Adoptivbarn på 11 ønsker å møte bio-foreldre

[Anonym bruker]

Min adopterte sønn ønsker å møte sine bio-foreldre, men situasjonen er mer komplisert enn det han kjenner til... Paret er rusmisbrukere, og jeg aner ikke om de har forbedret seg eller ikke. Hvordan skal jeg fortelle ham at jeg ikke stoler nok på dem til å la dem møte ham? Er utrolig redd for å si noe galt.

Anonymkode: eff6b...5e1

[Anonym bruker]

Det er på tide å være mer ærlig med han. Søken etter bio-foreldre handler ofte om ubesvarte spørsmål. Hvorfor adopterte dere meg bort?? Det kan du gi mer klarhet i

Anonymkode: 5e943...30f

[Anonym bruker]

En på 11 tåler at du e ærlig, og det bør du være her.

Vil han vite hvem foreldrene er bør han få det, men ikke helt ennå.

Anonymkode: 387f9...3a3

[Anonym bruker]

Han er 11 år. Et barn som kanskje nettopp har begynt å forstå omfanget av hva det betyr å være adoptert. Han er sårbar nå, og vil selvfølgelig ønske å vite, er helt naturlig det.

Du kan vel fortelle han at dette er opplysninger dere som adoptivforeldre ikke kan få, men at han selv kan få disse opplysningene når han blir 16 eller 18 år. Vet ikke om dette stemmer, men en hvit løgn må være greit.

Anonymkode: 1cf8e...249

[Anonym bruker]

4 minutes ago, Anonym bruker said:

Han er 11 år. Et barn som kanskje nettopp har begynt å forstå omfanget av hva det betyr å være adoptert. Han er sårbar nå, og vil selvfølgelig ønske å vite, er helt naturlig det.

Du kan vel fortelle han at dette er opplysninger dere som adoptivforeldre ikke kan få, men at han selv kan få disse opplysningene når han blir 16 eller 18 år. Vet ikke om dette stemmer, men en hvit løgn må være greit.

Anonymkode: 1cf8e...249

En hvit løgn, eller ren løgn i dette tilfellet, er ikke greit. 

Å finne ut av identitet kan være vanskeligere for adoptivbarn, ingen grunn til å komplisere det med å være uærlig. Han må kunne stole på sine foreldre 

Anonymkode: 5e943...30f

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En hvit løgn, eller ren løgn i dette tilfellet, er ikke greit. 

Å finne ut av identitet kan være vanskeligere for adoptivbarn, ingen grunn til å komplisere det med å være uærlig. Han må kunne stole på sine foreldre 

Anonymkode: 5e943...30f

Men det er vel sånn hvis man adopterer fra utlandet (nå forstod jeg at dette kanskje ikke var snakk om utenlandsadopsjon) at barnet selv må ta kontakt når det blir voksen for å få opplysningene. Jeg mener at en 11 åring er et barn, og kanskje ikke har behov for disse opplysningene enda, særlig ikke hvis foreldre kan ha problemer med rus, og at det kan hende dette gjør mer skade enn det gagner barnet enda.

Anonymkode: 1cf8e...249

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er vel sånn hvis man adopterer fra utlandet (nå forstod jeg at dette kanskje ikke var snakk om utenlandsadopsjon) at barnet selv må ta kontakt når det blir voksen for å få opplysningene. Jeg mener at en 11 åring er et barn, og kanskje ikke har behov for disse opplysningene enda, særlig ikke hvis foreldre kan ha problemer med rus, og at det kan hende dette gjør mer skade enn det gagner barnet enda.

Anonymkode: 1cf8e...249

Det rettferdiggjør ikke en løgn. Det vil bare komplisere det enda mer. 

Anonymkode: 4577f...47b

[Anonym bruker]

Uansett hva du velger så mener jeg du bær være ærlig. Hvis han opplever å ikke kunne stole på dere i denne sammenhengen kan det skape store problemer. Tillitsproblemer er ikke noe du har lyst til å ha med deg nå, på vei inn i tenårene!

Ut fra det du skriver skjønner jeg at du vet hvem de biologiske foreldrene er. Da skader det vertfall ikke om du undersøker litt, for å finne ut hvordan situasjonen er i dag. Det trenger du ikke fortelle gutten at du gjør. Du står bedre rustet til å ta en avgjørelse når du har mer informasjon. 

