Mobbing går i arv?

[Anonym bruker]

Snakket med en lærer på et tettsted hvor alle kjenner alle i generasjoner. Hun fortalte at det var helt typisk at i de tilfellene hvor elevene var mobbere, kunne det huskes at foreldrene deres hadde vært likedan da de var yngre. Tydeligvis synes foreldrene altså at slik oppførsel er innafor. 

På skolen til min sønn ser jeg samme tendensene, den verste mobberen i klassen, har en mor som fremdeles har mange av de samme trekkene, og det er tydelig hvor datteren har arvet disse egenskapene fra.

Hva er deres erfaring?

Noen som selv var empatiske og inkluderende barn, som siden har fått barn som mobber? Jeg tror nemlig dette er langt sjeldnere enn omvendt. 

Anonymkode: d1144...660

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Snakket med en lærer på et tettsted hvor alle kjenner alle i generasjoner. Hun fortalte at det var helt typisk at i de tilfellene hvor elevene var mobbere, kunne det huskes at foreldrene deres hadde vært likedan da de var yngre. Tydeligvis synes foreldrene altså at slik oppførsel er innafor. 

På skolen til min sønn ser jeg samme tendensene, den verste mobberen i klassen, har en mor som fremdeles har mange av de samme trekkene, og det er tydelig hvor datteren har arvet disse egenskapene fra.

Hva er deres erfaring?

Noen som selv var empatiske og inkluderende barn, som siden har fått barn som mobber? Jeg tror nemlig dette er langt sjeldnere enn omvendt. 

Anonymkode: d1144...660

Foreldrene til de barna som mobber er dem som baksnakker verst på foreldrekvelder - er min erfaring.. 

vi er forbilder for barna våre. Slarv om andre foreldre og barn ved middagsbordet planter seg videre i klasserommet 

Anonymkode: c0297...067

[Anonym bruker]

Vår ene søster har vært en mobber siden hun startet i barnehagen, og hun holder det gående fortsatt i en alder av snart 50 år. Hun jobber med barn, så jeg tør ikke tenke på hvordan hun er i jobben, men innad i familien er hun ihvertfall et helvete på jord. Og ungene hennes er prikk lik. Her har vi meldt oss ut alle som en, for vi har fått nok for lenge siden og særlig da hun begynte å hakke og ekskludere de mindreårige ungene våres i bursdagselskaper og familiesammenkomster i deres hus fordi hun påstod at hennes store barn ikke likte våre.. en gang mobber-alltid mobber er min erfaring og ungene deres  likeså

Anonymkode: 42466...33c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vår ene søster har vært en mobber siden hun startet i barnehagen, og hun holder det gående fortsatt i en alder av snart 50 år. Hun jobber med barn, så jeg tør ikke tenke på hvordan hun er i jobben, men innad i familien er hun ihvertfall et helvete på jord. Og ungene hennes er prikk lik. Her har vi meldt oss ut alle som en, for vi har fått nok for lenge siden og særlig da hun begynte å hakke og ekskludere de mindreårige ungene våres i bursdagselskaper og familiesammenkomster i deres hus fordi hun påstod at hennes store barn ikke likte våre.. en gang mobber-alltid mobber er min erfaring og ungene deres  likeså

Anonymkode: 42466...33c

Huff, høres nesten ut som min svigerinne. Og hun jobber og med barn. Men kan legge til at det eldste barnet deres, er ikke blitt en mobber, kanskje litt høy på seg selv, men snill mot de rundt seg. 

Har ett barn som opplevde mobbing på barneskolen, og de to verste barna, bor i borettslaget vi bor i, og foreldrene deres er like ufordragelige. Nå er de 18 år gamle, og det ene barnet holder på som før, mens det andre har endret seg, og jobber som frivillig, er engasjert i politikk osv. Så takk og pris så kan noen endre seg. De to her, var jo bestevenninner, hvor det var vel sånn at hun som fortsatt mobber, var den som styrte mest. De to kuttet kontakten for noen år siden. 

