Er alle menn sånn?

[Anonym bruker]

Min mann har ikke "ansvar" føler jeg. Eller tar jeg feil?

Det er jeg som passer på absolutt alt, husker på ting osv. 

Jeg har kontroll på alle barna, klesinnkjøp, avtalene vi har med barna, skole, tannlege, lege, helsestasjon, mat. Passer på at de får medisinen sin, husker på tannpuss.

Jeg passer på å kjøpe inn mat, vasker alle klær, husker når søppelet blir hentet. Jeg tar initiativ til ferier og bestiller. Jeg som på ordne med søknader hos nav, kontantstøtte, foreldreoenger. Passer på prevensjon. Osv.

Det han passer på når han ikke er på langfart er å hente posten, klippe hekken. 

Han forteller meg heller aldri sine indre følelser og heller aldri hva han tenker om ting. Når jeg spør blir han sur. Det er så irriterende ! Jeg lurer jo så klart på hva han tenker om fremtiden, han snakker om å bytte jobb... men aldri om hvilken jobb han vil ha eller hvordan vi skal klare oss økonomisk.. 

Er dette normalt? Jeg føler meg sånn alene. Jeg er så ekstremt tynget av ansvar. Alt står å faller på meg..

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

Mange menn er slik. 

Vår kultur er fortsatt slik at kvinnene oftere er ansvarlige for alles vei og vel, fra barnas tannlegetimer til emosjonell støtte. 

Min er også ganske blank på en del av områdene du nevner. Han har blitt bedre - det skal sies. Men han blir nok aldri hjemmets prosjektleder. 

Tror dett handler mye om identitet og hvilket ansvar man føler man eier for andre rundt seg, og henger sammen med hva som har blitt forventet av dem, og vist frem (rollemønster) under oppveksten...

Anonymkode: ad98c...aad

[Anonym bruker]

Alle menn er selvfølgelig ikke sånn. Men det er nok flere menn som er sånn enn det er kvinner som er sånn. 

Se denne tegneserien: https://english.emmaclit.com/2017/05/20/you-shouldve-asked/ 

Noen ganger så handler det ikke bare om hva mannen gjør, men også om hva kvinner lar menn gjøre. Så lenge man har en relativt oppegående mann, vel og merke. Jeg tar på meg alt for mye ansvar hjemme, og det kan jeg klandre meg selv for fordi jeg ikke gir slipp, og mannen min, fordi han ikke tar det arbeidet på eget initiativ. Det er en rar balansegang (hos oss). 

Jeg øver meg på å gi slipp, men jeg merker også at jeg stoler mest på meg selv. Jeg tror at om jeg og mannen min hadde virkelig satt oss ned for å gå igjennom ting, så ville han kunne ta flere ting på sin tallerken. Men jeg er en kontrollfreak. Så jeg får litt hva jeg ber om. 

Men samtidig så er han en annen person enn meg, og har ikke like lett for å ha den prosjektlederrollen jeg har. Da ville nok mye falt igjennom. 

Jeg pleier å si at jeg får hjemmet vårt til å gå rundt, men han får hjemmet vårt til å være et litt mer morsomt sted. Det er han som får meg til å være upraktisk innimellom, når jeg egentlig er så himla praktisk i alt jeg gjør. 

Anonymkode: f3c1c...23e

[Anonym bruker]

Nei alle menn er ikke sånn. 

Alt det du nevner er det mannen som har best kontroll på hos oss. 

Anonymkode: e2607...4df

[Anonym bruker]

Ganske vanlig dette. Mye av det du nevner tar jeg ansvaret for også, men ikke alt. Mannen tar ansvaret for idretten til ungen, han er kontaktperson og er med som frivillig. Han kjøper selvfølgelig og inn mat, mens ungens garderobe tar jeg meg av. 

Tror at om du hadde tatt deg en periode et annet sted, så hadde mannen fått en oppvekker. Få deg et vikariat i en annen by en periode så blir han nødt til å ordne opp.

