Småbarnsmor, angst og BV

[Anonym bruker]

Hei. Jeg sliter med angst, går i perioder, men varer ikke lengre enn en dag så blir det bedre. Jeg får behandling og går på medisiner mot angst i samråd med lege. Hos psykologen går det veldig bra også, men det er en ting jeg ikke tør å spørre psykologen om. Derfor vil jeg spørre dere, kanskje noen har vært i lignende situasjon eller jobber med det og kan svare meg. Helt siden jeg startet i behandling mot angst (var gravid da) har jeg vært veldig usikker på dette med barnevernet. Jeg er ikke alene om omsorgen og vi har et stort nettverk rundt oss som kan hjelpe når det trengs og hvis det trengs. Jeg har vært skeptisk til at noen kan kontakte barnevernet pga angsten min. Selv om jeg sier til både lege og behandler at jeg klarer meg fint i hverdagen, er det det spørsmålet som henger over meg og jeg får ikke det ut av hodet. Men tør som sagt ikke spørre om det rett ut. Mannen min er en oppegående mann som er også en veldig flink pappa og vi har det veldig fint i hverdagen. Men hva kan barnevernet gjøre dersom de blir involvert? Hvis de ser at jeg klarer meg fint i hverdagen, og lege, samt psykolog sier at dette går bra, kan de likevel sette inn tiltak bare fordi jeg har angst? Også er det slik at pga angsten så tenker jeg jo det verste dersom barnevernet hadde blitt innblandet, selv om jeg vet egentlig med meg selv at vi har alt på stell. Noen som kan hjelpe meg å klarne hodet litt?  

Anonymkode: 3e196...daf

[Hannasbananas]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Jeg sliter med angst, går i perioder, men varer ikke lengre enn en dag så blir det bedre. Jeg får behandling og går på medisiner mot angst i samråd med lege. Hos psykologen går det veldig bra også, men det er en ting jeg ikke tør å spørre psykologen om. Derfor vil jeg spørre dere, kanskje noen har vært i lignende situasjon eller jobber med det og kan svare meg. Helt siden jeg startet i behandling mot angst (var gravid da) har jeg vært veldig usikker på dette med barnevernet. Jeg er ikke alene om omsorgen og vi har et stort nettverk rundt oss som kan hjelpe når det trengs og hvis det trengs. Jeg har vært skeptisk til at noen kan kontakte barnevernet pga angsten min. Selv om jeg sier til både lege og behandler at jeg klarer meg fint i hverdagen, er det det spørsmålet som henger over meg og jeg får ikke det ut av hodet. Men tør som sagt ikke spørre om det rett ut. Mannen min er en oppegående mann som er også en veldig flink pappa og vi har det veldig fint i hverdagen. Men hva kan barnevernet gjøre dersom de blir involvert? Hvis de ser at jeg klarer meg fint i hverdagen, og lege, samt psykolog sier at dette går bra, kan de likevel sette inn tiltak bare fordi jeg har angst? Også er det slik at pga angsten så tenker jeg jo det verste dersom barnevernet hadde blitt innblandet, selv om jeg vet egentlig med meg selv at vi har alt på stell. Noen som kan hjelpe meg å klarne hodet litt?  

Anonymkode: 3e196...daf

Dette er nok angsten din som «snakker». Barnevernet har mer enn nok å gjøre til at de skal gå inn i familier med minst en velfungerende omsorgsperson, men hvor den andre har angstproblematikk. For øvrig noe av det vanligste man kan ha. 

Hvorfor tenker du at barnevernet skal involveres? 

Så lenge ungene dine har det bra, går nok dette helt fint!  

 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Hannasbananas skrev:

Dette er nok angsten din som «snakker». Barnevernet har mer enn nok å gjøre til at de skal gå inn i familier med minst en velfungerende omsorgsperson, men hvor den andre har angstproblematikk. For øvrig noe av det vanligste man kan ha. 

Hvorfor tenker du at barnevernet skal involveres? 

Så lenge ungene dine har det bra, går nok dette helt fint!  

