Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #1 Skrevet 5. august 2018 Jeg og venninnen min diskuterer det. Ho argumenterer med at hvis du har et barn, får du ekstra god tid sammen med han/henne. To barn argumenterer jeg med at kan bli tette, at de kan le og leke sammen. Og hvis det er tre barn, blir de jo et slags kløver. Hva synes dere er det beste? Dette er noe vi diskuterer bare for gøy. Anonymkode: 3d372...359
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #2 Skrevet 5. august 2018 Jeg er vokst opp med tre søsken, altså var vi fire Jeg har selv valgt å få fire barn Jeg synes en er altfor lite, barn trenger fler barn å bryne seg på, dele sorger og gleder med osv. To er litt lite. Tre er greit, men fire er helt topp 👍 Anonymkode: bcb65...2e2
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #3 Skrevet 5. august 2018 Jeg har selv to og skulle gjerne hatt fler, men slik ble det ikke. For meg er to minimum. Søsken er et gode. Mye jobb for foreldrene, men barna mister noe om de vokser opp alene. Jeg tenker at 2-3 som ikke er alt for langt fra hverandre er perfekt. Blir det fler tette kommer det an på hvordan foreldrene takler hverdagen om det blir bra, for da blir det så mange at en/fler kan forsvinne litt i mengden. Er aldersspennet stort er akkurat det ikke så sansynligvis, men da lever barna også mer separate liv. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #4 Skrevet 5. august 2018 Det er jo veldig individuelt, foreldres kapasitet, barns personlighet mm. Vi har to tette, samme kjønn og det er perfekt for oss. De har hverandre, både i hverdag og på ferier og jeg føler vi får mye «gratis» der. Krangling 10% av tiden men det lærer de av tenker jeg; å ikke alltid være enige. Andre familier, særlig mammaer er mitt inntrykk, føler seg ikke ferdig før de har 3 barn. Det jeg observerer er at de ofte er mer slitne og overveldet, særlig i forhold til fritidsaktiviteter og når det blir noe xtra med et av barna. Så koster det jo mer, bare SFO/ bhgregning på 9000,- pr mnd i perioder. Enebarn har jeg ikke så mye erfaring med, men idag hvor barn går i barnehage og fritidsaktiviteter blir de jo sosiale uansett. Anonymkode: 47b0f...b9a
LME1001 Skrevet 5. august 2018 #5 Skrevet 5. august 2018 Har to tette på 5 og 4 år, de har sååå godt av hverandre. Krangler og leker sammen, ler og rotter seg sammen mot oss foreldrene. Liker mye av det samme. Så kom minste nå for noen uker siden, og de to store er superstolte av nykomlingen. For min del er tre barn perfekt.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #6 Skrevet 5. august 2018 Trives veldig godt med bare 1 ,så blir ikke flere her Anonymkode: b4448...ebe
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #7 Skrevet 5. august 2018 Altså, det kommer vel an på foreldrene. Ei venninne jeg hadde på barneskolen var én av fem. Anonymkode: 6b7ad...b32
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #8 Skrevet 5. august 2018 Jeg har 3 og ser ingen av de fordelene du nevner. Det er litt naivt å tro at søsken er bestevenner hele livet. Noen er det, andre liker ikke hverandre i det hele tatt. Jeg har 3 totalt forskjellige barn og det å finne en ferie feks.... som inneholder at alle får gjort noe de liker og setter pris på... oh my! Kunne jeg tatt med meg denne kunnskapen bakover i tid, så hadde jeg muligens vært barnløs Anonymkode: 143ba...1aa
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #9 Skrevet 5. august 2018 Jeg har 3, med 3 og 6 års mellomrom. Det er et sant helvete. Nå er yngste 5, og jeg har trodd i noen år at «neste år, da blir det lettere». Men det blir ikke det enda ser det ut til. Jeg har 3 barn med 3 vidt forskjellig personlighet, og ingen av de går overens. Finne på noe samlet som familie er et mareritt da alle har ulike ønsker og behov. De to yngste krangler hver dag. Hver eneste dag. Det ender i hyl og skrik fra ende til annen, jeg er helt utslitt. Så hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde jeg ikke hatt 3 barn Anonymkode: 61786...527
