Er klar over at dette er helt teit, men...

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke snakke med samboer!Vi har hatt problemer i forholdet i lang tid og idag toppet det seg etter en krangel.Ingen av oss sier et ord...har lyst å bryte tausheten, men samtidig ikke!

Ja, det er utrolig barnslig, men jeg må alltid gi meg!

Hva gjør dere når det blir slik?Ser for meg det kan vare en stund

Anonymkode: 12c44...057

[Anonym bruker]

Er det viktigst å være forsonende eller å ikke måtte være den som gir seg? Og har dere barn i denne taushetsbarnsligheten? De merker nok veldig den ekle stemningen.

Anonymkode: 7e035...775

[Anonym bruker]

Det avgjørende her er jo om dere har barn? Man kan ikke la barn leve i en sånn taus forferdelighet altså, stakkars barn. Da veier hensynet til barna tyngst og jeg ville sagt det til mannen; "Av hensyn til barna kan vi ikke gå og være sure på hverandre på denne måten, vi må snakke normalt til hverandre og oppføre oss som voksne mennesker". Så ville jeg gjort det, pratet som normalt og oppført meg som normalt.

Har dere ikke barn der og ingen er villig til å forsoner, så ser jeg ingen grunn til å bli der. Da hadde jeg flyttet ut...

Anonymkode: fa58a...815

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke bryte tausheten? Betyr det at du «taper»?

Jeg har alltid ment at det betyr svakhet å holde på sånn dere gjør nå, og at det betyr styrke å bryte tausheten og forsøke å få til en voksen diskusjon. Så må du nesten bestemme deg for hva slags menneske du vil være. 

Anonymkode: 72d2f...3f8

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Det er ikke OK å bli tildelt rollen som den som alltid skal glatte over og ordne opp, så da er det fristende å bare bli i den sta og tause modusen.

Men om forholdet har godt av det er jo noe annet. Kanskje skal du se nærmere på hele grunnlaget deres, og på om dere har noen faste mønstre dere sitter fast i?

Anonymkode: 58ad1...ba7