Et stort venninne-dilemma for min datter. Råd mottas med takk!

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å ikke utbrodere for mye her. Men min datter er bedt i venninnens konfirmasjon. De er jevngamle og går i samme klasse. Har over lengre tid nå, hatt et litt brokete forhold. Det går stort sett på "ditching" som de kaller det. Min datter forklarer det slik at venninnen hennes gang på gang, plutselig bare går fra henne for å være sammen med andre. Det er stort sett i friminuttene på skolen og slikt. Datteren min har sagt at hun synes det er litt ugreit, siden hun føler seg litt dum hver gang hun står der litt forlatt. Men hun har gått til andre venner da, og har tatt mitt råd om å overse dette, og bare virke som hun ikke bryr seg så veldig. Jeg har nok skjønt det slik at venninnen har brukt dette som et maktmiddel. Hun har unnskyldt gang på gang, og til slutt sa min datter at hun ikke brydde seg lenger. At hun måtte bare gjøre som hun ville, og så ville hun også bare gå med andre venner heller. 

Min datter har en kjæreste, og det har nok ikke vært helt greit for denne jenta. Hun har ringt og tatt masse kontakt med denne gutten, helt til han tilslutt måtte blokke henne. Jeg har ment at det er misunnelse som ligger under det meste her. 

Nå har det blitt så ille, at i løpet av sommeren så har venninnen ikke ønsket å være sammen med min datter. De avtalte et overnattingsbesøk forrige uke, men så passet det likevel ikke for jenta. Så viser det seg at hun har hatt overnatting av en annen venninne i stedet. Jenta mi blir lei seg, men mest irritert tror jeg. Og hun skjønner ikke hva som ligger under. Hun har spurt henne direkte opptil flere ganger, om hva det er som er galt. Og om hun har gjort noe for å fornærme henne. Men hun får ingen svar. Jeg tror nok at hun ser at min datter blir irritert, og at det på en måte trigger denne jenta. At hun på en eller annen måte liker å trå på min datter. Jeg har sagt at hun ikke bør ta noe særlig kontakt, og bare ta en pause. Men rett før sommerferien fikk jenta mi en innbydelse til konfirmasjonen til venninnen sin. Nå ønsker ikke jenta mi å gå i den likevel. Hun sier det bare er rart, siden hun ikke føler at denne jenta ikke liker henne lenger. Hun synes det blir rart å gå. 

Hva tenker dere? Jeg kunne kommet med mange hendelser, og jeg ser tydelig at venninnen ikke er noen god venninne. Jeg tenker at det er innafor at hun trekker seg fra dette. Jeg har sagt at hun bør vente til skolestart igjen, så kan hun se hvordan det blir når de fysisk må møtes igjen. Men hvis det skjærer seg, så kan hun si ifra at hun ikke kommer, og grunnen til det. Og at jeg kan ringe moren og forklare på en så saklig måte som mulig. Slik at ikke de misforstår. 

Meninger mottas med takk!

Anonymkode: 991e1...5d5

[Anonym bruker]

Den venninna kommer til å få trøbbel etterhvert om hun ikke forstår de sosiale kodene videre. Det er nesten så jeg ville rådet til å kontakte foreldre her, for å undersøke hva som kan ligge under - eller rett og slett for at de skal lære datteren sin opp i at slik gjør man ikke. 

 

Skjønner godt at datteren din ikke egentlig er interessert i å gå i konfirmasjonen. Ønsker datteren din å beholde dette vennskapet da..? Må jo ikke på død og liv det, om det er sånn hun er. 

Anonymkode: 96027...a66

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Den venninna kommer til å få trøbbel etterhvert om hun ikke forstår de sosiale kodene videre. Det er nesten så jeg ville rådet til å kontakte foreldre her, for å undersøke hva som kan ligge under - eller rett og slett for at de skal lære datteren sin opp i at slik gjør man ikke. 

 

Skjønner godt at datteren din ikke egentlig er interessert i å gå i konfirmasjonen. Ønsker datteren din å beholde dette vennskapet da..? Må jo ikke på død og liv det, om det er sånn hun er. 

