Hva skal jeg gjøre med barnet mitt???:(

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang , sitter her og bare gråter..

jeg har en snart 9 år gammel sønn. Han er helt ekstremt vanskelig. Han er relativt flink på skolen med noen små tilrettelegging slik som at han kan gå ut og løpe litt om han føler for det. Han er aktiv gutt som aldri er glad lenger. Jeg husker når han var bitte liten han var så bli bare smilte:) 

Jeg og faren gikk fra hverandre før han var fullt to år. Jeg giftet meg så med en ny mann som har vert i livet hans siden han var to. Vi har per i dag 50/50. Men gutten blir bare verre. Han slår, sparker, skriker og banner. Han er alltid sint selv om jeg gjør mitt aller beste. I dag klikket han i vinkel fordi jeg laget egg og tomatbønner med pølser. Han er nettopp kommet hjem fra ferie med faren og da er han ekstra ille. Han skriker han hater meg skal brenne ned hele huset eller andre virkelig stygge ting. Jeg hater å kjefte på han hele tiden jeg er så oppgitt og lei. Har to andre barn også en eldre og en yngre ingen av de oppfører seg sånn. Dette er blitt så drøyt at jeg vet rett og slett ikke mine arme råd lenger. 

Faren lar han holde på akkurat slik han ønsker og da er han den snille og gode pappaen mens jeg er den onde heksa i hans øyne. Jeg er så oppriktig bekymret at jeg kommer til å møte han på Oslo s mens han tigger for sitt neste skudd om noen år. Noen som kan gi meg noen råd??

Anonymkode: 2f19f...742

[Anonym bruker]

Familievernkontoret, fastlegen og henvisning til BUP. Sender deg dn klem❤️

Anonymkode: a132c...f5a

[Anonym bruker]

Er det noe alternativ å la han bo fast hos faren og du ha samvær da?

Vil gi dere mer stabilitet hjemme i alle fall. Virker som 50/50 ikke er løsningen her

Anonymkode: 51415...add

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det noe alternativ å la han bo fast hos faren og du ha samvær da?

Vil gi dere mer stabilitet hjemme i alle fall. Virker som 50/50 ikke er løsningen her

Anonymkode: 51415...add

Så du mener virkelig at ett hjem uten stabile grenser og ett ordentlig hjem er veien å gå????

Anonymkode: 2f19f...742

[Anonym bruker]

Er det et alternativ at han er mindre hos faren? Det høres jo ut som at enten må far sette mer grenser, ellers bør han ikke være der like mye. Kanskje familievernkontoret er rette instansen å oppsøke.

Anonymkode: cf0bd...b4e

[Anonym bruker]

50/50 passer ikke for alle barn, og det høres ut som det overhodet ikke et det riktige for dette barnet. 

Ville startet med lavterskeltilbudene dere har tilgjengelig, og bedt om hjelp. Gutten har der jo ikke bra, og tenger også noen å snakke med. 

Helsesøster, fastlege, familievernkontor, evt bup osv. Du må skaffe hjelp før det er for sent. 

Anonymkode: f7848...841

[Anonym bruker]

Kanskje han er sint fordi han ikke har en fast base. Han blir sent frem og tilbake som en sprettball. Jeg kan ikke fordra 50/50 ordningen og mener helt ærlig den er laget kun for å please foreldrene, mens barnets behov blir glemt.

Anonymkode: f689d...eaf

[Polly-Esther]

Stakkars dere, dette høres vondt ut 💔 Det kan være så mange grunner til at gutten din utagerer, men husk at all atferd er kommunikasjon. Gutten sier til deg at han ikke har det bra. Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. 

Jeg ville i første omgang tenkt BUP. Gutten trenger både utredning og å få snakke med en trygg, inhabil voksen. Gå til fastlegen, få en henvisning. I mellomtiden oppsøker du det kommunen har; helsestasjon, helsesøster, det som finnes. Nå må du be om hjelp, før dette går virkelig galt. 

