Konfrontere mor som ikke virker å bry seg om nytt barnebarn?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 36 med andremann. Mine foreldre bor en flytur unna. Pga risiko for en ny prematur fødsel har jeg blitt anbefalt å ikke fly, så sist vi så mine foreldre var i påska.

Etter ordinær ultralyd har de kanskje spurt om graviditet en gang. Jeg vet ikke om de helt vet termindatoen. 

Jeg har for lengst avskrevet mine foreldre som nær familie, men kjenner nå at jeg begynner å bli litt forbanna her. Selv de mest perifere kolleger har vist mer interesse, og omsorg for risikosvangerskap (som heldigvis ser ut til å gå bra!).

Så nå lurer jeg på om jeg skal ta opp at jeg synes det er veldig rart at de ikke virker interessert i sitt nye barnebarn. Tror ikke jeg orker å ta opp at det er faktisk litt sårende at de ikke har spurt et eneste spørsmål om min helse. De vet ikke at jeg er sykemeldt nå  engang..

Hører med til historien at de heller ikke spør noe særlig om førstemann. Mest oppmerksomhet får vi via sosiale medier.. 

Noen tanker?

 

Anonymkode: 989e6...72b

[Anonym bruker]

Konfrontere dem? Hva i alle dager tror du at du oppnår med det? Du oppnår krig, kritikk og krangling. Ikke noe mer. 

Frustrasjonen din bør du få utløp for et annet sted. 

Å endre på andre som ikke ønsker det selv er umulig. Du kan ringe dem og fortelle at du gjerne ønsker et tett forhold mellom besteforeldre og barnebarn og høre hva de tenker og hvordan de evt ser for seg å få til dette. Utover det er det lite du bør gjøre. 

Du må senke forventningene dine. Beklager å si det, men løsningen ligger hos deg, ikke dem. Det er helt sikkert ikke det du ønsker, men fortsett heller å innby til kontakt samtidig som du dropper alle forventninger. 

Anonymkode: 68b5e...7a5

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Konfrontere dem? Hva i alle dager tror du at du oppnår med det? Du oppnår krig, kritikk og krangling. Ikke noe mer. 

Frustrasjonen din bør du få utløp for et annet sted. 

Å endre på andre som ikke ønsker det selv er umulig. Du kan ringe dem og fortelle at du gjerne ønsker et tett forhold mellom besteforeldre og barnebarn og høre hva de tenker og hvordan de evt ser for seg å få til dette. Utover det er det lite du bør gjøre. 

Du må senke forventningene dine. Beklager å si det, men løsningen ligger hos deg, ikke dem. Det er helt sikkert ikke det du ønsker, men fortsett heller å innby til kontakt samtidig som du dropper alle forventninger. 

Anonymkode: 68b5e...7a5

Det jeg ønsker er nok at de kunne oppføre seg mer normalt... Vise minimal interesse for meg og mitt.

Men jeg tror ikke de kan endres nei. Har i grunnen hatt et rimelig avklart forhold til det, men merker nå i graviditeten en ny sårhet for deres manglende interesse.

Kjenner også at jeg er lei av at den eneste måten de får info om sønnen min er at jeg sender bilder som de svarer med smilefjes. Det er alltid jeg som ringer dem. Med to barn vil vi neppe kunne reise like mye til dem,  og de kommer aldri hit.

Uff. Det er så trist at mine barn antakelig ikke vil få noe nært forhold, eller forhold i det hele tatt?, med mine foreldre. 

Jeg er veldig takknemlig og glad for svigers! Kontrasten er enorm.

 

Anonymkode: 989e6...72b

[Anonym bruker]

Du kan ikke konfrontere deg frem til engasjement, det må komme naturlig.

Du ønsker jo ikke at besteforeldrene skal ta kontakt og stille spørsmål fordi du har bedt dem om det, du ønsker at de skal være oppriktig interresert, og det er de ikke....

 

Anonymkode: 035fd...c5b

[Anonym bruker]

Du kan ta det opp at du er såret. De bryr seg neppe noe mer. Forstår det er sårt, men bryr de seg ikke så gjør de ikke det. En konfrontasjon hjelper kanskje for deg der og da, men på sikt blir du bare enda mer skuffet fordi konfrontasjonen ikke hjalp. 

Anonymkode: 46bee...20d

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Du kan ikke konfrontere deg frem til engasjement, det må komme naturlig.

Du ønsker jo ikke at besteforeldrene skal ta kontakt og stille spørsmål fordi du har bedt dem om det, du ønsker at de skal være oppriktig interresert, og det er de ikke....

 

Anonymkode: 035fd...c5b

Nei, det har du nok rett i.

Tror behovet mitt handler litt om selvhevdelse. Både for min del og for mine snart 2 barn. Synes de kunne visst at dette føles veldig ugreit. Og uvanlig..

Men det er antakelig ikke det beste tidspunktet for dette nei..  Vil tro at resultatet blir minimalt med kontakt 

Anonymkode: 989e6...72b

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det har du nok rett i.

Tror behovet mitt handler litt om selvhevdelse. Både for min del og for mine snart 2 barn. Synes de kunne visst at dette føles veldig ugreit. Og uvanlig..