Anonymkode: 96027...a66

Min datter sa senest i går at hun ville gi henne en sjanse til. De skal gå sammen på et arrangement dagen før skolen starter igjen. Det var opprinnelig kun de to, men venninnen har invitert med seg de nye vennene. Min datter kjenner dem også litt, så i utgangspunktet skal det gå veldig fint. Men jenta mi sier at hun ikke blir overrasket dersom venninnen stenger henne ute, og behandler henne som luft. Gjør hun det, så gidder hun ikke mer. Og det svarte jeg var helt innafor. 

Hun har gitt henne mange sjanser, og jeg har som du også skriver, sagt at jenta ikke har sosial intelligens nok til å se hva hun holder på med. 

Anonymkode: 991e1...5d5

[Anonym bruker]

De er i en alder der det er drama i bøtter og spann. Og noen av dem klarer ikke å se mer enn seg selv. 

Støtt jenta di, lytt til henne, fortsett å gi beskreftelse på at hun gjør rett i å bygge andre vennskap. Og ellers må de nesten få ordne dette selv. 

Når det gjelder konfirmasjonen synes jeg godt hun kan gå, med mindre hun har veldig lite lyst. Det er en spesiell dag og venninnen har invitert henne. Og i den alderen - hvem vet? Om to måneder kan dramaet være over og de er bestiser igjen, og da er det jo hyggelig å ha vært i konfirmasjonen. 

Anonymkode: d5e4f...6d7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

De er i en alder der det er drama i bøtter og spann. Og noen av dem klarer ikke å se mer enn seg selv. 

Støtt jenta di, lytt til henne, fortsett å gi beskreftelse på at hun gjør rett i å bygge andre vennskap. Og ellers må de nesten få ordne dette selv. 

Når det gjelder konfirmasjonen synes jeg godt hun kan gå, med mindre hun har veldig lite lyst. Det er en spesiell dag og venninnen har invitert henne. Og i den alderen - hvem vet? Om to måneder kan dramaet være over og de er bestiser igjen, og da er det jo hyggelig å ha vært i konfirmasjonen. 

Anonymkode: d5e4f...6d7

Jeg er veldig enig i at de må ordne opp selv. Jeg har rådet best jeg har kunnet. Har hatt lyst til å ringe moren noen ganger, men holdt meg for god til å gjøre det. 

Det som er saken her, er at datteren min ikke helt skjønner hvorfor hun er bedt i denne konfirmasjonen siden venninnen viser så tydelig at hun ikke ønsker å ha noe særlig med henne å gjøre. Og for å være helt ærlig, skjønner jeg heller ikke noe av dette. 

Dersom datteren min velger å ikke gå, så ser jeg jo at hun risikerer at det kan bli veldig galt. Men da må det ha gått så langt at hun ikke anser dette forholdet som særlig verdt å jobbe for lenger. Og da kommer jeg til å kontakte moren hennes, for å forklare på en ordentlig og voksen måte. 

Anonymkode: 991e1...5d5

[Nyttårs barn]

Husker godt den alderen selv, det handler vel mye om usikkerhet og sosial klatring på bekostning av andre. Det høres jo ut som om jenta mangler en slags trygghet i seg selv, og så lar hun dette gå ut over andre. 

Slik du forteller dette er det ikke greit, jeg synes ikke jenta di trenger å gå i selskap til noen hun ikke kan stole på at er en virkelig venn.

[Østerdølen]

Her hadde jeg latt jenta bli hjemme.Slik du beskriver venninnen kan hun sikkert finne på å utestenge jenta di under konfirmasjonen,også. Enten ved å overse henne eller plassere henne ved en plass langt unna andre hun kjenner osv. Ikke la jenta di finne seg i så utrolig mye,la henne få sette foten ned og sette grenser for seg selv.

[Anonym bruker]

La de ordne opp selv. Ikke bland deg så mye oppi det.

Anonymkode: 5ebcb...a43

[Anonym bruker]

På ‎07‎.‎08‎.‎2018 den 17.09, Anonym bruker skrev:

La de ordne opp selv. Ikke bland deg så mye oppi det.

Anonymkode: 5ebcb...a43

Det er jeg for så vidt enig i. Og jeg har kun gitt min datter råd når hun har spurt meg om det. Men jeg tenker likevel det kan være lurt å snakke med moren selv, dersom det skjærer seg helt og min datter velger å ikke gå i konfirmasjonen. 

Anonymkode: 991e1...5d5