Hva skal til for å bryte et forhold hvor en har barn sammen?

[Anonym bruker]

Hva skal til for at du bryter opp et forhold hvor dere har felles barn? Holder det at man har blitt bare romkamerater? At man ikke lenger ser hverandre i hverdagen? Eller må det utroskap og vold til? 

Synes så mange går fra hverandre. Er ikke særlig lykkelig selv men ikke planer om å gå fra mannen for det. Men kanskje jeg burde? Tanken på å ikke ha barna 100% er så avskrekkende at det skal MYE til før jeg går...

Anonymkode: 4a761...559

[Anonym bruker]

Hadde jeg og mannen skilt lag, hadde vi fortsatt bodd i lag for ungene ☺️ 

Men skal jaggu mye til før jeg eller han hadde brutt ut av ekteskapet. Alt kan fikses, det tar bare litt tid. 

Husker besteforeldrene mine, dei var ikke Kjærester, men dei bodde i lag som venner. Sov på forskjellige soverom ☺️

Synst alt for mange skilles i dag 😒

 

Anonymkode: 9f3ab...f5b

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde jeg og mannen skilt lag, hadde vi fortsatt bodd i lag for ungene ☺️ 

Men skal jaggu mye til før jeg eller han hadde brutt ut av ekteskapet. Alt kan fikses, det tar bare litt tid. 

Husker besteforeldrene mine, dei var ikke Kjærester, men dei bodde i lag som venner. Sov på forskjellige soverom ☺️

Synst alt for mange skilles i dag 😒

 

Anonymkode: 9f3ab...f5b

Er ikke dette litt blåøyd?

Hvis den ene parten ønsker å gå videre, møter en ny osv., så er det kanskje urealistisk at man skal fortsette å bo sammen. Om man hadde møtt den store kjærligheten så hadde det nok ikke funket å fortsette med en slik ordning.

Alt kan heller ikke fikses. Det er et ganske ureflektert utsagn.

Mange skilles, ja. Men det er jo ikke slik at folk ikke skiltes før heller. Men det var mer skjult. Og noen kvinner tenkte nok at de ikke kunne skilles fordi kvinnene ofte ikke jobbet. Så de ble i dårlige forhold med vold, utroskap eller annet. 

Jeg bor sammen med min mann, far til mine barn. Men ting er ikke svart/hvitt. Jeg evner å se at det er mange, gjerne sammensatte grunner til at folk velger å skille lag. De færreste tar en slik beslutning lett.

Anonymkode: 7011f...3cf

[Anonym bruker]

Alt kan ikke fikses. 

Her var grensen nådd når jeg ikke kjente meg selv igjen. Jeg var utsatt for så mye negativt og så lite aksept for hvem jeg var, mistet meg selv helt. Tente ikke på mannen, hverken fysisk eller psykisk om jeg kan si det sånn, og han ville ikke ha meg. 

Han ga etterhvert uttrykk for å føle seg kvalt i rollen som far og ønsket ut. Hvilket han fikk. 

Men i grunn av det hele lå enorme sprik og forskjeller i hvordan vi ville leve livene vårenog hva som var viktig. Disse forskjellene var det fra starten av, men min eks ga uttrykk for st han ikke ønsket det slik. Han løy. 

Anonymkode: 50907...5ef

[Anonym bruker]

Fysisk og psykisk vold er uakseptabelt. Ellers synes jeg at de som er kun "venner" har mistet lidenskap osv godt kan bli så lenge de ikke har en utrolig dårlig stemning i hjemmet. 

Mange ekteskap går over til vennskap etter hvert og jeg er ikke interessert i å se ungene mine 50% av tiden eller dra inn nye partnere/stesøsken osv- om jeg ikke er helt nødt.

Jeg er godt over 40 og kanskje har også dette noe og si, ser ikke helt for meg en ny mann inn i livet til meg og barna, de har det best med mamma og pappa.

Anonymkode: 3afbe...e2b

[Anonym bruker]

Jeg «satt fast» i et dårlig ekteskap i tolv år. Min eks forandret seg gradvis fra å være snill og omtenksom til omtrent det stikk motsatte. Ble værende av hensyn til barna, selv om det gikk hardt utover meg selv psykisk. Jeg bestemte meg for at den dagen barnefar oppfører seg på en slik måte at det er bedre for barna at vi flytter ut, den dagen tar jeg faktisk med meg barna og flytter.

Dagen kom for tre år siden. Barna har samvær med far annenhver helg og litt i ferier, ellers er de hos meg. Livet er tusen ganger lettere å leve for meg nå, og jeg merker at barna også virker tryggere og gladere.

Blir litt provosert av folk som sier at alle skiller seg nå til dags, de prøver jo ikke en gang. Stikker med en gang de møter litt motstand liksom. De færreste gjør det sånn. Og «alle andre» aner faktisk ikke hva de som skiller seg har slitt med bak lukkede dører.

Anonymkode: 5d1c1...d1c

[Anonym bruker]

Fysisk vold, psykisk vold. Men det måtte en annen mann til for å få meg til å forstå at jeg var verdt mer. Er 13 år siden jeg gikk, og det har vært et helvete siden. Likevel glad for at jeg gjorde det. 

Mannen jeg er gift med er ingen superhelt, og vi har nok sklidd over i vennskap, for en peridoe. Jeg vurderte for et par år siden og flytte ut. Heldigvis tok jeg til vettet. 

Anonymkode: b1c36...5ab

[Anonym bruker]

vi gjorde det slutt fordi han forelsket seg i en annen, hadde ikke vert vits  i og holde igjen ,da det ikke hadde funket mer uansett da. de har vert sammen i snart 4 år, og jeg har vert singel i snart 4 år, savner han så mye ennå, men har datet en i nesten 6 mnd,men funket ikke, men har sakte men sikkert begynt og gå vidre nå. ungen var bare 20 mnd når det skjedde.

Anonymkode: c7827...8a3

[Anonym bruker]

Jeg er selv midt i et brudd nå med felles barn. Mannen er en flott mann på mange områder, men hans kontrollbehov og sinneproblemer, har over tid ført til at jeg har mistet meg selv. Endte opp med å være utro, og utrolig følelsesmessig kald. Nå sitter jeg som nysingel og må lære meg selv å kjenne på nytt. 

Jeg synes det er feil å si at for mange tar den "enkle" løsningen med å forlate forholdet. Det enkleste er jo uten tvil å forbli i forholdet. Det som er vanskelig er å bryte ut..

Anonymkode: 088cd...787

[Anonym bruker]

På ‎28‎.‎07‎.‎2018 den 14.55, Anonym bruker skrev:

Hva skal til for at du bryter opp et forhold hvor dere har felles barn? Holder det at man har blitt bare romkamerater? At man ikke lenger ser hverandre i hverdagen? Eller må det utroskap og vold til? 

Synes så mange går fra hverandre. Er ikke særlig lykkelig selv men ikke planer om å gå fra mannen for det. Men kanskje jeg burde? Tanken på å ikke ha barna 100% er så avskrekkende at det skal MYE til før jeg går...

Anonymkode: 4a761...559

Hvis man ikke ser hverandre i hverdagen, kan man endre på det. Men mange av de som blir skilt, har veldig ulike personligheter, verdier og vurderinger. Da blir det konflikt ustanselig. Og det er ikke OK for noen, aller minst for barna.

Anonymkode: c1f94...429