Dere som har vært gjennom samlivsbrudd/skillsmisse med barn

[Anonym bruker]

Hvorfor valgte dere og gå? Noe du angrer på? Hvordan taklet barna det? Tips og råd? Praktiske løsninger? Takk for svar 💙

Anonymkode: 82ff5...913

[Anonym bruker]

Og hvordan har dere det nå? (Ts)

Anonymkode: 82ff5...913

[Anonym bruker]

Jeg stilte ultimatum; slutt å skaffe deg spillegjeld eller gå ut av ekteskapet. Han valgte det siste. Han dro ut på en jobb og kom aldri tilbake. Barna var vant til at han ikke hadde interesse for de og 10 mnd senere satt han på fvk og ville ha barna 50%. Jeg ba om en avtale det han startet i det små og så økte vi det med sikte på 50% fordi barna var små og ikke ville til pappa. Startet med hver 3. helg, økte til annenhver etter 6 mnd. Da vi skulle øke igjen, så ville han plutselig ikke øke og heller bare beholde annenhver helg. Så hadde vi den ordningen et par år og så flyttet han langt unna og har hatt de hver 5-6 helg etter det. Nå har han flyttet tilbake, men ønsket ikke å øke samværet. 

Barna synes det har vært helt ok. Et av de savner pappa av og til, det andre vil helst bare være hos meg. 

Tips: gjør en avtale som passer barna. Og gjerne tilpasset hvert enkelt barn selv om det blir litt styr for dere voksne. Feks om et barn vil ha 50/50 og et annet vil ha 70/30, så la det bli sånn. Barna tenker jo ikke på søsken i en ordning hvor de mister mye tid med en eller begge foreldre. Lytt til barna, snakk med barna, la de være lei seg, sinte osv og aldri la de tro at de kan fikse slik at dere blir sammen igjen. Delta selv om det ikke er «din dag». Bli med på kamper/treninger/oppvisninger osv selv om det ikke er din dag å ha barnet. La det se at du ikke er inaktiv bare fordi pappa/mamma er alene denne uken. Man har tid til barna sine.

Praktiske løsninger: la barna ha klær og div ting hos dere begge. Da slipper de å pakke begge veier. Den som mottar bidrag kjøper inn til begge husstander eller dersom det ikke er bidrag, kjøp inn hver for dere. Det er alltid koselig å ha et rom med klær i skapet i stedet for en bag. Gjør det praktisk for barna, ikke voksne. 

Jeg angrer ingen ting.

Anonymkode: cfd0e...389

[Anonym bruker]

Valgte å gå fordi han har et sinne som ikke er forenelig med barn. Han mishandlet meg psykisk og fysisk. Han brøt meg ned bit for bit. Fant en annen mann som viste meg hvor godt jeg kunne ha det, og først da turte jeg å gå. Nå er vi godt gift på 8.året og har fått to barn sammen. 

Barnet jeg har med Eksen hadde vi 50/50 en stund, så annenhver onsdag til mandag, så fredag til søndag og nå skal mannen min mest sannsynlig adoptere han. Han har ikke sett faren på over halvannet år og ønsker ikke ha noe med han å gjøre 

Anonymkode: b43c8...cac

[Anonym bruker]

Da jeg fikk bevis på hans løgner og utroskap var det slutt for min del. Når han kunne lyve meg rett opp i ansiktet uten å vise det og uten selv å være flau klarte jeg ikke å stole på ham lengre.

Han flyttet ut.

Den yngste var 4 år da. Han fikk dratt teppet totalt ut under seg og startet å teste alle grenser på nytt. Plutselig hadde jeg en unge som skrek og kløp og slengte seg i bakken og ikke ville gå videre, tisse på do funket ikke lengre osv. Alt måtte gås igjennom igjen. Det tok vel ca 3 måneder før det roet seg litt. Han savnet ofte den han ikke var hos og kunne slett ikke overskue hvor mange dager han skulle være her og der. Ble veldig utrygg. Det hjalp da faren skar ned på samværet med barna så det bare ble en natt en gang i blant (hans eget valg). Men han savnet jo stadig faren sin når han var hos meg. Det gikk vel nærmere 9 måneder før det ble bedre. 

Den eldste var 6 år. Hun ville helst bare bo hjemme som alltid og var veldig utrygg når hun var hos faren sin. Slet mye med mareritt og var redd for at jeg også skulle flytte fra henne eller ikke være der når hun kom hjem igjen. Det gikk seg til etterhvert men det tok noen måneder.

Etterhvert fikk faren deres ny kjæreste og valgte å flytte fra byen. Dermed er det ikke mye de ser ham. Da falt de mer til ro. Men det er jo et savn hos dem og de er nå store nok til at de oppfatter at faren deres prioriterer dem bort. Det er skikkelig tungt å se på! Jeg gjør hva jeg kan, men jeg kan jo ikke erstatte faren deres. 

Det første året var turbulent og forferdelig. Mye konflikter. Men nå har det hele stabilisert seg. 

Anonymkode: 10bc2...3e2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg stilte ultimatum; slutt å skaffe deg spillegjeld eller gå ut av ekteskapet. Han valgte det siste. Han dro ut på en jobb og kom aldri tilbake. Barna var vant til at han ikke hadde interesse for de og 10 mnd senere satt han på fvk og ville ha barna 50%. Jeg ba om en avtale det han startet i det små og så økte vi det med sikte på 50% fordi barna var små og ikke ville til pappa. Startet med hver 3. helg, økte til annenhver etter 6 mnd. Da vi skulle øke igjen, så ville han plutselig ikke øke og heller bare beholde annenhver helg. Så hadde vi den ordningen et par år og så flyttet han langt unna og har hatt de hver 5-6 helg etter det. Nå har han flyttet tilbake, men ønsket ikke å øke samværet. 

