Dilemma med meg selv

[Anonym bruker]

Jeg var i et langt forhold i 14 år, med barn. Var trofast og dette var mannen jeg skulle dele resten av livet sammen med. Nå gikk det ikke sånn av mange årsaker og jeg ble singel igjen. I starten tenkte jeg at jeg aldri kom til å ha lyst på en annen mann, så gikk tiden og jeg datet litt igjen og etter noen år så traff jeg en fyr. Jeg følte at jeg hadde "gjort alt riktig" og rushet ikke med å finne noen, men når han først kom så følte jeg at alt stemte bra.

Vi var sammen noen år før det gikk skeis og nå har jeg vært singel i ca fem måneder.

Jeg føler innerst inne at jeg har lyst til å forbli singel, fordi det gjør livet mitt litt enklere nå. Barna begynner å bli store (tenåringer) og jeg har lyst til å bruke tiden på dem, og på meg - og merker at jeg har blitt litt egoistisk. Det er selvfølgelig plass til en mann, men jeg føler at det blir litt på mine premisser og bare på de. Akkurat som om jeg ikke orker en person til jeg må ta hensyn til.

Så har en venninne prøvd å spleise meg med en fyr, og vi var på en date her om dagen. Han var veldig hyggelig og vi pratet om masse. Veldig åpen og ærlig fyr, som både lyttet til meg og tenkte før han pratet, og han virket som en ålreit fyr -en sånn du tenker at er veldig ålreit å være sammen med. Men jeg følte ikke noe sommerfugler inni meg akkurat. Jeg prøvde å tenke om jeg kunne tenkt meg å kysse han, og fant ut at ja, det kunne jeg, men jeg tror det bare hadde vært fordi det alltid er godt å kysse noen. Samma går for det å ligge med.

Så tenker jeg hele tiden at det blir for komplisert å ha kjæreste nå. Jeg har ikke vært singel så lenge og har ikke noe lyst til å introdusere en ny mann til barna før det er gått mye lengre tid. Ikke har jeg så mye tid heller fordi jeg har barna veldig mye og selv om de er store så må jeg jo være til stede her for dem.

Jeg sitter så nå og funderer på om jeg i det hele tatt lukker alle dører for denne fyren pga situasjonen, eller om det er på grunn av at jeg ikke følte at dette var noe å "satse på" (selv om det er litt tidlig).

Han fyren jeg var på date med merket jeg godt at var interessert, noe han også sa til meg. Mens jeg svarte at jeg ikke tok dette med ro og at vi fikk se hvor dette gikk.

Nå må jeg svare han fordi han spurte om jeg ville være med på noe søndag morgen, og jeg virkelig ANER ikke hva jeg skal svare. Jeg har lyst til å si "ja" men har lyst til å være klar på at jeg ikke tror det blir noe mellom oss fordi jeg egentlig prioriterer vekk kjæreste akkurat nå, eller så sier jeg at det ikke passer og så ligger det litt i kortene kanskje hva jeg mener....

Jeg har bare ikke lyst til å oppmuntre til å tro at jeg også er interessert, og så virker det så veldig rart og si helt og holdent nei, fordi jeg har bestemt det sånn. Men jeg vet at hvis jeg hadde truffet noen hvor jeg hadde følt litt mer sommerfugler så hadde jeg kanskje hatt mer lyst til å gå også.

Aaaargh...så unødvendig klønete dette blir.

Anonymkode: 55613...304

[Anonym bruker]

Du kan vel ha ham som elsker? Høres perfekt ut i din situasjon. 

Anonymkode: d1145...ec6

[Anonym bruker]

Jeg har en tante som har hatt samme kjæreste i 5 år nå, men som ikke kunne tenke seg å flytte sammen med han. De er særboere og får bare det beste av hverandre, er sammen når begge vil, reiser på ferie sammen osv, men gidder ikke bruke tid på hverandre når de har lyst til å være for seg selv. 

Det er mange måter å være sammen på, og jeg synes godt du kan være ærlig på at du ikke ønsker noen kjæreste akkurat nå. Du liker han og kan godt tenke deg å tilbringe litt tid med han, finne på noen ting, men du vil ikke lenger enn det akkurat nå. Så får han selv velge om han synes det er greit eller ikke.

Anonymkode: 01bc1...319

[Anonym bruker]

Hi

Når jeg tenker meg om så er det også muligens fordi jeg er så redd for å "gjøre feil igjen" for å ikke å gjøre forhold til "the story of my life" at jeg foretrekker å forbli singel og vente på at jeg føler meg klar

Anonymkode: 55613...304

[Anonym bruker]

Som nevnt over, kan dere være kjærester uten å bo sammen. Høres digg ut! 

Anonymkode: 933ea...15d

[Nyttårs barn]

Høres ikke ut som om du er klar for et seriøst forhold, men egentlig kjenner du vel ikke denne mannen godt nok heller egentlig?

Jeg ville nok vært ærlig og sagt at du trives sammen med ham, men at du ikke er sikker på om du er klar for noe seriøst akkurat nå, så kan dere jo se om det kommer mer sommerfugler også.

Og jeg skjønner godt at du er skeptisk å involvere tenåringsbarn i ny partner nå.