Sender deg en stor klem, noen ganger er det bare så vondt og vanskelig å være forelder ❤️

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som er ganske likt. Han er 8 år. Vi har et trygt hjem med to foreldre som er sammen. Det høres ut som dere har kjørt dere fast i et fælt mønster hvor barnet er den som alltid reagerer feil, han får kjeft og ting bare eskalerer? For det skjer fort her også. 

Jeg har dessverre ingen løsning. Jeg har ikke tall på hvor mange stygge ting ungen her i huset har sagt til oss, eller hvor mange blåmerker jeg og far har fått. Men noen ting holder vi helt fast ved: 

- Vi elsker han uansett og sier det til han slik at han vet dette.

- Det er lov å bli sint, alle blir sint, men det er ikke lov å slå. 

- Vold er IKKE greit. ALDRI godta å bli slått! 

- Stygg ordbruk er heller ALDRI greit. Man kan ikke gå rundt og si hva man vil uten at det får konsekvenser. 

Vår sønn reagerer med spark/slag/bitt når han misforstår, blir sint, frustrert, eller for å si det oppsummert: når han ikke klarer å kommunisere med ord. Volden er selvfølgelig en måte å kommunisere på, men det er ikke lett å finne ut hvorfor det skjer. 

Jeg har i sinne sagt til han at fortsetter han slik så ender han opp som kriminell på gata. For det er jo det jeg er redd for! Men når "anfallet" er over så gråter han fordi han vil ikke være slik, han vil ikke slå eller si slike ting, han vil være snill. Men han har ikke kontroll over seg selv. 

Vår gutt har ADHD og skal medisineres snart. Jeg ønsker jo ikke at dette skal være løsningen, men jeg håper det kanskje kan føre til at det blir lettere å snakke han til fornuft og at han får bedre kontroll. 

Uansett vil jeg råde deg til å søke hjelp. Da kan du også få råd angående bosituasjonen. Vi er hos BUP nå og via dem skal vi videre til kurs. Det aller viktigste er å tenke at barnet er ikke problemet her. Det er vi foreldrene som skal hjelpe barnet og finne en levelig løsning på dette. 

Uansett tenker jeg at det er viktig at du og far er på samme kurs her. Aller helst skulle dere hatt samme måte å reagere på når dette skjer. 

Anonymkode: 7cd68...e4a

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det noe alternativ å la han bo fast hos faren og du ha samvær da?

Vil gi dere mer stabilitet hjemme i alle fall. Virker som 50/50 ikke er løsningen her

Anonymkode: 51415...add

Hvorfor skal han bo fast hos faren når han ikke gir ham grenser? Gutten trenger trygge grenser!

Anonymkode: b3c4e...d72

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett det er noe mer som ligger bak. Tror jeg ville ha snakket med noen og fått hjelp til å hjelpe gutten. Ofte er det noe som plager dem. Kan være han ikke føler seg sett, mulig mobbing på skolen, kanskje han har små søsken som bor fast på samme sted hele tiden, mens han føler seg som en kasteball? Så er jeg lei å nevne det, men har du tenkt på seksuell missbruk?  Jeg kjenner jo ikke deres situasjon, og kan heller ikke uttale meg om hva det kan være. Men jeg tenker at kjeft hjelper nok lite her. Da vil han vare føle seg enda mindre sett og sint. Jeg ville nok oppsøkt hjelp fra noen som jobber med dette

Anonymkode: 8b0bb...244

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret, fastlegen og henvisning til BUP. Sender deg dn klem❤️

Anonymkode: a132c...f5a

Dette. 

Og BV, meld bekymring omkring hvordan gutten har det hos far. Det er omsorgssvikt å drite i normal oppdragelse.

