Jeg skal på date, men....

[Anonym bruker]

Jeg bestemte meg for å forbli singel da jeg avsluttet siste forhold i februar. Jeg ønsker veldig å kunne ha friheten som man har når man er singel, slik at jeg kan ha tid til barna mine (som begynner å bli veldig store) og å satse litt mer på jobben min. I tillegg ønsker jeg å gå ut med venninner innimellom, jeg elsker alenetid når barna er hos pappa'en sin og jeg har familie som bor en dagsreise unna og som jeg besøker i bolker når det passer MEG.

Likevel så var dette en veldig ålreit fyr som jeg traff hos en venninne. Jeg hun inviterte oss begge for å spleise oss selv om hun godt vet at jeg ikke ønsker meg kjæreste nå.

Så etter den middagen så fikk jeg noen meldinger av han og jeg skjønte jo at han viste interesse. Selv svarte jeg han hyggelig og høflig og så ble det altså til at vi skal møtes.

Det som er veldig rart er at jeg synes det er litt spennende og jeg prøver å huske hvordan han ser ut men det er ikke helt klart. Men jeg husker hvordan han var og det er det som gjør at jeg ønsker å se han igjen også.

Men inni meg så sier stemmen at NEI, glem det, det er bare dumt å begi seg ut på noe sånt nå. Ikke har jeg tid og ikke ønsker jeg å ta meg tid til det. Hvis han kan være en kompis og at vi kan treffes innimellom og ha det gøy, greit nok, men jeg ønsker meg ikke en kjæreste fordi det tross alt ikke er så lang tid siden bruddet (selv om det var jeg som gjorde det slutt).

Så jeg sloss litt inni hodet mitt og tenker at jeg trenger jo absolutt ikke bestemme noe her og nå, det er jo greit nok.

Men det er veldig tydelig at han faktisk har mer lyst enn meg til å være i et forhold og at er mer klar enn meg. Jeg har ikke lyst til at noen blir ledet bak lyset så hvis temaet kommer opp så har jeg faktisk lyst til å være ganske klar på dette.

Jeg har barn, de er viktige for meg og kommer ALLTID først. Jeg holder på med etterutdanning og dette krever endel av meg så jeg er ikke disponibel bare fordi at noen forventer det. Jeg ønsker å dra på ferie når jeg vil til min familie (vi snakker jul og sommer) og det kommer jeg ikke til å droppe fordi jeg trenger å komme hjem til mine trakter og besøke mine kjære. 

Jeg ønsker ikke å være sammen med noen som ikke lager mat eller kun kan to retter og det er grandis og pølser.

Eller burde jeg bare forbli singel...hehe

Anonymkode: a136e...29a

[Anonym bruker]

Du må bare møte ham med et åpent sinn. Enten liker du ham så godt at du prioriterer å bruke tid med ham, fordi du selv ønsker det, eller så gjør du det ikke. 

Jeg synes ikke det er smart å lage noen absolutte krav til seg selv. Jeg skal IKKE inn i noe forhold, punktum. Jeg tenker at du skal være åpen mot deg selv, kjenne på egne følelser og behov. Blir du kjent med en fantastisk mann som får frem det beste i deg, så vil du selvsagt ønske å være sammen med ham. Du trenger ikke gi avkall på alenetid, studier eller familiebesøk, og selvsagt kommer barna alltid først, men likevel kan du lage plass i livet ditt til å pleie kjærligheten, om du er så heldig å finne den!!!😊👍🏻

Anonymkode: c065b...343

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må bare møte ham med et åpent sinn. Enten liker du ham så godt at du prioriterer å bruke tid med ham, fordi du selv ønsker det, eller så gjør du det ikke. 

Jeg synes ikke det er smart å lage noen absolutte krav til seg selv. Jeg skal IKKE inn i noe forhold, punktum. Jeg tenker at du skal være åpen mot deg selv, kjenne på egne følelser og behov. Blir du kjent med en fantastisk mann som får frem det beste i deg, så vil du selvsagt ønske å være sammen med ham. Du trenger ikke gi avkall på alenetid, studier eller familiebesøk, og selvsagt kommer barna alltid først, men likevel kan du lage plass i livet ditt til å pleie kjærligheten, om du er så heldig å finne den!!!😊👍🏻

Anonymkode: c065b...343

Hi

Det er nok dårlig erfaring fra siste forhold som gjør at jeg tenker slik jeg gjør. Jeg endte opp med å få ansvaret for tre barn til følte jeg, kjæresten min og hans to barn, og selv om "hensiktene" hans virket oppriktige og gode så endte jeg virkelig opp med å stelle for han fordi han alltid var sliten eller noe annet. I tillegg så prøvde han å skyve barna mine litt unna og mente at han ikke fikk nok plass fordi de tok for mye plass i mitt liv, så jeg er nok på vakt og ønsker virkelig ikke å ha en person i livet mitt som jeg må ta hensyn til og som ikke føler seg sett nok. 

Men det åpne sinnet er nok lurt

Anonymkode: a136e...29a