Jeg er adoptert selv, og vet at dersom mine adoptivforeldre hadde visst hvem de biologiske foreldrene mine var, og hadde nektet meg all form for kontakt med dem, så hadde jeg opplevd det som veldig vanskelig, selv om jeg hadde blitt forklart at det var for å skåne meg. Jeg tror at det i de aller fleste tilfeller vil være bedre for barnet å få lov til å møte, selv om det ofte ikke vil være hensiktsmessig med regelmessig kontakt. For min del tenker jeg at det skulle mye til før jeg hadde nektet ham et møte, dersom de biologiske foreldrene også ønsket dette. Men det betyr ikke at jeg hadde sluppet de biologiske foreldrene inn i barnets liv på regelmessig basis. Jeg ville nok prøvd å møtt de biologiske foreldrene selv først, for å høre hva de tenker om saken, og hvordan de ser for seg å svare på spørsmål som barnet har. Så hadde jeg avklart forventninger, først med de biologiske foreldrene, deretter med barnet. Jeg hadde satt som betingelse til de biologiske foreldrene at det ikke skulle utveksles kontaktinformasjon, slik at eventuell fremtidig kontakt skulle gå gjennom meg. Dette hadde barnet også fått beskjed om i forkant av et møte. Så hadde jeg prøvd å treffes på nøytral grunn, jeg hadde, vertfall i første omgang, ikke ønsket at de skulle komme hjem til oss, og jeg hadde heller ikke ønsket å vise barnet hvor de bor.

Dersom det viser seg at foreldrene per dags dato er tunge rusmisbrukere er jeg usikker på hva jeg hadde gjort. På den ene siden kan det være veldig tøft for barnet å skulle forholde seg til, på den andre siden så vil det da være en stor sannsynlighet for at de ikke lenger finnes når barnet er voksen. I så tilfelle tror jeg jeg hadde tatt kontakt med fagfolk for å få råd.

Derom du vurderer det dithen at barnet ikke skal møte de biologiske foreldrene, kan det kanskje være en mulighet å møte andre i den biologiske familien? Besteforeldre, tanter eller onkler er jo ikke det samme som foreldre, men de kan likevel gi barnet noe å speile seg i, samtidig som dette kan gi barnet en følelse av å bli tatt på alvor selv om du sier nei til å treffe foreldrene. 

 

  

Anonymkode: 81cf3...772

[Anonym bruker]

"Jeg skjønner at du er veldig nysgjerrig på dette og jeg skal svare på alle spørsmålene dine så godt jeg kan. Du er litt for ung enda til å møte foreldrene dine, det er jo en grunn til at du ble adoptert og de er ikke i stand til være de foreldrene de skulle vært for deg. Jeg skal selvfølgelig ikke prøve å hindre deg i å ta kontakt med dem når du blir eldre, men nå som du er et barn og de har valgt å holde seg vekk fra deg er det best sånn"

Så må du selvfølgelig være dønn ærlig, er de narkomane så må ungen få vite det.

Anonymkode: 10f33...9b1

[Nyttårs barn]

Her må du bare være ærlig HI, si det som det er. At de var rusmisbrukere betyr jo ikke at de trenger å være det i dag. Og for alt du vet lever de kanskje ikke lenger eller?

Det vil nok være tøft for gutten å møte dem om de er vært involvert i rus,så da trenger han nok all den støtte som dere kan gi.

[Anonym bruker]

Det han trenger aller mest er:

1. Fakta på bordet; en plausibel forklaring på hvorfor en mamma/pappa kan adoptere bort sitt barn

2. 100% tillit til dere foreldre, det er utrolig viktig at dere spiller med åpne kort. Du/dere må være hans allierte: sterke og støttende voksne oppi disse vanskelige tingene som han dessverre må håndtere på tross av sine unge år. 

Jeg ville fortalt sannheten, at foreldrene hans var misbrukere, at de ikke var i stand til å gi ham omsorg pga dette, at det ikke er noens skyld og at de nok ikke er monstre men vanlige og gode mennesker som har havnet i en fortvilet situasjon. Ville også tatt kontakt med fagfolk ang. spørsmålet om å treffe dem, for å ha noen «allierte» voksne som DU kan lene deg på når du skal ta disse vanskelige avgjørelsene.  

Barn tåler mye, og fakta og sannhet er i de aller fleste tilfeller sunnere for barnet enn unnvikelser, bortforklaringer og halvsannheter. Da kan de ikke stole på deg, og de danner sine egne sannheter. 

Anonymkode: f6d42...76f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det han trenger aller mest er:

1. Fakta på bordet; en plausibel forklaring på hvorfor en mamma/pappa kan adoptere bort sitt barn

2. 100% tillit til dere foreldre, det er utrolig viktig at dere spiller med åpne kort. Du/dere må være hans allierte: sterke og støttende voksne oppi disse vanskelige tingene som han dessverre må håndtere på tross av sine unge år. 

Jeg ville fortalt sannheten, at foreldrene hans var misbrukere, at de ikke var i stand til å gi ham omsorg pga dette, at det ikke er noens skyld og at de nok ikke er monstre men vanlige og gode mennesker som har havnet i en fortvilet situasjon. Ville også tatt kontakt med fagfolk ang. spørsmålet om å treffe dem, for å ha noen «allierte» voksne som DU kan lene deg på når du skal ta disse vanskelige avgjørelsene.  