Anonymkode: 30f0f...95e

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mange menn er slik. 

Vår kultur er fortsatt slik at kvinnene oftere er ansvarlige for alles vei og vel, fra barnas tannlegetimer til emosjonell støtte. 

Min er også ganske blank på en del av områdene du nevner. Han har blitt bedre - det skal sies. Men han blir nok aldri hjemmets prosjektleder. 

Tror dett handler mye om identitet og hvilket ansvar man føler man eier for andre rundt seg, og henger sammen med hva som har blitt forventet av dem, og vist frem (rollemønster) under oppveksten...

Anonymkode: ad98c...aad

Så henger det og sammen med at kvinnen tar ansvaret, for at barna ikke skal miste noe. Hørte om en familie hvor mor sa til far at "i år tar du ansvaret for utstyr til 17 mai". Og som sagt så gjort, den ene ungen hadde gått i toget i for små sko, den andre hadde hatt jenteskjorte i stedet for gutteskjorte til bunaden osv..

Anonymkode: 30f0f...95e

[Anonym bruker]

Faren min var på en måte som en mor og en far for meg. Mamma oppførte seg som en rebelsk ungdom.

Pappa ordna alt. Lekser, matlaging, tok oss med til legen,lærte oss om mensen og gutter osv. Alt.

Mannen min var helt fantastisk! Helt til vi ble gift og fikk barn... Han liksom plasserte seg inn i barnerekken. Føles ut som jeg har 4 barn. Slitsomt. 

Hans bakgrunn er helt ulik min. Han har bare brødre, og moren ordna og styra alt. Syns egentlig at svigermor har gjort en liten dårlig jobb. Guttene har blitt så dullet med at jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så mye rart. Prøver å ha forståelse, men han får høre det. Han må ta i et tak han også.

Blir ganske slitsomt å måtte be om hjelp alltid. Van burde skjønne at barna trenger ny bleie og mat.

 

Anonymkode: 65a34...2bc

[Anonym bruker]

Min mann er ikke slik, han har like mye kontroll på hverdagen som jeg har. Vi har hver våre ting som er "vårt" område, men det er småting i hverdagen. Så hos oss er vi likestilt😊 For han er det helt naturlig, hadde jeg begynt for meg selv tror jeg han nesten hadde blitt fornærmet😅

Anonymkode: b6bdd...33d

[Anonym bruker]

Hi her.

TUSEN takk for så mange tilbakemeldinger. Og godt å høre at vi er flere med sånne menn, selv om det er trist og.

Jeg aner ikke hvordan jeg/vi skal snu dette, fordi han jobber flere uker i strekk borte og når han først er hjemme så er det veldig vanskelig å få han til å komme inn i rutiner... er jeg som betaler alle regninger, passer økonomien osv også.

Har så lyst å stikke av sånn at han får kjenne på alt dette når han er hjemme, han har virkelig ikke peiling på hvordan jeg har det. 

Også nå snakker vi om at vi virkelig ikke bør få flere barn. Jeg kommer ikke til å klare å ta meg av enda et "alene", nok en gang nekter han å ta ansvar med å sterilisere seg. Da er det meg ogjen som på til pers. Jeg er redd jeg blir bitter på han.. han slipper så billig unna ! Tar jeg feil? Hvordan skjerpe meg?

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

Skjønner at dette er slitsomt. Nei, alle menn er ikke sånn. Tror mange har tendenser i den retning, men dette hørtes ekstremt ut.

Forstår det sånn at mannen din jobber i perioder borte fra hjemmet, tror du ikke det er en viktig faktor i at det har blitt sånn? Tror nok det du beskriver er veldig vanlig når en av partene jobber borte, uavhengig av kjønn. 

Da er det også ganske vanlig at den parten som jobber ute bruker tid på «å bli en del av familien» nå han/hun har fri...