Anonymkode: 9c751...24c

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Situasjonen er veldig lik den anonym med ADHD skisserer. Jeg tipper det er det som har skjedd her. Jeg er 100% sikker på at det ikke er seksuelt missbruk da jeg ikke kan se for meg hvem som hadde gjort noe slikt. Det største problemet med far er at han har syntes det var «søtt» når han skrek når han var liten. Så dette har blitt ubevisst oppmuntret. I tillegg var det super gøy at han klatret på far og gjorde tulle ting med han. Dette har alltid vert helt uaktuelt hos meg. Vi satt oss ned nå og snakket litt sammen. Mannen min hjelper dessverre ikke noe på saken han heller når han er av den «gamle» skolen og påstår det eneste som hadde hjulpet er juling. Dette har han selvsagt ikke lov til å utføre på noe som helst måte, men sønnen for jo med seg at det er det som er hans tanker bak. Jeg forstår at stefar blir utrolig lei seg når han oppfører seg slik. Men han sier ikke stygge ting til stefar kun til og om meg. 

Jeg er sikker på at det er noe som plager han. Hva det er er jeg usikker på. Men han er blitt betraktelig verre etter at far mente han skulle flytte langt unna og at de skulle da bo fast hos meg. Jeg ble lei meg på barnas vegene men så glad for at ting nå er blitt ordnet. Så trakk han seg og alt skulle gå tilbake til det gamle. Dette har selvsagt opprørt barna mye! Jeg kommer ingen vei i retten dessverre. Far har fri rettshjelp og gjør ikke annet en å juge i retten. Jeg tapte mange hundre tusen på det sist. Og han løy eter alle kunstens regler mens jeg kom ingen vei bortsett fra å tape penger og møte veggen fullstendig! 

Han er ellers ekstremt omtenksom mot dyr og lillebroren sin som han virkelig elsker høyt. Han er en flott gutt på alle måter jeg er bare så uendelig bekymret for han. Hva tenker dere om privat barne psykolog? 

Anonymkode: 2f19f...742

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret, fastlegen og henvisning til BUP. Sender deg dn klem❤️

Anonymkode: a132c...f5a

Tenker bv også kanskje. De har også ressurser til å hjelpe. 

Anonymkode: a8bf9...5d9

[Nyttårs barn]

Jeg ville også søkt hjelp og gjerne psykolog også. Når der snakker med BUP og helsesøster så vil dere nok merke at dette er ganske vanlig adferd hos (særlig) gutter. Det betyr så klart ikke at det er ok. Men heller ikke at gutten din havner på skråplanet etter hvert. 

Noen barn reagerer med å slå, mange sier stygge ting. Det at han er verst mot deg betyr at du er den han er mest trygg på, det er helt vanlig.

Jeg tenker at enten er dette en reaksjon på familieforholdene, 50/50, umoden far som ikke setter grenser og kanskje sjalusi overfor mindre søsken som bor fast. Eller så er det et utrykk for at han sliter med noe selv som ADHD,traumer eller noe annet. Og kanskje er det en kombinasjon av flere ting.

[Anonym bruker]

Du gikk fra barnefaren når småen var 2 år å samme år så giftet du deg med en annen?? Stakkars unge!

Anonymkode: 6e5f8...fe5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du gikk fra barnefaren når småen var 2 år å samme år så giftet du deg med en annen?? Stakkars unge!

Anonymkode: 6e5f8...fe5

Ja jeg er den eneste i verden som har fått meg ny mann etter at det ble slutt mellom meg og mannen min. Takk for at du for meg til å føle meg ennå dårligere en det jeg allerede har det i dag 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 2f19f...742

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg er den eneste i verden som har fått meg ny mann etter at det ble slutt mellom meg og mannen min. Takk for at du for meg til å føle meg ennå dårligere en det jeg allerede har det i dag 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 2f19f...742

At du fant en ny mann er jo selvsagt helt greit,men å gifte seg så fort igjen viser at du ikke er en oppegående voksen person!

Anonymkode: 6e5f8...fe5

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

At du fant en ny mann er jo selvsagt helt greit,men å gifte seg så fort igjen viser at du ikke er en oppegående voksen person!

Anonymkode: 6e5f8...fe5

Jeg giftet meg for ett halvt år siden hva er det du snakker om??? Jeg var sammen med mannen i over fem år før vi giftet oss. I tillegg ventet jeg ett halvt år med å intrudusere han til barna. Jeg sa han har vert i hans liv siden han var to. Ikke at jeg giftet meg med han da!

Anonymkode: 2f19f...742