 

Jeg ble litt engstelig for dette fordi det var noen andre som sa dette til meg, at enkelte plasser hvor man går til behandling har de en rutine å kontakte barnevernet, var derfor jeg ble veldig usikker. Og om hva de eventuelt skal se etter dersom de skulle komme på besøk. Ja, jeg har angst, men ingen i familien har sagt noe på det, ikke lege eller psykolog heller. I barnehagen får de bare skryt og jeg hører ofte at jeg har alltid glade barn. Så det må da være positivt, dersom barnevernet skulle en gang underøske oss som familie  jeg har jo egentlig ikke noe å være redd for, fordi jeg vet med meg selv at vi har det bra og ungene har det bra. Så, så lenge jeg ikke blir verre eller går helt i kjelleren så er det vel ikke aktuelt å tenke på engang kanskje? På de verste dagene da jeg gikk gravid var jeg helt sikker på at jeg kommer til å miste barna mine pga angsten  men turde jo selvfølgelig ikke fortelle dette til noen. 

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

Hvis angsten din er så intens, at du tror du kan miste barna pga det, da må du få mer hjelp enn en psykologtime her og der. Går angsten din utover barnas behov og trivsel? Nei? Da er det ikke noe å frykte. 

Selvfølgelig kommer ikke barnevernet og fjerner barn av en slik årsak. Jeg kjenner jeg blir så oppgitt over det ryktet som barnevernet har fått. Som om de er en psykotisk organisasjon som lever av å stjele barn i velfungerende familier. 

Selv om de ble involvert, så hadde de antakeligvis bare prøvd å finne måter de kunne hjelpe til i hjemmet. Men igjen, når din angst ikke går utover barnets trivsel og behov, så er det ikke noe å frykte. Husk at det er mødre og fedre som jobber i barnevernet, med utdannelse og faglig kunnskap til å kunne vurdere saker de får inn. Velfungerende hjem er ikke barnevernets arbeidsområde. 

Anonymkode: 0e2b3...056

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis angsten din er så intens, at du tror du kan miste barna pga det, da må du få mer hjelp enn en psykologtime her og der. Går angsten din utover barnas behov og trivsel? Nei? Da er det ikke noe å frykte. 

Selvfølgelig kommer ikke barnevernet og fjerner barn av en slik årsak. Jeg kjenner jeg blir så oppgitt over det ryktet som barnevernet har fått. Som om de er en psykotisk organisasjon som lever av å stjele barn i velfungerende familier. 

Selv om de ble involvert, så hadde de antakeligvis bare prøvd å finne måter de kunne hjelpe til i hjemmet. Men igjen, når din angst ikke går utover barnets trivsel og behov, så er det ikke noe å frykte. Husk at det er mødre og fedre som jobber i barnevernet, med utdannelse og faglig kunnskap til å kunne vurdere saker de får inn. Velfungerende hjem er ikke barnevernets arbeidsområde. 

Anonymkode: 0e2b3...056

Jeg er ikke redd for å miste barna mine den dag idag, men jeg var redd da jeg gikk gravid. Det var da angsten forsterket seg og jeg søkte hjelp med engang. Nå har det roet seg etter graviditeten og jeg merker at jeg har ikke behov for så mange timer hos psykolog nå enn det var før. 

Anonymkode: 3e196...daf

[Hannasbananas]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble litt engstelig for dette fordi det var noen andre som sa dette til meg, at enkelte plasser hvor man går til behandling har de en rutine å kontakte barnevernet, var derfor jeg ble veldig usikker. Og om hva de eventuelt skal se etter dersom de skulle komme på besøk. Ja, jeg har angst, men ingen i familien har sagt noe på det, ikke lege eller psykolog heller. I barnehagen får de bare skryt og jeg hører ofte at jeg har alltid glade barn. Så det må da være positivt, dersom barnevernet skulle en gang underøske oss som familie  jeg har jo egentlig ikke noe å være redd for, fordi jeg vet med meg selv at vi har det bra og ungene har det bra. Så, så lenge jeg ikke blir verre eller går helt i kjelleren så er det vel ikke aktuelt å tenke på engang kanskje? På de verste dagene da jeg gikk gravid var jeg helt sikker på at jeg kommer til å miste barna mine pga angsten  men turde jo selvfølgelig ikke fortelle dette til noen. 