Anonymkode: 1adae...3fa

[Anonym bruker]

Vet ikke med mobbere, menmobbeofre gjør mulig det samme? Jeg har to søsken. Begge disse ble mobbet, jeg ble mobbet, datteren min ble mobbet, den andre datteren min blir ikke mobbet, men er dels vennefattig, sønnen min blir ikke mobbet, men har ingen venner i klassen sin. Faren til barna ble mobbet. 

Anonymkode: 7668c...865

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mye vanskeligere å bryte mønstre på små steder. Antakelig fordi forventningene til både mobberne og mobbeofrene er nedtegnet i den sosiale arven hele lokalsamfunnet tar med seg. «Er det ikke typisk, helt lik faren sin». Den setningen tror jeg brukes om både familier som mobber og familier som har blitt mobbet.

Jeg var ikke en mobber, men så flyttet vi og da til et miljø som var tøffere og hvor dialekten min ble lett å plukke på. Min måte å møte det på var å bli hard og etterhvert finne mine hakkekyllinger. Jeg er ikke en mobber i dag, men sliter fortsatt med å være sarkastisk i situasjoner jeg føler meg utrygg.

Datteren min er ikke en mobber, samtidig ser jeg hvordan det sosiale spillet jentene i mellom kan oppfattes mobbete. Min datter forsøker hele tiden å gjøre seg til den viktigste personene i bestevenninnens liv. Det kan til tider ekskludere. Vi snakker om det og passer på å invitere andre også. For god lek blir bedre med mengdetrening, og da må vi foreldre passe på at det mengdetrenes med mer enn en jente.

En annen mor i klassen reagerer helt motsatt av oss. Hun utestenger de hun mener ikke behandler datteren hennes rett. Datteren er godt likt og har mange å leke med, men lar seg nok påvirke av mors holdninger. Jeg mistenker at mor ble mobbet og blir en løvemamma, selv om datteren klarer seg bra i venneflokken.

 

Anonymkode: f37f0...0aa

[Anonym bruker]

Mobbere er generelt sett mennesker/barn med «høy sosial status». Så hva gir høy status for barn? Det kan nok variere, men å ha et attraktivt ytre, økonomiske fordeler, være god i sport, ha en viss personlighet som tilsier at du leder andre....

Alt dette er egenskaper som kan gå i arv.

Barn som mobber er umodne, men det er ikke nødvendigvis slik at foreldrene oppdrar de til blir drittunger. Oftest er de som mobber barn som klarer seg sosialt veldig bra i andre sammenhenger, også når de blir eldre. Døm handlinger ikke mennesker.  

Anonymkode: a89fa...b3e

[Anonym bruker]

Når jeg ser rundt meg, er det påfallende at det å bli mobbet går i arv. Barna arver tilsynelatende det å være offer. Noen fordi de i likhet med foreldrene er enkke offer, andre fordi foreldrere gjør drm til offer. Jeg ser mer av dette enn av at mobbing går i arv.

Naboen min ble utsatt for mye utfrysning på barne og ungdomsskolen. Dette er helt reelt, og det har satt spor. Hun slipper ingen inn på seg, og trekker seg unna andre foreldre. Dermed ble det mindre sosialt samvær for barna hennes på den tiden der foreldrena avtalte besøk. Nå er barna store nok til at de avtaler selv, men hun ser spøkelser på høylys dag, og ved enhver uenighet barn imellom fyker hun opp og drar mobbekortet. Dette gjør at andre barn trekker seg unna. Ene hennes er jevngamnel med mine, og det er vel bare hos oss og et par familier til hun fortsatt er på besøk. De andre tør ikke, fordi moren har kjeftet på både barn og foreldre over små filleting. Jeg har gitt tydelig beskjed om at hun ikke får snakke til mine barn, alt skal gå gjennom meg. Og så later jeg som jeg høre på når hun lirer av seg hvor forferdelige barna mine er. De får ikke besøke der borte, for jeg trenger å vite at barna mine er trygge for verbal vold, som det innimellom er. Når de leker her og ute går det like bra og dårlig som alle vennskap mellom barn. De krangler og er venner igjen, og ingen er verre eller mer uskyldig enn andre. De andre barna har arvet morens virkelighetsoppfatning og føler seg mobbet med en gang de ikke får viljen sin. De er dermed venneløse.