Anonymkode: 5bed2...802

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

TUSEN takk for så mange tilbakemeldinger. Og godt å høre at vi er flere med sånne menn, selv om det er trist og.

Jeg aner ikke hvordan jeg/vi skal snu dette, fordi han jobber flere uker i strekk borte og når han først er hjemme så er det veldig vanskelig å få han til å komme inn i rutiner... er jeg som betaler alle regninger, passer økonomien osv også.

Har så lyst å stikke av sånn at han får kjenne på alt dette når han er hjemme, han har virkelig ikke peiling på hvordan jeg har det. 

Også nå snakker vi om at vi virkelig ikke bør få flere barn. Jeg kommer ikke til å klare å ta meg av enda et "alene", nok en gang nekter han å ta ansvar med å sterilisere seg. Da er det meg ogjen som på til pers. Jeg er redd jeg blir bitter på han.. han slipper så billig unna ! Tar jeg feil? Hvordan skjerpe meg?

Anonymkode: 81714...170

Du skal ikke skjerpe deg, det er han. Han har en familie og han har like mye ansvar som deg, spesielt når han er borte lenge av gangen!

Anonymkode: b6bdd...33d

[Anonym bruker]

Min mann er helt motsatt. 

Han har best kontroll på alt dette - sjelden vare jeg vet. Han vasker hus, lager mat og bretter tøy og storhandler hver uke. Jeg syns handling er et ork og er evig takknemlig for at mannen min er så huslig og flink. Passer på å fortelle han dette ofte  

Anonymkode: af834...1d6

[Anonym bruker]

Mannen min er mye borte og da er det naturlig at det er jeg som har kontroll på hva som skal skje når, men ellers er vi ganske likestilte. 

Han gjør alt av husarbeid og klesvask + utearbeid når han er hjemme og jeg lager mat, handler både kolonial og klær/utstyr og så er det vel jeg som organiserer reiser og helgeaktiviteter.

Vi har funnet vår måte slik at vi har ca like mye 'fritid'. 

Anonymkode: 3cbab...fe6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skal ikke skjerpe deg, det er han. Han har en familie og han har like mye ansvar som deg, spesielt når han er borte lenge av gangen!

Anonymkode: b6bdd...33d

Hi her igjen

Nå ble jeg glad 😊😊 jeg føler meg slem som til tider blir sur på han. Han forstår meg ikke.

Og hvis jeg steriliserer meg så er jeg redd jeg blir bitter på han. Er det normalt da? Han slipper så billig unna ALT !

Vet ikke hvordan jeg skal få snudd på dette

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min mann er helt motsatt. 

Han har best kontroll på alt dette - sjelden vare jeg vet. Han vasker hus, lager mat og bretter tøy og storhandler hver uke. Jeg syns handling er et ork og er evig takknemlig for at mannen min er så huslig og flink. Passer på å fortelle han dette ofte  

Anonymkode: af834...1d6

Wow så fantastisk 👏👏

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner at dette er slitsomt. Nei, alle menn er ikke sånn. Tror mange har tendenser i den retning, men dette hørtes ekstremt ut.

Forstår det sånn at mannen din jobber i perioder borte fra hjemmet, tror du ikke det er en viktig faktor i at det har blitt sånn? Tror nok det du beskriver er veldig vanlig når en av partene jobber borte, uavhengig av kjønn. 

Da er det også ganske vanlig at den parten som jobber ute bruker tid på «å bli en del av familien» nå han/hun har fri...

Anonymkode: 5bed2...802

Ja. Føler selv at det er ganske ekstremt. Og jeg blir ofte sur på han. Men han har virkelig ikke peiling på hvordan jeg har det. Og jeg er så sliten og deprimert til tider ☹😔 og ja, er nok blitt sånn pga jobben hans.. Og håper han finner seg en annen jobb, men vet jo ikke hva han tenker 😔😔

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min mann er helt motsatt. 

