ha samtaler på familiekontoret osv, det finnes flere tilbud man kan benytte seg av.

Ting blir ikke bra av seg selv, man må være villig til å jobbe for det. Å bare vente og håpe det går over hjelper ikke....

Anonymkode: 0f754...d81