Barn tåler mye, og fakta og sannhet er i de aller fleste tilfeller sunnere for barnet enn unnvikelser, bortforklaringer og halvsannheter. Da kan de ikke stole på deg, og de danner sine egne sannheter. 

Anonymkode: f6d42...76f

Dette. 

Med hensyn til hvordan man omtaler rusmisbruk, så er det viktig å være realistisk, men likevel snakke om det på en måte som er alderstilpassa. Det finnes rusmiddelkonsulent eller rus-team i hver kommune som kan hjelpe deg med det. Når det gjelder barn som pårørende har de materiell som kan brukes, og de har tips til ulike måter å snakke om temaet på som passer til barnas alder.

Anonymkode: 41e79...eb6

[Anonym bruker]

tenker at det er viktig han møter dem og ser dette selv.. at du nekter han vil bare trekke seg mer unna deg,men hør med barnevernet om de kan gi dere en rom og bli med på et samvær

Anonymkode: 50034...058

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

tenker at det er viktig han møter dem og ser dette selv.. at du nekter han vil bare trekke seg mer unna deg,men hør med barnevernet om de kan gi dere en rom og bli med på et samvær

Anonymkode: 50034...058

Å herregud. Det må vel få lov å være det mest idiotiske forslaget til nå.

Anonymkode: 41e79...eb6

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Å herregud. Det må vel få lov å være det mest idiotiske forslaget til nå.

Anonymkode: 41e79...eb6

deg om det. viktig for alle barn og kjenne sine ekte foreldre, bio foreldre er det viktigste for barn selvom de blir adoptert

Anonymkode: 50034...058

[Anonym bruker]

Løgn uansett er ikke greit.

Vær så ærlig som mulig med barnet. Du må fortelle hva rus er. Og litt om hvordan rusmisbrukere har det. Og at siden de har det som de har det og er avhengige og syke. Vet du ikke om de kan møte barnet. Om du kan undersøke saken så gjør det. Er det ting du ikke vet, så si det. Det er ikke alt man vet eller har svar på. Da er det verre med en løgn enn å si vet ikke. 

Anonymkode: 018dd...ba5

[Anonym bruker]

Man skal ikke lyve til ett barn om hvor det kommer fra. Man skal være helt ærlig, og ja, til det punktet at han må forstå at hans biologiske foreldre kan hende ikke vil ha kontakt. Det er sårt, men heller det enn en fantasi om at foreldrene hans vil ta han imot med glede, klemmer og koser. For det er av og til det ikke skjer...

Jeg er selv adoptert, ønsket å finne mi mor. Fant henne, men hun ville ikke ha noen kontakt. Ville ikke informere meg om hvem får var, ville ikke møte meg. 

Anonymkode: 0c620...ca0

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man skal ikke lyve til ett barn om hvor det kommer fra. Man skal være helt ærlig, og ja, til det punktet at han må forstå at hans biologiske foreldre kan hende ikke vil ha kontakt. Det er sårt, men heller det enn en fantasi om at foreldrene hans vil ta han imot med glede, klemmer og koser. For det er av og til det ikke skjer...

Jeg er selv adoptert, ønsket å finne mi mor. Fant henne, men hun ville ikke ha noen kontakt. Ville ikke informere meg om hvem får var, ville ikke møte meg. 

Anonymkode: 0c620...ca0

Det må ha vært tøft å oppleve. Får anta at hun gjorde det i et forsøk på å beskytte seg selv. At hun har parkert alt savn og all sorg et sted langt inni seg som hun ikke makter å åpne. 

Klem til deg. 

Anonymkode: f6d42...76f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det må ha vært tøft å oppleve. Får anta at hun gjorde det i et forsøk på å beskytte seg selv. At hun har parkert alt savn og all sorg et sted langt inni seg som hun ikke makter å åpne. 

Klem til deg. 

Anonymkode: f6d42...76f

Jeg vil bare bruke min historie som en advarsel og kan hende som en motvekt på det 'Tore på sporet' som gikk for noen år siden. Hvor alt var så bra, hvor biologiske foreldre knakk sammen i glede for å gjenforenes med sitt barn. Sannheten er at det skjer meget sjelden. Min historie, med ei mor som ikke vil ha kontakt, er mer realiteten. 

Anonymkode: 0c620...ca0

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre som har prøvd å skjerme meg fra det meste. Jeg har i mange år vært sint fordi at jeg ikke fikk vite at onkel tok selvmord og at farfar ble drept. Jeg ble også skånet for en begravelse, det tok noen år før jeg fikk vite at oldemor var død.

Jeg har lært at jeg kan ikke stole på mine foreldre,  fordi jeg vet ikke om de er ærlige.

Du må være ærlig her, fortelle hvofor han ble adoptert og at du ikke vet hvordan de har det i dag. Du må fortelle at å møte de kan bli vanskelig og at møtet kanskje ikke blir som forventet.

Anonymkode: 559a6...d3a