Forøvrig var også jeg hakkekylling i klassen. Vi hadde et jentehierarki der jeg var på bunnen. Dette har skadet selvfølelsen min og jeg er ikke spesielt glad i sosiale settinger der jeg ikke er helt trygg. Hun som var på toppen av hierarkiet har blitt en sympatisk voksen, hun bor ikke her lenger men jeg treffer henne ofte når hun er hjemme på besøk, gjennom felles kjente. Hun jobber med ungdommer, og gjør etter hva jeg forstår en kjempejobb. Barnet hennes er stille og forsiktig og liker ikke å være midtpunkt, men er sjarmerende og med mange venner.

Anonymkode: f7d36...7ea

[Anonym bruker]

Hun som ledet de andre jentene til å mobbe meg er i dag en flott kvinne med hyggelige og ålreite barn. 

Anonymkode: 39328...f3c

[Anonym bruker]

Det ser dessverre ut til at det å bli mobbet også går i arv. 

Jeg og søsteren min ble mobbet, datteren min blir (ble, ny skole fra høsten) mobbet. 😢

Anonymkode: 28bac...a21

[Anonym bruker]

Mobbing i seg selv går ikke i arv. Men om voksne har dårlige holdninger, kan disse gå videre til barna på grunn av måten de voksne uttrykker seg på mens ungene hører på.

Anonymkode: 8191c...37c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Når jeg ser rundt meg, er det påfallende at det å bli mobbet går i arv. Barna arver tilsynelatende det å være offer.

 

Tror dessverre mer på dette. 

Anonymkode: 8191c...37c

[Nyttårs barn]

Jeg tror som andre at det å bli utsatt for mobbing er enda mer "arvelig".

Det å mobbe vil for noen være et utrykk for umodenhet og manglende forståelse for hva det gjør med andre og mange vil når de vokser til ta avstand fra den oppførselen.

Det å bli mobbet gjør noe fundamentalt med folk, særlig om det er alvorlig og over tid og dessverre kan de bli en ond sirkel der folk får mindre tro på seg selv, holder avstand og får mindre sosial kompetanse over tid. Dette går gjerne da i arv, siden barn kopierer foreldrene i stort som i smått.

[Anonym bruker]

Ja. Det er genetikkisk.

Anonymkode: 9e39e...0a7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Det er genetikkisk.

Anonymkode: 9e39e...0a7

Hehe 😂

Anonymkode: 1499c...1fd

[Anonym bruker]

Min mor er et.. ja.. mønster. Slem. Hakker på andre. Snakker stygt om alle.

Ingen i søskenflokken har arvet noen av disse genene. 

Men, det er vel som med alkoholiserte foreldre, voldelige foreldre osv , at barna hermer etter sine foreldre. 

De som ikke gjør dette, gjør heller det som er stikk motsatt. Aldri rører alkohol, aldri slår osv. 

Så jeg vil gjette 50 /50 . Google har sikkert svaret 😊

Anonymkode: 1499c...1fd

[Anonym bruker]

Min mor tror jeg var en mobber. Hun var i hvertfall ikke snill mot alle da hun var barn. 

Jeg ble mobbet kraftig, anført av datteren til hun som min mor var slemmest mot. Min søster ble ikke mobbet.

Hverken jeg eller min søster har mobbet tror jeg, men min niese har muligens blitt oppfattet sånn.

Jeg tror nok det kan forekomme at mobbing går i arv, men da mest på grunn av forventninger man har til hverandre eller at familiene rett og slett ikke liker hverandre. Det kan bli en form for familieeide.

Anonymkode: fe49f...021