Når barnevernet går omsorgsovertagelse... Lurer...

[Anonym bruker]

Kan man da selv be/foreslå dem å flytte barnet til en nær slektning som barnet er også knyttet til? Kan man i det hele tatt ha en dialog om dette med barnevernet eller har foreldre ingentig de skulle ha sagt når det er snakk om omsorgsovertagelse? 

Jeg lurer litt på dette.

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

De kan søke om å få overta barnet men ofte får en nei pga det er uheldig om de som overtar barnet er i familie,ettersom det da kan være vanskelig å nekte foreldrene å se barnet utenom planlagte samvær gjennom barnevernet.

Anonymkode: 29510...0e2

[Anonym bruker]

Mener det skulle bli en del av loven at nær familie skal blir vurdert som fosterhjem, før andre alternativer. 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at familie brukes som fosterfamilie. Det kommer an på omsorgsevne hos familie og årsak til omsorgsovertakelse. 

Anonymkode: 90338...184

[Nyttårs barn]

Det er ikke uvanlig at familie går inn som fosterforeldre, vet om flere tilfeller.

Klart det har noe å si hvorfor barnet skal i fosterhjem. Er en enslig mor blitt alvorlig syk, som et eksempel, så er det jo ofte ikke noe bedre enn at familie kan overta omsorgen for barnet

[Anonym bruker]

Vet om flere tilfeller hvor nær familie er fosterforeldre, men det kommer sikkert an på hvorfor barnet er i fosterhjem.

Yngste datteren min har ikke mindre enn to stykker i klassen som bor hos besteforeldrene. Ene er mor død og far narkoman så barna bor hos mormor og morfar, barna bodde også hos dem før mor tok livet sitt. Andre har mor i en annen by, hun er narkoman og kommer bare hjem på besøk av og til, barnet bor hos mormor.

Jeg vet også om to andre som bor hos besteforeldre, fordi foreldrene ikke klarer ta seg av dem. Det er stort sett pga rus det har blitt sånn da, så jeg regner med plasseringene er "godkjent" av foreldrene.

Anonymkode: 5fd89...995

[Anonym bruker]

Ja, dere kan be om at forslag i familie og nettverk blir vurdert. Dette skal barneverntjenesten informere om og vi skal spørre foreldrene om de har noen i familie eller nettverk de ønsker skal bli vurdert som fosterhjem

Hilsen barnevernsped. i barneverntjenesten 

Anonymkode: 47acd...b96

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, dere kan be om at forslag i familie og nettverk blir vurdert. Dette skal barneverntjenesten informere om og vi skal spørre foreldrene om de har noen i familie eller nettverk de ønsker skal bli vurdert som fosterhjem

Hilsen barnevernsped. i barneverntjenesten 

Anonymkode: 47acd...b96

Takk for svar. Jeg har lest litt på dette selv på nettet nå.

skjønner at i noen tilfeller vil det bli alt annet enn barnas beste dersom det ville blitt plassert hos slektninger som ikke klarer å gi trygghet til barnet osv. I noen tilfeller er det sikkert vanskelig å si nei dersom foreldre spør om samvær osv. Så jeg forstår at det ikke alltid blir vurdert som et alternativ. 

Kommer det også an på hvorfor foreldrene mistet omsorgen i utgangspunktet? Dersom foreldrene mangler omsorgsevne, men er utrolig glad i barnet, foreldrene har sterkt nettverk rundt dem, med stor familie, barnet er sterkt knyttet til tanten sin og elsker å være på besøk, da tenker jeg at det er barnas beste. Men dersom barnet flytter til en plass og ikke kjenner fosterforeldre, så blir jo barnet redd og utrygg. Savner gjerne mamma og pappa og andre i familien. Det må være fælt. Stakkars barna i enkelte tilfeller altså..

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

Barneverntjenesten skal vurdere barnets familie og nettverk som omsorgsbase. Det har vært økt fokus på dette de siste årene, og det er temmelig rutine nå. Som et minimum bruker vi spørre foreldrene om innspill til aktuelle fosterhjem og be om at de forhører seg med sitt nettverk og ber de som kunne være interesserte ta kontakt med barneverntjenesten.

Noen foreldre fnyser og nekter å forholde seg til at fosterhjem kan bli en realitet, noen har ikke noe nettverk, noen har nettverk som er helt uaktuelt. Men ofte finnes det noen. I blant velger vi også å vurdere personer som anses å være bra for barnet, selv om foreldrene ikke synes de er det - men det skal mye til. Det er generelt å foretrekke at foreldrene kan akseptere, i hvert fall på sikt, den som skal ha omsorgen for barnet.