Anonymkode: 3e196...daf

Jeg vil tro at rutinen går ut på at man kontakter barnevernet i de tilfellene der man er redd for at mor eller fars tilstand er så alvorlig at det kan gå ut over daglig fungering og dermed barna.

Dersom det vurderes at det bør tas til barnevernet snakker de uansett med deg først. Offentlig ansatte har ikke lov til å sende anonyme bekymringsmeldinger, og foresatte skal alltid informeres om meldinger med mindre det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep. 

Du er i behandling for angsten din, det vitner om selvinnsikt og et ønske om å bli bedre. Barna dine har en god far, og de er glade og fornøyde barn. Jeg tror nok du kan gi angsten din litt fri her. 😊

Endret 28. juli 2018 av Hannasbananas
Linjeskift

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Hannasbananas skrev:

Jeg vil tro at rutinen går ut på at man kontakter barnevernet i de tilfellene der man er redd for at mor eller fars tilstand er så alvorlig at det kan gå ut over daglig fungering og dermed barna.

Dersom det vurderes at det bør tas til barnevernet snakker de uansett med deg først. Offentlig ansatte har ikke lov til å sende anonyme bekymringsmeldinger, og foresatte skal alltid informeres om meldinger med mindre det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep. 

Du er i behandling for angsten din, det vitner om selvinnsikt og et ønske om å bli bedre. Barna dine har en god far, og de er glade og fornøyde barn. Jeg tror nok du kan gi angsten din litt fri her. 😊

Tusen takk  fornuften sier jo at jeg ikke burde bekymre meg. Men jeg har alltid vært ett «hva hvis» menneske og angsten tenker for meg innimellom. De skrekkhistoriene om bv hjelper jo ikke akkurat på heller  

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

Hvis alle med angst skulle blitt meldt til bvt hadde hele tjenesten kollapset. Så store ressurser har de ikke. At du har angst sier ikke automatisk at du er en dårlig mor. Jeg har gått i behandling i flere år, har flere diagnoser, heller mot 50% ufør og ingen instanser jeg har møtt har sett på meg som en dårlig mor. Så angst eller annen diagnose i seg selv er ikke bekymringgrunnlag.

 

Anonymkode: 7f2e9...da3

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vært i en lignende situasjon, og jeg spurte rett ut. (Dps) Psykologen svarte at jeg hadde en velfungerende mann, ikke var suicidal og at jeg hadde innsikt i mine problemer. Hun sa også, at hvis det skulle bli aktuelt i fremtiden, skulle hun diskutere/ fortelle det til meg først. Snu på det, og tenk på at du faktisk er i behandling, noe som viser at du ønsker det beste både for deg selv og dine barn, og at du mtar ansvar for din helse. Og som noen over skriver, barnevernet er ikke en «farlig» instans, uten veileder og hjelper. Masse lykke til  

Anonymkode: 418bb...f6f

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen  Godt å høre alt dette. Jeg ser ikke på meg selv som en dårlig mor, men er redd barnevernet vil gjøre det pga min angslidelse, dersom de skulle bli involvert. Er mange som har fordommer mot folk som sliter psykisk. Jeg er heldigvis langt ifra ufør og har aldri vært sykemeldt pga angsten min før. Mulig angsten skal forfølge meg hele livet, at jeg aldri vil bli helt «frisk», men så lenge jeg har kontoll på den, er det godt nok for meg  og barna merker ingenting til den vil jeg tro. Har aldri gjort ting annerledes med dem pga angsten. 

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

Men du,  har du vansker med hukommelsen?  Husker du ikke svarene du får i de andre trådene? Du starter cirka likelydende diskusjoner om dette nesten daglig, og overser når det påpekes.  Hva skyldes det?  

