Ville du blitt sammen en som satt i rullestol?

[Anonym bruker]

Hvis han hadde akseptert sin situasjon, levde et aktivt liv, hadde livsglede og humor og var en ressurs for folk rundt seg: ja, trolig. Likevel hadde jeg nok ikke tatt kontakt på sjekkesider etc.

Men det blir jo hypotetisk helt til man faktisk treffer en mann i rullestol. 

Anonymkode: fbc55...e71

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg at jeg kunne.

Anonymkode: 40c15...a91

[Anonym bruker]

En mann som syter på Facebook er ikke noe for meg. Rullestolbruker eller ei 

Anonymkode: 428bb...ebc

[Anonym bruker]

Hvis jeg skal være helt ærlig, så nei. Det ville krevd en enorm omstilling av livet mitt.

Klart det føles urettferdig for han. Men dating er enklest for de funksjonsfriske, pene, slanke, rike og høyt utdanna. I hvert fall på nettet 

Anonymkode: bb1a3...c5e

[soleia]

Kan hende eg hadde gjort det om eg trefte han og forelska meg i han, men problemet med internettdating er at det vert som eit stort  og rikhaldig koldtbord,  der ein berre hoppar vidare om det er noko som ikkje ser spesielt godt ut, heller enn å smake på. 

Det er ikkje til å stikke under ein stol at det er utfordringar med det å ha ein partnar i rullestol, så ein må føle at det er verd det fordi vedkommande har gode eigenskapar og sjarme ein set pris på.  Desse er eigenskapane er det ikkje så lett å presentere på ei overfladisk datinside.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ikke begynt å date en i rullestol - men om min mann hadde kommet i rullestol hadde jeg ikke gått fra han pga det i utgangspunktet. Men, som andre skriver - i en bli kjent, datingfase hadde jeg nok valgt han bort da det er 'enklere' å finne en funksjonsfrisk. Jeg bor forøvrig i 4 etasje uten heis, bare ett besøk av han i rullestolen ville vært uaktuelt allerede der. 

Så nei, dessverre

Anonymkode: 6886d...402

[Anonym bruker]

Det er selvsagt ikke noe jeg ville ha sett på som et pluss, men dersom jeg traff en person som jeg virkelig likte og hadde god kjemi med, så hadde det ikke vært en hindring. Impotens ville nok derimot ha stoppet meg, selv om jeg ikke kan tenke meg at jeg ville ha forlatt en jeg elsket dersom han ble impotent mens vi var i et forhold. 

Nå er det jo ikke sikkert damer slutter å skrive med ham fordi han sitter i rullestol. Vet at en mann trodde det om meg en gang, men det var ikke tilfellet. Traff ham på en datingside. Han skrev til meg først. Jeg syntes han virket litt smårar, men tenkte at det kan jo være litt vanskelig å uttrykke seg riktig i en slik kontekst, så jeg tenkte jeg skulle svare og danne meg et klarere bilde av ham. Dessverre viste førsteinntrykket mitt seg å være riktig etter et par meldinger fram og tilbake, han fremsto som veldig rar med noen underlige meninger om en del ting. Jeg bestemte meg for å svare ham at vi nok ikke var helt på bølgelengde. Dessverre var det akkurat da han sendte meg en melding der han fortalte at han satt i rullestol. Jeg understreket veldig i svaret mitt at det ikke var årsaken til at jeg ikke ville ha mer kontakt med ham, men han trodde meg ikke og ble fly forbannet. Det er ikke så veldig sjarmerende med folk som tenker at de er perfekte bortsett fra sitt fysiske handicap!

Anonymkode: 1696e...fd5

[Anonym bruker]

Det kunne jeg fint gjort, hvis han ikke var hjerneskadet i tillegg

Anonymkode: 2d7bc...790