Han har best kontroll på alt dette - sjelden vare jeg vet. Han vasker hus, lager mat og bretter tøy og storhandler hver uke. Jeg syns handling er et ork og er evig takknemlig for at mannen min er så huslig og flink. Passer på å fortelle han dette ofte  

Anonymkode: af834...1d6

 

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Wow så fantastisk 👏👏

Anonymkode: 81714...170

Så var det plutselig fantastisk og bra at kun en person har ansvar for dette? Så lenge det er mannen? 

Anonymkode: 3cbab...fe6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Også nå snakker vi om at vi virkelig ikke bør få flere barn. Jeg kommer ikke til å klare å ta meg av enda et "alene", nok en gang nekter han å ta ansvar med å sterilisere seg. Da er det meg ogjen som på til pers.

Nekt å pule, da. Så får han vel fart på seg.

Anonymkode: 0ca57...bbf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Så var det plutselig fantastisk og bra at kun en person har ansvar for dette? Så lenge det er mannen? 

Anonymkode: 3cbab...fe6

Hvorfor må det alltid kveruleres? 

Jeg tenkte bare å rose mannen til hun som svarte. I den situasjonen virker det helt frivillig fra mannen sin side og dama setter pris på det og roser han også for det.

I min situasjon så føler jeg meg alene og tynget av ansvar pga min mann har ikke peiling på hvor mye jeg faktisk må stå i. Min mann er faktisk ikke her. Jeg har aldri avlastning. Ingen som hjelper med verken det ene eller andre... 

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nekt å pule, da. Så får han vel fart på seg.

Anonymkode: 0ca57...bbf

Noe må gjøres ivertfal 😊😊

Anonymkode: 81714...170

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor må det alltid kveruleres? 

Jeg tenkte bare å rose mannen til hun som svarte. I den situasjonen virker det helt frivillig fra mannen sin side og dama setter pris på det og roser han også for det.

I min situasjon så føler jeg meg alene og tynget av ansvar pga min mann har ikke peiling på hvor mye jeg faktisk må stå i. Min mann er faktisk ikke her. Jeg har aldri avlastning. Ingen som hjelper med verken det ene eller andre... 

Anonymkode: 81714...170

Det er helt frivillig fra mannen min sin side ja, og han er også hjemme på dagtid mens jeg er på jobb fordi han jobber på sjøen. 

Ser du anderledes på det da? Ettersom han er hjemme de 8 timene jeg er på jobb mandag - fredag? Jeg vet jo at jeg er utrolig heldig og har flere ganger sagt vi kan ha vaskehjelp. Jeg vet jo selv at husvask og sånne ting blir sist prioritert av meg personlig ettersom vi har 3 barn og jeg jobber 100%  

Anonymkode: af834...1d6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er helt frivillig fra mannen min sin side ja, og han er også hjemme på dagtid mens jeg er på jobb fordi han jobber på sjøen. 

Ser du anderledes på det da? Ettersom han er hjemme de 8 timene jeg er på jobb mandag - fredag? Jeg vet jo at jeg er utrolig heldig og har flere ganger sagt vi kan ha vaskehjelp. Jeg vet jo selv at husvask og sånne ting blir sist prioritert av meg personlig ettersom vi har 3 barn og jeg jobber 100%  

Anonymkode: af834...1d6

Prøvde å svare hun som var negativ 😂 klarte å sitere feil innlegg 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: af834...1d6

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mann har ikke "ansvar" føler jeg. Eller tar jeg feil?

Det er jeg som passer på absolutt alt, husker på ting osv. 

Jeg har kontroll på alle barna, klesinnkjøp, avtalene vi har med barna, skole, tannlege, lege, helsestasjon, mat. Passer på at de får medisinen sin, husker på tannpuss.

Jeg passer på å kjøpe inn mat, vasker alle klær, husker når søppelet blir hentet. Jeg tar initiativ til ferier og bestiller. Jeg som på ordne med søknader hos nav, kontantstøtte, foreldreoenger. Passer på prevensjon. Osv.