Men det er antakelig ikke det beste tidspunktet for dette nei..  Vil tro at resultatet blir minimalt med kontakt 

Anonymkode: 989e6...72b

Men du kan jo godt fortelle dem det, men det bør ha en annen innpakking, ikke som en konfrontasjon. 

Du kan ha en samtale der du gir uttrykk for dine opplevelser, uten å bebreide. F.eks: «jeg har alltid ønsket meg god kontakt mellom besteforeldre og barnebarn, men føler ikke vi har fått til det. Hva tenker du/dere?» eller «Hvor ofte ønsker dere å møte barnebarna? Jeg skulle ønske vi kunne møtes ved alle ferier og høytider, men vi har ikke mulighet til å reise til dere så ofte, derfor lurer jeg på hva dere mener»

Hvis du vil ta opp temaet så tenk gjennom hvordan du skal utrykke deg på forhånd og hva du tror de vil svare (og hva du sier da). Dersom du klarer det kan det bli en ålreit samtale. Men husk å ikke bebreide og dømme dem. 

Anonymkode: 68b5e...7a5

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hatt behov for å vite HVORFOR. Hvorfor er de ikke interessert? Og det kan du godt spørre dem om synes jeg.

Har de alltid vært slik? Kan det være noe annet som ligger bak? For eksempel bitterhet over at du har flyttet langt fra barndomshjemmet?

Anonymkode: 85a69...116

[Anonym bruker]

Du er vel egentlig mest såret fordi de ikke spør om deg nå når du er gravid, ikke det ufødte barnebarnet. Så skal du spørre er det kanskje heller det du bør ta opp. Men du skriver at du har vent deg til det og at det da har vært slik i mange år, så kanskje er det ikke så mye engasjement å hente. Noen ganger er det dessverre slik 😕 

Anonymkode: 96e36...455

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hatt behov for å vite HVORFOR. Hvorfor er de ikke interessert? Og det kan du godt spørre dem om synes jeg.

Har de alltid vært slik? Kan det være noe annet som ligger bak? For eksempel bitterhet over at du har flyttet langt fra barndomshjemmet?

Anonymkode: 85a69...116

Du er nok inne på noe. Det er vanskelig å forstå at de kan gå ukesvis uten å kontakte meg. En periode etter at sønnen min ble født var de mer "på", men nå som han er 3 er det lite engasjement.

Mulig de er litt skuffet over flytting. Samtidig som vi aldri har hatt et nært forhold. Barndommen min var ganske ensom synes jeg.

23 minutes ago, Anonym bruker said:

Du er vel egentlig mest såret fordi de ikke spør om deg nå når du er gravid, ikke det ufødte barnebarnet. Så skal du spørre er det kanskje heller det du bør ta opp. Men du skriver at du har vent deg til det og at det da har vært slik i mange år, så kanskje er det ikke så mye engasjement å hente. Noen ganger er det dessverre slik 😕 

Anonymkode: 96e36...455

Det er nok en salig blanding. Ser en fremtid hvor mine barn i prinsippet har to besteforeldre. Men svigers er topp, så slik er de jo heldige.

Graviditet gjør meg nok mer hudløs enn jeg trodde. 

Anonymkode: 989e6...72b

[aanonym]

Folk er forskjellig. Det gjelder også besteforeldre. Min mor er død, og min far har opp gjennom årene vist minimal interesse for meg og mine to barn. Det er litt sårt, hadde gjerne ønsket en mer tilstedeværende far/bestefar. Det er imidlertid ingen verdens ting å gjøre med det, annet enn å skrive det på kontoen for ting som ikke er som man helst skulle ønske. 

[Anonym bruker]

Drar opp denne etter en kjip samtale med moren min i dag.

Etter å ha snakket om en arvesak jeg hjelper dem med, spurte hun om sønnen min. Så jeg fortalte litt om hva han har gjort i ferien, og at han snakker mye om å få en lillebror. Hun sier hun håper den ikke blir født prematurt, noe jeg sier meg enig i og sier at om den allerede nå ikke ville blitt regnet so prematur (er halvveis i uke 37). Da blir hun skikkelig overrasket og spør når termindato er.

Kjente det var en av de siste dråpene, så fortalte termindato og så etterpå at jeg synes de har vært ekstremt lite nysgjerrige på dette barnet.

Hun svarte at hun regnet med at alt gikk bra, ellers ville jeg vel sagt det? Så prøvde hun å skifte tema til sønnen min igjen, men jeg orket ikke mer...sa vi skulle spise.

Så det var absolutt ikke en krangel, jeg fikk kanskje sagt en brøkdel. Men tror det eneste dette fører til er at de ikke kontakter meg før fødsel. Ingen gir silent treatment som moren min. 

Og jeg kjenner meg ferdig. Orker ikke å prøve mer.

Anonymkode: 989e6...72b

[Anonym bruker]

Wow.... skulle nesten tro du var min søster... bortsett fra at min søster ikke har barn. Moren mi var likedan ift mine barn, nå ser hun dem kun 3-4 ganer i året.  Og hun bor 1 time unna meg. 

Anonymkode: 5c444...22f