Anonymkode: 4be77...ead

[Anonym bruker]

Har barnet da mulighet til å forberede seg før h*n skal flytte fra foreldrene? Altså, dersom det blir bestemt at omsorgsovertagelse er eneste utvei, må barnet flytte med engang? Det må jo ha litt tid på seg tenker jeg. Selvfølgelig, er det snakk om vold eller overgrep så er det jo forståelig at de må flytte på dagen, men jeg tenker generelt, kan både barn og foreldre forbedre seg for ny hverdag? Snakke sammen (hvis barnet er stort nok) om hva som skal skje osv... 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

Det er kun ved akuttflyttinger at ting skjer med en eneste gang.

Ved ordinære omsorgsovertakelser, beslutter barneverntjenesten å fremme sak, deretter sendes saken til Fylkesnemnda, som så berammer tid for forhandlinger der, så behandles saken (kanskje 2-6 måneder senere), deretter går det en uke eller tre før man får en beslutninger. Om Fylkesnemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal dette vedtakes effektueres snarest, og senest innen seks uker. Vanligvis forsøker man da å gå i dialog med foreldrene om hvordan det kan gjøres på en best mulig måte for barnet.

Barnet er involvert i prosessen, avhengig av alder og modenhet. Om det er eldre enn syv år gis det alltid anledning til å uttale seg i Fylkesnemnda i form av samtale med en nøytral talsperson som videreformidler barnets syn på saken. Om det er over femten har det egen advokat og er selv part i saken, med fullt innsyn.

Anonymkode: 4be77...ead

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er kun ved akuttflyttinger at ting skjer med en eneste gang.

Ved ordinære omsorgsovertakelser, beslutter barneverntjenesten å fremme sak, deretter sendes saken til Fylkesnemnda, som så berammer tid for forhandlinger der, så behandles saken (kanskje 2-6 måneder senere), deretter går det en uke eller tre før man får en beslutninger. Om Fylkesnemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal dette vedtakes effektueres snarest, og senest innen seks uker. Vanligvis forsøker man da å gå i dialog med foreldrene om hvordan det kan gjøres på en best mulig måte for barnet.

Barnet er involvert i prosessen, avhengig av alder og modenhet. Om det er eldre enn syv år gis det alltid anledning til å uttale seg i Fylkesnemnda i form av samtale med en nøytral talsperson som videreformidler barnets syn på saken. Om det er over femten har det egen advokat og er selv part i saken, med fullt innsyn.

Anonymkode: 4be77...ead

Tar det så langt tid før saken kommer oppp ja... Da er det jo greit at man har litt tid på seg da. Og blir det fattet omsorgsovertagelse, så har foreldre og barn tid på seg til å forbedre seg. Pakke sammen ting osv. Det er nok veldig tøft vil jeg tro. Men hadde det skjedd meg, så hadde jeg nok prøvd å gjøre det jeg kan for å forbedre barna mine så godt som mulig, selv om det må være helt forferdelig å si hade til barna sine.

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan man da selv be/foreslå dem å flytte barnet til en nær slektning som barnet er også knyttet til? Kan man i det hele tatt ha en dialog om dette med barnevernet eller har foreldre ingentig de skulle ha sagt når det er snakk om omsorgsovertagelse? 

Jeg lurer litt på dette.

Anonymkode: 9478e...372

BV leter jo med lys og lykte i storfamilien og nettverket ellers etter gangbare fosterforeldre før de leter etter profesjonelle. 

MEN, det du må ha med deg er at når det er gått så langt at man ser seg nødt til å fjerne barn fra foreldrene, så handler det ofte om at kontakten med foreldrene er skadelig for barnet. Vold, rus, overgrep, emosjonell overlast osv. Da er vi forbi det punktet hvor barnet bare kan flytte inn hos mormor og foreldrene kan gå inn og ut av dørene der og leke "big happy family". Faktisk er det noen ganger et poeng å sørge for å skjerme ungene fra foreldrene, og da er det ofte lite lurt å la en slektning overta. De som er fosterforeldre skal også ha autoritet til å si nei og ikke ta imot narsissistiske foreldre som mangler forståelse for hva ungene trenger.

Anonymkode: bd18c...7b8

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kommer det også an på hvorfor foreldrene mistet omsorgen i utgangspunktet? Dersom foreldrene mangler omsorgsevne, men er utrolig glad i barnet, foreldrene har sterkt nettverk rundt dem, med stor familie, barnet er sterkt knyttet til tanten sin og elsker å være på besøk, da tenker jeg at det er barnas beste. Men dersom barnet flytter til en plass og ikke kjenner fosterforeldre, så blir jo barnet redd og utrygg. Savner gjerne mamma og pappa og andre i familien. Det må være fælt. Stakkars barna i enkelte tilfeller altså..