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #10 Skrevet 5. august 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har 3 og ser ingen av de fordelene du nevner. Det er litt naivt å tro at søsken er bestevenner hele livet. Noen er det, andre liker ikke hverandre i det hele tatt. Jeg har 3 totalt forskjellige barn og det å finne en ferie feks.... som inneholder at alle får gjort noe de liker og setter pris på... oh my! Kunne jeg tatt med meg denne kunnskapen bakover i tid, så hadde jeg muligens vært barnløs Anonymkode: 143ba...1aa Det kan heldigvis endre seg. Slik var det med meg og eldstesøsteren min i hele oppveksten, men nå reiser vi på ferie til hverandre og har det skikkelig morsomt sammen. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #11 Skrevet 5. august 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Det kan heldigvis endre seg. Slik var det med meg og eldstesøsteren min i hele oppveksten, men nå reiser vi på ferie til hverandre og har det skikkelig morsomt sammen. Anonymkode: 339e8...367 Ja, men det hjalp neppe foreldrene deres da dere var små Anonymkode: 143ba...1aa
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #12 Skrevet 5. august 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Ja, men det hjalp neppe foreldrene deres da dere var små Anonymkode: 143ba...1aa Nei, men livet er ikke bare barndommen. Litt av poenget med søsken er et fellesskap og en felles historie som fortsetter selv etter at foreldrene er borte. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #13 Skrevet 5. august 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Nei, men livet er ikke bare barndommen. Litt av poenget med søsken er et fellesskap og en felles historie som fortsetter selv etter at foreldrene er borte. Anonymkode: 339e8...367 Jeg får ikke fler barn for at de ikke skal bli ensomme når jeg dør. Det er det rareste argumentet for å få mer enn et barn jeg har hørt noen gang😂 Anonymkode: 143ba...1aa
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #14 Skrevet 5. august 2018 Jeg har 2 barn med 6 år mellom. Helt perfekt. De leker og koser seg veldig sammen. Så her er det perfekt. Andre mener sitt antall barn og aldersforskjell er perfekt. Så dette spm har like mange svar som kommentarer. Anonymkode: 45b55...483
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #15 Skrevet 5. august 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei, men livet er ikke bare barndommen. Litt av poenget med søsken er et fellesskap og en felles historie som fortsetter selv etter at foreldrene er borte. Anonymkode: 339e8...367 Men det er ikke gitt at man har det fellesskapet selv om man er søsken. Det er mange som i voksen alder har lite kontakt med søsken Anonymkode: 9f0c8...fb4
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #16 Skrevet 5. august 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg får ikke fler barn for at de ikke skal bli ensomme når jeg dør. Det er det rareste argumentet for å få mer enn et barn jeg har hørt noen gang😂 Anonymkode: 143ba...1aa Nå startet dette som en diskusjon rundt det ideelle antall barn. Da synes jeg faktisk at barnas mulige fremtidige fellesskap også er relevant. I alle fall når man snakker om enebarn vs søsken. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #17 Skrevet 5. august 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Men det er ikke gitt at man har det fellesskapet selv om man er søsken. Det er mange som i voksen alder har lite kontakt med søsken Anonymkode: 9f0c8...fb4 Nei, men det er mulighet for felleskap. Det er det ikke om man er enebarn. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #18 Skrevet 5. august 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nå startet dette som en diskusjon rundt det ideelle antall barn. Da synes jeg faktisk at barnas mulige fremtidige fellesskap også er relevant. I alle fall når man snakker om enebarn vs søsken. Anonymkode: 339e8...367 Men det er sånne ting man har venner til. Jeg har 3 søsken. Vi 3 eldste kranglet vanvittig mye da vi var barn. Hun yngste kranglet jeg aldri med. I dag vi 3 eldste grei kontakt, minste har ingen kontakt med. Men vi er ikke bestevenner og vi orker ikke å være sammen mer enn maks en helg. Vi er alt for forskjellige til det. Men jeg har gode venner jeg er sammen med ofte. Anonymkode: 143ba...1aa
