Gå til innhold

Overreagerer jeg? Er jeg altfor følsom?


Anbefalte innlegg

Skrevet

I nærmeste hus bør søsteren min. Hun tar ALDRI initiativ til å være med meg eller barna mine. Hun vet jeg er mye alene og hun tilbyr seg aldri å hjelpe. Det forventer jeg ikke heller, men syns det er sårende at hun ikke har interesse for tantungene sine.

Jeg har tatt mye initiativ ovenfor henne, kjøpt ting til hunden deres, hjulpet å gått tur med den, invitert på kaffe/te, sendt meldinger, går innom osv. 

Men hun er bare intressert i den andre søsteren vår.. Og hennes barn. Reiser på ferie med de tilogmed.

Hva gjør jeg galt ? Hva er gale med meg?

Anonymkode: 8884a...b19

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner at det kan være sårende.

Samtidig må jeg si at som tidligere barnløs var det ikke drøm på jord å tilbringe tid med tantebarn... Særlig ikke de yngste. Deres tredje søster har større barn?

Dere er i forskjellige faser av livet, kan nok forklare mye 

Anonymkode: 23eb2...dc2

Skrevet

Det er også sånn at selv om dere er søsken går mye på personlighet. Man passer ikke automatisk kjempegodt sammen selv om man er søsken....

Jeg har fire søsken, eldst av fem stykker. Er selvfølgelig ikke uvenner med noen av dem og har et greit forhold til alle, men den ene søsteren min som jeg har like gamle barn som osv er jeg definitivt mest sammen med. Vi er på samme stadie i livet, vi har barn som er venner med hverandre og vi har rett og slett mest å prate om, vi er gode venninner.

Har ingenting med at jeg ikke liker de andre e.l. å gjøre, de er søsken som jeg er kjempeglad i, men vi er ikke venninner på samme måte.

Anonymkode: 0d3f9...ca8

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner at det kan være sårende.

Samtidig må jeg si at som tidligere barnløs var det ikke drøm på jord å tilbringe tid med tantebarn... Særlig ikke de yngste. Deres tredje søster har større barn?

Dere er i forskjellige faser av livet, kan nok forklare mye 

Anonymkode: 23eb2...dc2

Jeg skjønner at hun ikke orker å være med tantebarna. Men ALDRI? vi er heller aldri sammen i besøk eller noe. 

Vår tredje søster har barn i samme alder som mine, og de er gode venner (barna)

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er også sånn at selv om dere er søsken går mye på personlighet. Man passer ikke automatisk kjempegodt sammen selv om man er søsken....

Jeg har fire søsken, eldst av fem stykker. Er selvfølgelig ikke uvenner med noen av dem og har et greit forhold til alle, men den ene søsteren min som jeg har like gamle barn som osv er jeg definitivt mest sammen med. Vi er på samme stadie i livet, vi har barn som er venner med hverandre og vi har rett og slett mest å prate om, vi er gode venninner.

Har ingenting med at jeg ikke liker de andre e.l. å gjøre, de er søsken som jeg er kjempeglad i, men vi er ikke venninner på samme måte.

Anonymkode: 0d3f9...ca8

Ja. Stemmer nok det at personlighet har mye å si. Men syns det er rart at hun aldri aldri ønsker å være med oss, aldri stikke innom, aldri spørre hvordan det går, aldri kjøpe noe til barna heller, barna mine vet knapt hvem det er. 

Jeg var beste venninne med tredje søster, men av en eller annen grunn er vi ikke det lengre. Selv om barna våre er gode venner

Hi

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet

I går var det nydelig vær og vi inviterte på en pils/cider på terassen, etter at ungene er lagt.

Men min søster kom ikke, bare mannen hennes.

Hvorfor? Jeg lurer på hva jeg har gjort henne.  Og hva som skjer?

Hi

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet

Jeg ville spurt henne rett ut! 

Anonymkode: f67b8...e1d

Skrevet
19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I går var det nydelig vær og vi inviterte på en pils/cider på terassen, etter at ungene er lagt.

Men min søster kom ikke, bare mannen hennes.

Hvorfor? Jeg lurer på hva jeg har gjort henne.  Og hva som skjer?

Hi

Anonymkode: 8884a...b19

Hva sa mannen hennes da? Hvilken grunn kom han med om at søsteren ikke kom?

Jeg ville tatt en prat med henne jeg. Og tredje søster. Hva skjedde? Hvorfor?

Anonymkode: 998e1...1e0

Skrevet
56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva sa mannen hennes da? Hvilken grunn kom han med om at søsteren ikke kom?

Jeg ville tatt en prat med henne jeg. Og tredje søster. Hva skjedde? Hvorfor?

Anonymkode: 998e1...1e0

Ja lurer så voldsomt. Og det er i grunn beldig sårende... Er mye lei meg

Mannen er alltid så vag, får aldri skikkelig svar. Svarer som regel: "vet ikke hva hun driver med nå", "hun var sliten" osv. Får aldri ærlige svar. 

 

Hi

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville spurt henne rett ut! 

Anonymkode: f67b8...e1d

Jeg må det etterhvert. Men jeg gruer meg sånn. Er så ubehagelig og merkelig alt sammen 

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet
På 25.7.2018 den 10.27, Anonym bruker skrev:

Skjønner at det kan være sårende.

Samtidig må jeg si at som tidligere barnløs var det ikke drøm på jord å tilbringe tid med tantebarn... Særlig ikke de yngste. Deres tredje søster har større barn?

Dere er i forskjellige faser av livet, kan nok forklare mye 

Anonymkode: 23eb2...dc2

Kan du ikke lese? Hun elsker og tilbringe tid med den andre søsteren...OG HENNES BARN! 

Anonymkode: 7057d...164

Skrevet
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke lese? Hun elsker og tilbringe tid med den andre søsteren...OG HENNES BARN! 

Anonymkode: 7057d...164

Ja. Er det som er så rart 

Hi

Anonymkode: 8884a...b19

Skrevet

Kan du spørre den andre søstren din hva som er problemet?

Ellers må jef bare si: Dere må bare snakke om det. Du og søsteren din. Uansett hvor ubehagelig det er. Kanskje dere får renset luften. Lykke til ❤

Anonymkode: e944a...456

Skrevet

"Hei, søster. Jeg må bare spørre deg om noe. Det er litt vanskelig, men jeg lurer bare på om jeg har sagt eller gjort noe som du har tatt ille opp / har såret deg / skuffet deg? Jeg føler nemlig at du unngår meg (oss), og det synes jeg er trist, og ekstra trist om det pga noe jeg har sagt eller gjort uten å tenke over det, for da vil jeg gjerne ha en mulighet til å ordne opp i det dersom det går an. Jeg savner nemlig å ha mer kontakt med deg." Uten å klage, angripe, anklage, være sint, skuffet, irritert etc. Bare nøytralt, oppriktig undrende. 

Sier hun at du ser spøkelser, oppfatter feil, at det ikke er noe eller ikke vil snakke om det. Kan du svare noe av typen: "OK, men bare vit at jeg veldig gjerne vil vite det om jeg gjør noe eller har gjort noe eller om det er noe. Jeg har nemlig lyst til å være sammen med deg." Da har du i alle fall gitt henne en åpning og en mulighet til å åpne opp eller i alle fall til å tenke over hvordan du føler at hun oppfører seg overfor deg, enten det er noe i det eller ikke. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...