Barn med 4 års mellomrom

[Anonym bruker]

Dere som har gått barn med ca 4 års mellomrom, hvordan har 4-åringen reagert på babyens adkomst? Har det vært fryd og gammen eller sjalusi, evt begge deler? 😅

Anonymkode: 56f37...c04

[Anonym bruker]

Bare fryd å gammen da lillesøster kom fire år etter eldste. Vesentlig mindre fryd og gammen da bittelillebror kom to år etter det igjen. Toåringen tok det fint, men ikke seksåringen. 

Anonymkode: 618b2...0ec

[Optatium]

Nå er frøkna her rett under fire år, men hun har virkelig omfavnet rollen. Jeg har vært klar på at det er hennes baby, at hun gjerne lå bli med å stelle og skifte bleie. Hun vil gjerne ha han på fanget og kose, og er veldig opptatt av å være flink storesøster. 

Hun skal derimot showe og tiltrekke seg litt ekstra oppmerksomhet når jeg ammer, men det er ikke noe negativt over det, så jeg lar det gå☺️

[Anonym bruker]

Null problem 🙂 

Han var riktignok drøyt 4,5år. Han fikk være med på «alt» -var første som fikk vite det når jeg var 10uker (hadde vært på ul da). Vi snakket da om «babyfrøet» som vi håpet ville vokse seg til en baby (i tilfelle vi mistet). Etter oul var det «baby», og vi dro på en 3D privat han fikk være med på hvor kjønn ble avslørt (vi viste kjønn på forhånd, men ikke storebroren som ønsket seg lillebror). Vi snakket masse om kroppen, han så video (newton på NRK) om graviditet og fødsel, og snakket med og kjente på magen hele tiden. 

Jeg var påpasselig med å ikke skylde på graviditeten når jeg måtte ta det med ro. Da skylte jeg på kroppen min, så ikke babyen var grunnen til begrensning. («Jeg har vondt i ryggen»). 

Så når broren kom var jeg hjemme, og han fikk derfor sitte hele neste dag med han på fanget. Tok ikke imot besøk på mange dager, så vi som familie fikk roen på oss. Lillebroren hadde selvfølgelig kjøpt en «storebror gave» som var et legosett han ønsket seg -Og dermed hadde noe å pusle med i tre dager  

Nå er minsten 9mnd, og ikke en eneste gang har elste vært sint på lillebroren. Han hadde et par «gå sakte aksjoner» på morgenen i starten, og kunne «teste» oss for sin plass i familien, men aldri gikk det utover lillebror. Han fikk bare kos og omsorg! 

-Et tips fra jordmoren min som funket bra var å spørre eldste når babyen gråt «du, som er barn og kjenner barn, hva tror du lillebror trenger nå da? Er det mat eller bleie, tror du?» Da svarte han ofte pupp feks, og det er jo alltid bankers på en baby  så da roset vi masse «åh, du er flink med babyen. Det er så bra vi har deg! Se, så fornøyd han ble nå» Da vokste storebroren en cm hver gang, og tok sin beskyttende rolle med stort alvor  He He. 

Utover det prøvde jeg å snike meg til øyeblikk som feks å legge meg intill elste i senga når han la seg. «Pappa passer lillebror, kan jeg få ligge litt intill deg og kose?» Han likte det at jeg var litt forut for hans behov for egentid med mamma  

Anonymkode: eb680...e0d

[Anonym bruker]

Det var en del sjalusi, men det gikk gradvis over. Han var også veldig stolt.

Anonymkode: 04a26...505