Barna synes det har vært helt ok. Et av de savner pappa av og til, det andre vil helst bare være hos meg. 

Tips: gjør en avtale som passer barna. Og gjerne tilpasset hvert enkelt barn selv om det blir litt styr for dere voksne. Feks om et barn vil ha 50/50 og et annet vil ha 70/30, så la det bli sånn. Barna tenker jo ikke på søsken i en ordning hvor de mister mye tid med en eller begge foreldre. Lytt til barna, snakk med barna, la de være lei seg, sinte osv og aldri la de tro at de kan fikse slik at dere blir sammen igjen. Delta selv om det ikke er «din dag». Bli med på kamper/treninger/oppvisninger osv selv om det ikke er din dag å ha barnet. La det se at du ikke er inaktiv bare fordi pappa/mamma er alene denne uken. Man har tid til barna sine.

Praktiske løsninger: la barna ha klær og div ting hos dere begge. Da slipper de å pakke begge veier. Den som mottar bidrag kjøper inn til begge husstander eller dersom det ikke er bidrag, kjøp inn hver for dere. Det er alltid koselig å ha et rom med klær i skapet i stedet for en bag. Gjør det praktisk for barna, ikke voksne. 

Jeg angrer ingen ting.

Anonymkode: cfd0e...389

Den som mottar bidrag kjøper inn til begge husstander 😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂 Det er det latterligste jeg har lest på lenge!!!!!

Anonymkode: d7416...ad9

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den som mottar bidrag kjøper inn til begge husstander 😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂 Det er det latterligste jeg har lest på lenge!!!!!

Anonymkode: d7416...ad9

Vel. Om den som mottar bidrag ikke gjør det, så får barnet bare bo i en bag da? For å ikke bruke bidrag på klær som skal være hos den andre forelderen er viktigere enn at barnet har det bra, ikke sant?

Anonymkode: cfd0e...389

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel. Om den som mottar bidrag ikke gjør det, så får barnet bare bo i en bag da? For å ikke bruke bidrag på klær som skal være hos den andre forelderen er viktigere enn at barnet har det bra, ikke sant?

Anonymkode: cfd0e...389

Det er en selvfølge at far kjøper selv. Bidraget er ikke ment å dekke oppholdet hos far, han får faktisk fradrag for sine dager. Husk at enkelte får nesten ingenting i bidrag også skal de liksom kjøpe dobbelt opp av alt å ha det hos far?

Bidrag er ikke en ytelse som fritar far fra alt annet økonomisk .

Anonymkode: d7416...ad9

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en selvfølge at far kjøper selv. Bidraget er ikke ment å dekke oppholdet hos far, han får faktisk fradrag for sine dager. Husk at enkelte får nesten ingenting i bidrag også skal de liksom kjøpe dobbelt opp av alt å ha det hos far?

Bidrag er ikke en ytelse som fritar far fra alt annet økonomisk .

Anonymkode: d7416...ad9

Bidrag skal dekke klær. Bolig, mat, strøm osv. Å sende et par bukser og et par gensere og noen truser/sokker til far i stedet for å pakke det hver gang barna skal til far gjør det lettere for barna. At du ikke tenker på barnas beste fordi far dår fradrag for dagene han har barna skaper en av de situasjonene hvor barnas behov overkjøres til fordel for egne behov. Mitt tips var å la barnas behov for to baser i stedet for en base og en bag være tungtveiende. Fordi det faktisk er barnas behov man skal tenke på ved samlivsbrudd og samvær. Egne behov skal legges til side så langt det er mulig.

Anonymkode: cfd0e...389

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Bidrag skal dekke klær. Bolig, mat, strøm osv. Å sende et par bukser og et par gensere og noen truser/sokker til far i stedet for å pakke det hver gang barna skal til far gjør det lettere for barna. At du ikke tenker på barnas beste fordi far dår fradrag for dagene han har barna skaper en av de situasjonene hvor barnas behov overkjøres til fordel for egne behov. Mitt tips var å la barnas behov for to baser i stedet for en base og en bag være tungtveiende. Fordi det faktisk er barnas behov man skal tenke på ved samlivsbrudd og samvær. Egne behov skal legges til side så langt det er mulig.

Anonymkode: cfd0e...389

Skjønner tanke gangen, OM far ikke gidder å handle inn. Men han har like stor plikt til å dekke barnas behov som hovedomsorgs forelderen. Og det skal ikke gå fra bidraget han betaler. 

Men ja. Hadde nok gjort det samme HVIS far er såpass ego og ikke ser det behovet for barna

Anonymkode: efc62...ed4

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner tanke gangen, OM far ikke gidder å handle inn. Men han har like stor plikt til å dekke barnas behov som hovedomsorgs forelderen. Og det skal ikke gå fra bidraget han betaler. 

Men ja. Hadde nok gjort det samme HVIS far er såpass ego og ikke ser det behovet for barna

Anonymkode: efc62...ed4

«Gjennom barnebidraget har den bidragspliktige således i utgangspunktet betalt det han/hun er pliktig til å bidra med. Det forutsettes likevel at den av foreldrene som til enhver tid har omsorgen for barnet, ivaretar barnets grunnleggende behov. Det betyr at samværsforelderen må dekke nødvendige hverdagslige utgifter som mat og aktiviteter under samvær med barnet.»

 

Anonymkode: cfd0e...389