Anonymkode: 9478e...372

Tror du virkelig at det er selve flyttingen som gjør at det er "stakkars"? 

Tro meg, i Norge har DE VOKSNE så sterkt rettsvern at barn ikke flyttes før de har lidd overlast i lang tid. Det er derfor det er "stakkars".

Anonymkode: bd18c...7b8

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du virkelig at det er selve flyttingen som gjør at det er "stakkars"? 

Tro meg, i Norge har DE VOKSNE så sterkt rettsvern at barn ikke flyttes før de har lidd overlast i lang tid. Det er derfor det er "stakkars".

Anonymkode: bd18c...7b8

Ja det er trist. Mange saker som er triste, men jeg synes det er ingenting verre enn å miste ungen sin «pga en feil». Det har nok skjedd før og kommer til å skje igjen.

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

BV leter jo med lys og lykte i storfamilien og nettverket ellers etter gangbare fosterforeldre før de leter etter profesjonelle. 

MEN, det du må ha med deg er at når det er gått så langt at man ser seg nødt til å fjerne barn fra foreldrene, så handler det ofte om at kontakten med foreldrene er skadelig for barnet. Vold, rus, overgrep, emosjonell overlast osv. Da er vi forbi det punktet hvor barnet bare kan flytte inn hos mormor og foreldrene kan gå inn og ut av dørene der og leke "big happy family". Faktisk er det noen ganger et poeng å sørge for å skjerme ungene fra foreldrene, og da er det ofte lite lurt å la en slektning overta. De som er fosterforeldre skal også ha autoritet til å si nei og ikke ta imot narsissistiske foreldre som mangler forståelse for hva ungene trenger.

Anonymkode: bd18c...7b8

Forstår at det kan være vanskelig, men jeg vil tro at dersom fosterforeldre holder seg til de tidene som avtalt med tanke på samvær så vil ungen ha det bedre hos dem han/hun kjenner fra før, enn hos helt fremmede folk. Men den slektingen som overtar barnet må jo være streng med familien som mistet barnet. Kommer jo også an på årsaken også. Ikke sikkert barnet har godt av å se foreldrene i det hele tatt. Men alle saker vurderes individuelt, men på generelt basis tenker jeg at det er best at barnet bor hos noen det kjenner godt og føler seg trygg på. 

Ts

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

Stakkars barn fordi foreldrene ikke gjør en god nok jobb. Klart det er traumatisk å flyttes bort fra det kjente. men det er stort sett alltid det beste for barnet når ting har gått så langt.

Jeg skrev her inne om et barn jeg ikke ønsket at skulle leke så mye med mitt barn, han var utagerende og fikk ingen grenser hjemmefra, ressurssvak mor. Ble hudflettet fordi jeg ikke hadde sendt bekymringsmelding og da gjorde jeg faktisk det. Nå er barnet flyttet på institusjon. Ikke bare pga min melding altså, her har nok bv vært inne i bildet siden starten. Men jeg må si jeg lurer på hvordan det skal gå med denne gutten, ting har gått alt for langt. Tror ikke det er så lett å få plassert ham i et fosterhjem heller, store atferdsvansker. Og her er det ikke noe familie som er aktuell, det er jeg ganske så sikker på.

Og sånn er det ofte, mange av de som "mister" omsorg fordi de ikke holder mål som foreldre har selv ting i bagasjen. En velfungerende familie, også kalt heimevernet, vil gjerne kunne avlaste og tilby støtte før ting går så lang som til omsorgsovertagelse. 

Anonymkode: 80806...6fc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Stakkars barn fordi foreldrene ikke gjør en god nok jobb. Klart det er traumatisk å flyttes bort fra det kjente. men det er stort sett alltid det beste for barnet når ting har gått så langt.

Jeg skrev her inne om et barn jeg ikke ønsket at skulle leke så mye med mitt barn, han var utagerende og fikk ingen grenser hjemmefra, ressurssvak mor. Ble hudflettet fordi jeg ikke hadde sendt bekymringsmelding og da gjorde jeg faktisk det. Nå er barnet flyttet på institusjon. Ikke bare pga min melding altså, her har nok bv vært inne i bildet siden starten. Men jeg må si jeg lurer på hvordan det skal gå med denne gutten, ting har gått alt for langt. Tror ikke det er så lett å få plassert ham i et fosterhjem heller, store atferdsvansker. Og her er det ikke noe familie som er aktuell, det er jeg ganske så sikker på.

Og sånn er det ofte, mange av de som "mister" omsorg fordi de ikke holder mål som foreldre har selv ting i bagasjen. En velfungerende familie, også kalt heimevernet, vil gjerne kunne avlaste og tilby støtte før ting går så lang som til omsorgsovertagelse. 