Anonymkode: 45cae...1d8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men du,  har du vansker med hukommelsen?  Husker du ikke svarene du får i de andre trådene? Du starter cirka likelydende diskusjoner om dette nesten daglig, og overser når det påpekes.  Hva skyldes det?  

Anonymkode: 45cae...1d8

Det er mulig du blander meg med noe andre?  

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

14 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er mulig du blander meg med noe andre?  

Anonymkode: 3e196...daf

Neppe.. Jeg svarte deg seriøst i starten, men nå er det vel ingen tvil om at disse innleggene bare fyrer opp angsten din

Anonymkode: 47cd2...b88

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Neppe.. Jeg svarte deg seriøst i starten, men nå er det vel ingen tvil om at disse innleggene bare fyrer opp angsten din

Anonymkode: 47cd2...b88

Det kan være flere med samme problem? Men jeg fikk ikke med meg at noen andre skrev om det. 

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis angsten din er så intens, at du tror du kan miste barna pga det, da må du få mer hjelp enn en psykologtime her og der. Går angsten din utover barnas behov og trivsel? Nei? Da er det ikke noe å frykte. 

Selvfølgelig kommer ikke barnevernet og fjerner barn av en slik årsak. Jeg kjenner jeg blir så oppgitt over det ryktet som barnevernet har fått. Som om de er en psykotisk organisasjon som lever av å stjele barn i velfungerende familier. 

Selv om de ble involvert, så hadde de antakeligvis bare prøvd å finne måter de kunne hjelpe til i hjemmet. Men igjen, når din angst ikke går utover barnets trivsel og behov, så er det ikke noe å frykte. Husk at det er mødre og fedre som jobber i barnevernet, med utdannelse og faglig kunnskap til å kunne vurdere saker de får inn. Velfungerende hjem er ikke barnevernets arbeidsområde. 

Anonymkode: 0e2b3...056

Det er jo det barnevernet gjør. Om du går til psykolog å forteller hva du sliter med så er barnevernet koblet inn etterhvert automatisk. Jeg vet om mange som har mistet barna sine fordi de gikk til psykolog pga depresjon f.eks

Anonymkode: 010a5...c2f

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er jo det barnevernet gjør. Om du går til psykolog å forteller hva du sliter med så er barnevernet koblet inn etterhvert automatisk. Jeg vet om mange som har mistet barna sine fordi de gikk til psykolog pga depresjon f.eks

Anonymkode: 010a5...c2f

Bare tull, og skrevet for å skremme hi? Slemt gjort

Anonymkode: 47cd2...b88

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo det barnevernet gjør. Om du går til psykolog å forteller hva du sliter med så er barnevernet koblet inn etterhvert automatisk. Jeg vet om mange som har mistet barna sine fordi de gikk til psykolog pga depresjon f.eks

Anonymkode: 010a5...c2f

Jeg har gått til psykolog i snart 3 år. Aldri hørt noe om at barnevernet skulle bli blandet inn, og ikke jeg har fått bekymringsmeldinger ang mine barn heller. Så nei, tror ikke det skjer automatisk. Og sliter man med noe mer alvorlig enn «bare» angst så er psykologen pliktig til å kontakte barnevernet, pga barnas sikkerhet.

Anonymkode: 3e196...daf

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men du,  har du vansker med hukommelsen?  Husker du ikke svarene du får i de andre trådene? Du starter cirka likelydende diskusjoner om dette nesten daglig, og overser når det påpekes.  Hva skyldes det?  

Anonymkode: 45cae...1d8

Hm, jeg har ikke sett noen like tråder. Sikker på at det er denne siden du har sett det?

Anonymkode: 32e50...7a2

[Hannasbananas]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo det barnevernet gjør. Om du går til psykolog å forteller hva du sliter med så er barnevernet koblet inn etterhvert automatisk. Jeg vet om mange som har mistet barna sine fordi de gikk til psykolog pga depresjon f.eks

Anonymkode: 010a5...c2f

Slutt med skremselspropaganda. Det du skriver er bullshit!