Det han passer på når han ikke er på langfart er å hente posten, klippe hekken. 

Han forteller meg heller aldri sine indre følelser og heller aldri hva han tenker om ting. Når jeg spør blir han sur. Det er så irriterende ! Jeg lurer jo så klart på hva han tenker om fremtiden, han snakker om å bytte jobb... men aldri om hvilken jobb han vil ha eller hvordan vi skal klare oss økonomisk.. 

Er dette normalt? Jeg føler meg sånn alene. Jeg er så ekstremt tynget av ansvar. Alt står å faller på meg..

Anonymkode: 81714...170

Alle menn er selvsagt ikke sånn. Men hvis du skal telle opp antall menn og antall kvinner som er sånn, vil du se at kvinnene utgjør en forsvinnende liten andel av dem. Atskillig flere menn enn kvinner avstår fra å se på helheten i familieadministrasjonen som sitt ansvar. De aner noen ganger ikke engang når deres egne foreldre har bursdag. Å smøre "sosialt lim" på alle sine relasjoner er liksom ikke deres jobb.

Oppgavene du nevner kalles "det tredje skiftet", det som kommer i tillegg til vanlig jobb og deretter husarbeid. Og det er omtrent bare kvinner som finner seg selv i en situasjon der de virkelig ikke får noen avlastning i det. Ekstra ille for deg mht at mannen jobber så mye borte... og så vil jeg tilføye at når en gift/samboende mann nekter å snakke med kona si, dele tanker og planlegge framtid, da er det hva jeg kaller sabotasje av forholdet. Da er man jo ikke engang kjærester...

 

Anonymkode: 0ca57...bbf

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alle menn er selvsagt ikke sånn. Men hvis du skal telle opp antall menn og antall kvinner som er sånn, vil du se at kvinnene utgjør en forsvinnende liten andel av dem. Atskillig flere menn enn kvinner avstår fra å se på helheten i familieadministrasjonen som sitt ansvar. De aner noen ganger ikke engang når deres egne foreldre har bursdag. Å smøre "sosialt lim" på alle sine relasjoner er liksom ikke deres jobb.

Oppgavene du nevner kalles "det tredje skiftet", det som kommer i tillegg til vanlig jobb og deretter husarbeid. Og det er omtrent bare kvinner som finner seg selv i en situasjon der de virkelig ikke får noen avlastning i det. Ekstra ille for deg mht at mannen jobber så mye borte... og så vil jeg tilføye at når en gift/samboende mann nekter å snakke med kona si, dele tanker og planlegge framtid, da er det hva jeg kaller sabotasje av forholdet. Da er man jo ikke engang kjærester...

 

Anonymkode: 0ca57...bbf

Interessant det du sier om «det tredje skiftet». Selv er jeg så heldig at jeg og mannen min har delt disse oppgavene. Han passer på søpla og jeg tar meg av kontakt med skolen fex. En nødvendighet siden begge jobber fullt og har 4 barn. Men vet mange har det som hi.

Min teori er at dette er en faktor bak kvinners relativt høye sykefravær. Kan fort bli for mye når man må være Adm dir i heimen i tillegg til jobb..

Anonymkode: 5bed2...802

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Interessant det du sier om «det tredje skiftet». Selv er jeg så heldig at jeg og mannen min har delt disse oppgavene. Han passer på søpla og jeg tar meg av kontakt med skolen fex. En nødvendighet siden begge jobber fullt og har 4 barn. Men vet mange har det som hi.

Min teori er at dette er en faktor bak kvinners relativt høye sykefravær. Kan fort bli for mye når man må være Adm dir i heimen i tillegg til jobb..

Anonymkode: 5bed2...802

Å ta ut søpla er husarbeid og inngår dermed i skift nr. 2, ikke nr. 3. Men å gå på foreldremøter og utviklingssamtaler er del av det tredje skiftet. Så du har nok fortsatt hovedansvar der...

Anonymkode: 0ca57...bbf