Anonymkode: 80806...6fc

Så bra at gutten fikk hjelp til å komme seg bort fra slike foreldre. Her er det såklart det beste for gutten. Men ikke sikkert «skadene» kan repareres da det har gått for langt ja. 

Det finnes sikkert tilfeller hvor det er ikke så åpenbart at barna må flyttes fra foreldre. Saker kan være vanskelige og jeg tenker at i noen tilfeller gir barnevernet for mange sjanser til foreldrene, mens i andre tilfeller konkluderer de med omsorgsovertagelse som «letteste utvei». Det synes jeg er synd. 

 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

Hva er manglende omsorgsevne hos foreldre? Hvilke mangler er det i den daglige omsorgen som gjør at foreldre mister ungene sine? Hva gjør de så galt at ikke engang tiltak er godt nok? 

Jeg forstår at alvorlige psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming, overgrep, vold, rus etc. er tydelige årsaker til omsorgsovertagelse, men hvis vi ser vekk fra de mest alvorlige årsakene? 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

De setter jo ofte inn tiltak men når foreldrene ikke tar til seg det i lærer å ikke ser at foreldrene prøver å endre seg så må av og til ekstreme tiltak som omsorgsovertakelse.

Anonymkode: 29510...0e2

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De setter jo ofte inn tiltak men når foreldrene ikke tar til seg det i lærer å ikke ser at foreldrene prøver å endre seg så må av og til ekstreme tiltak som omsorgsovertakelse.

Anonymkode: 29510...0e2

Hva er det som gjør at foreldrene ikke tar dette til seg og endrer seg? Kan du nevne et eksempel hvor det trenges tiltak som ikke fungerer? De må jo være glad i barna sine de også, på sin måte, selv noe MÅ være galt oppi hodet på enkelte... 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så bra at gutten fikk hjelp til å komme seg bort fra slike foreldre. Her er det såklart det beste for gutten. Men ikke sikkert «skadene» kan repareres da det har gått for langt ja. 

Det finnes sikkert tilfeller hvor det er ikke så åpenbart at barna må flyttes fra foreldre. Saker kan være vanskelige og jeg tenker at i noen tilfeller gir barnevernet for mange sjanser til foreldrene, mens i andre tilfeller konkluderer de med omsorgsovertagelse som «letteste utvei». Det synes jeg er synd. 

 

Anonymkode: 9478e...372

Her er det ikke snakk om fysiske overgrep eller manglende tilsyn. Mat og klær har gutten også fått. Det som imidlertid har manglet er grenser og generell oppdragelse. Når det er tatt opp ting fra skole og tidligere barnehage så er det ikke tatt alvorlig. Når i tillegg foreldrene er ressurssvake og ikke har tiltro til autoriteter så går det utfor. 

Anonymkode: 80806...6fc

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er det som gjør at foreldrene ikke tar dette til seg og endrer seg? Kan du nevne et eksempel hvor det trenges tiltak som ikke fungerer? De må jo være glad i barna sine de også, på sin måte, selv noe MÅ være galt oppi hodet på enkelte... 

Anonymkode: 9478e...372

Det er ikke alle foreldre som evner å se at de kan forbedre seg, mange har og vokst opp i hjem som ikke er optimale. Mange vil og oppleve barnevernets inngripen som et overtramp og der og ikke ønsker å "ta til seg" råd og tips.

Anonymkode: 80806...6fc

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er det ikke snakk om fysiske overgrep eller manglende tilsyn. Mat og klær har gutten også fått. Det som imidlertid har manglet er grenser og generell oppdragelse. Når det er tatt opp ting fra skole og tidligere barnehage så er det ikke tatt alvorlig. Når i tillegg foreldrene er ressurssvake og ikke har tiltro til autoriteter så går det utfor. 

Anonymkode: 80806...6fc

Ok, kan du nevne et eksempel på hvilke grenser skal være fraværende for å miste omsorgen for barna? Og hvordan vil du beskrive manglende oppdragelse? Jeg ble litt nysgjerrig 😛 

Anonymkode: 9478e...372

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er det som gjør at foreldrene ikke tar dette til seg og endrer seg? Kan du nevne et eksempel hvor det trenges tiltak som ikke fungerer? De må jo være glad i barna sine de også, på sin måte, selv noe MÅ være galt oppi hodet på enkelte... 

Anonymkode: 9478e...372

Aftenposten hadde en artikkel om en familie hvor foreldrene ikke klarte å se at sønnen var sulten og han gikk ned i vekt og hadde det ikke bra. De fikk til og med bo på familiehjem, men satt på mobilen og klarte ikke nyttiggjøre seg av hjelpen de fikk. De var nok veldig glad i barnet, men klarte ikke det mest grunnleggende som foreldre må klare.

Anonymkode: 89a62...780