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #19 Skrevet 5. august 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men det er sånne ting man har venner til. Jeg har 3 søsken. Vi 3 eldste kranglet vanvittig mye da vi var barn. Hun yngste kranglet jeg aldri med. I dag vi 3 eldste grei kontakt, minste har ingen kontakt med. Men vi er ikke bestevenner og vi orker ikke å være sammen mer enn maks en helg. Vi er alt for forskjellige til det. Men jeg har gode venner jeg er sammen med ofte. Anonymkode: 143ba...1aa Jeg kan ikke se at det at du ikke har noe særlig kontakt med dine søsken skal være et argument for at man ikke trenger søsken. Ekstremt mange mennesker har glede av sine søsken. Anonymkode: 339e8...367
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #20 Skrevet 5. august 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg kan ikke se at det at du ikke har noe særlig kontakt med dine søsken skal være et argument for at man ikke trenger søsken. Ekstremt mange mennesker har glede av sine søsken. Anonymkode: 339e8...367 Det eneste jeg sier er at en mulig ensomhet etter foreldres død ikke er et godt argument for å få mer enn et barn. Man trenger ikke søsken. Man skaffer seg mennesker man har relasjoner til gjennom hele livet. Jeg har helt ok kontakt med søsknene mine, men de er ikke de første jeg søker trøst og samhold med ved, og/eller etter, foreldres bortgang. Ja, det kan bli et samhold, men det er like stor sjanse for at det ikke blir det. Derfor er det ikke en sikkerhet bak argumentet. Anonymkode: 143ba...1aa
Anonym bruker Skrevet 5. august 2018 #21 Skrevet 5. august 2018 Personlig tenker jeg at to barn må være helt perfekt med tanke på familiedynamikk, økonomi, ferier, samhold osv. Men hos oss blir det bare ett barn så jeg fokuserer helt klart på alle fordeler med å ha enebarn. Vi kommer til å ha mulighet til å hjelpe henne med minst en million kroner i EK når hun skal få bolig. Hun kommer til å få alt hun krever av oppfølging mtp skole og fritidsaktiviteter. Vi har mye ressurser å tilby både mtp tid og penger. (dette betyr ikke at hun skal få alt hun peker på av ting og tang). Tre barn ser for meg ut som det verste man kan gjøre. De jeg kjenner med tre barn (relativt tette vel og merke) har null kapasitet til overs. Det er mer kjefting i de familiene, mindre latter, mindre kos, høyere støynivå, må ha med besteforeldre for å komme seg gjennom en ferietur. Blir misfornøyd når ikke andre hjelper med pass. Hadde nylig besøk av et par med tre barn i noen dager og de kommuniserte ikke. Altså foreldrene. Ikke et smil mellom de, holdt ikke hender når vi var ute, gå ikke hverandre en klem på kveldene. Satt ikke ved siden av hverandre. Null kontakt. Det var skikkelig trist synes jeg. Er det liksom livet? Tre bråkmakere, en tynnslitt hverdag og et ekteskap som kun fungerer som et kollegialt samarbeid? Jeg tenker en forutsetning for hvor mange barn som er best må inneholde en tanke om hvor går grensen for når antall barn begynner å slite på ekteskapet. Anonymkode: 15d72...536
Anonym bruker Skrevet 7. august 2018 #22 Skrevet 7. august 2018 Kanskje man kan spille miljøkortet her også? Mennesker forurenser. Best for planeten å ikke føde 😁 Vi burde alle sette miljø foran egne interesser.. .ikke sant? Anonymkode: 3550c...e56
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå