Gå til innhold
Anonym bruker

Hvorfor er så mange kvinner avhengig av

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

...av anerkjennelse utenfra? 

Nesten annenhver tråd i dette forumet handler om noen som er sure eller såra over at ditten og datten ble sagt. 

"En kollega sa at klærne mine er glorete og en annen sier at jeg bruker datamusa feil".

"Min niese påpekte at jeg har rynker og fregner". 

"En tilfeldig far i fornøyelsesparken insinuerte at vi har dårlig råd"

"Min svigermor kritiserer meg for matlagingen min"

"Noen besøkende på campingen påpekte at barna våre har frie leggetider". 

"En venninne synes ikke at jeg oppdrar 9-åringen riktig"

Og én ting er at man registrerer at folk sier disse tingene, ja vel, men at man etterpå går rundt og FØLER noe omkring utsagnene?? Dette fatter jeg virkelig ikke! Hvorfor tillegger man uvedkommende menneskers meninger noen vekt i det hele tatt? Hva vet vel campingnaboene om deg som oppdrager? Hva vet en fyr i fornøyelsesparken om økonomien din? Og hva har vel svigermors foreldede skolekjøkken-kunnskaper å si for deg? 

Tror mange her kunne trenge å gro seg litt tjukkere hud. Man behøver faktisk ikke hele verdens godkjenning og applaus for alt man gjør. Det er bare naturlig at minst 50% av alle du møter vil ta helt andre valg enn du i absolutt alt de gjør: de vil stemme på et annet parti, velge en annen utdannelse og jobb, ha andre hobbyer, andre verdier og andre rutiner enn du. Hvorfor tror du de vil være enige i annet du gjør, f eks dine valg i barneoppdragelsen? Ville du bli såra om noen anbefalte deg å melde deg ut av Høyre og begynne å stemme KrF? Jeg antar det ville prelle av, fordi du klarer å stå for dine meninger. Hvorfor ikke la deres øvrige meninger prelle av på samme måte? 

Anonymkode: 4a704...389

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Jeg er enig med deg, men tenker også at dette er litt særnorskt. Vi er så konforme, og selvjustisen er sterk. Må innrømme at jeg er mer opptatt av hva andre mener om mitt gjøren og laden enn jeg egentlig liker. Selv tenker jeg nesten aldri over at andre tar valg jeg ikke ville tatt (med mindre det handler om sikkerhet).

Anonymkode: 69455...efb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hjertefru

Jeg skjønner hvor du vil. Men det er vel ikke akkurat det at de tar seg nær av selve kritikken, men heller måten den blir gitt på?

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg føler ikke så mye selv lengre. Jeg gjorde det da jeg var i tjueåra. Hadde jeg fått barn da hadde jeg nok følt på mye. 

Nå er jeg 43 år og funnet ut at jeg er et helt OK menneske med normale verdier og sunn fornuft. Jeg gjør feil innimellom, det gjør alle. Jeg orker ikke analysere og føle rundt kommentarer. Enten får folk si i fra hva som er problemet ellers så bryr jeg meg ikke. 

Denne roen og tryggheten er noe som har kommet med årene, og jeg synes at det ikke er noe galt å føle på ting for de som gjør det. Jeg er bare ferdig med det. 

Synes du er veldig dømmende i måten du uttrykker deg. Folk er forskjellig med forskjellig bagasje. Enig i at alt det føleriet er slitsomt, men mest for den som føler. Det er ikke lett å la være med det. 

Anonymkode: 2d947...307

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Hjertefru skrev:

Jeg skjønner hvor du vil. Men det er vel ikke akkurat det at de tar seg nær av selve kritikken, men heller måten den blir gitt på?

Kan hende, men det innebærer jo uansett at man tillegger personen vekt han ikke behøver å ha i ens liv. Man behøver ikke å anse andres innspill som verdifulle; heller ikke de innspillene som bare er toneleie, kroppsspråk osv ("måten det ble sagt på".) 

Det er da kun de menneskene jeg har tillit til og respekt for som kan kritisere meg - altså i den forstand at jeg tar det til meg. Men da vet jeg at de gjør det i kjærlighet, og blir følgelig ikke såra. 

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler ikke så mye selv lengre. Jeg gjorde det da jeg var i tjueåra. Hadde jeg fått barn da hadde jeg nok følt på mye. 

Nå er jeg 43 år og funnet ut at jeg er et helt OK menneske med normale verdier og sunn fornuft. Jeg gjør feil innimellom, det gjør alle. Jeg orker ikke analysere og føle rundt kommentarer. Enten får folk si i fra hva som er problemet ellers så bryr jeg meg ikke. 

Denne roen og tryggheten er noe som har kommet med årene, og jeg synes at det ikke er noe galt å føle på ting for de som gjør det. Jeg er bare ferdig med det. 

Synes du er veldig dømmende i måten du uttrykker deg. Folk er forskjellig med forskjellig bagasje. Enig i at alt det føleriet er slitsomt, men mest for den som føler. Det er ikke lett å la være med det. 

Anonymkode: 2d947...307

Hvor i uttrykksmåten min finnes det noe dømmende? Det er i så fall ikke med hensikt; jeg skriver vel så nøkternt som det er mulig om dette. 

Tror en god tommelfingerregel er at når man føler seg truffet av noe, bør man gå i seg selv. At en kjenning kaller meg feit kan enten være sant eller usant (er jeg feit, har han sine ord i behold; er jeg slank tar han jo rett og slett feil) og deretter får jeg prøve å finne ut hvorfor jeg syns det var ubehagelig å bli kalt feit. Er det fordi jeg selv syns jeg er feit og skulle ønske jeg var slankere, ja, da ligger jo kimen til mine såre følelser der. I meg selv; ikke i hans utsagn. Jeg kunne like godt bli fornærma på speilet som viser meg en feit dame hver dag: hvis sannheten er at jeg er feit, må jeg enten bli glad i fettet mitt og kroppen min, eller endre på den. Ikke forlange at verden rundt skal kalle meg tynn når det ikke stemmer.

Og på samme måte er det med matlagingen min, klærne mine, barneoppdragelsen min eller noe annet: jeg må enten trives med den selv eller endre på den. Ikke håpe på andres ros for noe jeg innerst inne skammer meg litt over.

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor i uttrykksmåten min finnes det noe dømmende? Det er i så fall ikke med hensikt; jeg skriver vel så nøkternt som det er mulig om dette. 

Tror en god tommelfingerregel er at når man føler seg truffet av noe, bør man gå i seg selv. At en kjenning kaller meg feit kan enten være sant eller usant (er jeg feit, har han sine ord i behold; er jeg slank tar han jo rett og slett feil) og deretter får jeg prøve å finne ut hvorfor jeg syns det var ubehagelig å bli kalt feit. Er det fordi jeg selv syns jeg er feit og skulle ønske jeg var slankere, ja, da ligger jo kimen til mine såre følelser der. I meg selv; ikke i hans utsagn. Jeg kunne like godt bli fornærma på speilet som viser meg en feit dame hver dag: hvis sannheten er at jeg er feit, må jeg enten bli glad i fettet mitt og kroppen min, eller endre på den. Ikke forlange at verden rundt skal kalle meg tynn når det ikke stemmer.

Og på samme måte er det med matlagingen min, klærne mine, barneoppdragelsen min eller noe annet: jeg må enten trives med den selv eller endre på den. Ikke håpe på andres ros for noe jeg innerst inne skammer meg litt over.

Anonymkode: 4a704...389

Det er vel ikke greit at noen kaller en annen feit, selv om personen skulle være overvektig? 

Jeg forstår poenget ditt og skulle også selv ønske at jeg kunne gi litt mer faen, jeg har også blitt mye bedre med årene, men mennesker er nå engang flokkdyr, og så og si alle søker fellesskapets aksept i større og mindre grad. Vi speiler oss i andre og ønsker anerkjennelse, det er nok bare menneskelig. Men helt enig at de fleste kvinner (og menn, i min erfaring) hadde hatt godt av å gi litt mer blaffen i hva alle andre synes. 

Anonymkode: 41949...9bd

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Disse eksemplene er alle slike ting som er irriterende.

Anonymkode: ff294...100

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Altså... jeg er 32, har levd lenge nok til å vite at mine barn har det bra. 

Jeg skrev dette med campingen. De som nevnte det er Ikke besøkende, vi har fast plass alle sammen. Jeg reagerte fordi mer ble sagt den kvelden. De satt å snakket dritt om oss som familie for så å være sååå søte og hyggelige mot oss. 

Jeg ser hva våre gode venner med barn her på campingen gjør, de gjør det samme som oss, men jeg var nysgjerrig på hvordan andre gjorde det. 

Jeg gir egentlig f*** i hva andre mener og tror. Men ungene mine overhørte også noe av drittslenginga og det liker jeg ikke. 

Andre kan gjøre som de vil og vi gjør som vi vil, fordi det passer oss i vår familie. Jeg dømmer vanligvis ingen, fordi alle har sine grunner for det de gjør. 

 

Anonymkode: aa30c...9f2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg er forsåvidt enig med deg, men jeg forstår at slike utsagn kan oppleves som ubehagelige og skape en følelsesmessig reaksjon, det er naturlig. Men så bør man kunne håndtere følelsene og ikke tillegge fremmedes kommentarer så mye vekt. Folk som har for vane å kommentere andre på en negativ måte har ofte et behov for å sette andre ned for å kjenne seg vel.

Anonymkode: 33c10...a73

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg er den med fornøyelsesparken og økonomi. Synes det er unødvendig å snakke høyt om sånne ting når det er barn til stede, en ting er hva man tenker, men å si det høyt på en nedlatende måte er ikke noe hyggelig, hva lærer man barna sine når man kan si hva man vil til både kjente og fremmede? 

Nå er jo uansett dette et forum der man kan skrive hva man vil, eller så hadde det vel ikke vært mye å skrive om her inne. Og etter å ha lest andre tråder og svar på min tråd så begynner jeg å lure på hvordan folk er mot hverandre, er man sånn i virkeligheten?

Anonymkode: b2789...bec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

...av anerkjennelse utenfra? 

Nesten annenhver tråd i dette forumet handler om noen som er sure eller såra over at ditten og datten ble sagt. 

"En kollega sa at klærne mine er glorete og en annen sier at jeg bruker datamusa feil".

"Min niese påpekte at jeg har rynker og fregner". 

"En tilfeldig far i fornøyelsesparken insinuerte at vi har dårlig råd"

"Min svigermor kritiserer meg for matlagingen min"

"Noen besøkende på campingen påpekte at barna våre har frie leggetider". 

"En venninne synes ikke at jeg oppdrar 9-åringen riktig"

Og én ting er at man registrerer at folk sier disse tingene, ja vel, men at man etterpå går rundt og FØLER noe omkring utsagnene?? Dette fatter jeg virkelig ikke! Hvorfor tillegger man uvedkommende menneskers meninger noen vekt i det hele tatt? Hva vet vel campingnaboene om deg som oppdrager? Hva vet en fyr i fornøyelsesparken om økonomien din? Og hva har vel svigermors foreldede skolekjøkken-kunnskaper å si for deg? 

Tror mange her kunne trenge å gro seg litt tjukkere hud. Man behøver faktisk ikke hele verdens godkjenning og applaus for alt man gjør. Det er bare naturlig at minst 50% av alle du møter vil ta helt andre valg enn du i absolutt alt de gjør: de vil stemme på et annet parti, velge en annen utdannelse og jobb, ha andre hobbyer, andre verdier og andre rutiner enn du. Hvorfor tror du de vil være enige i annet du gjør, f eks dine valg i barneoppdragelsen? Ville du bli såra om noen anbefalte deg å melde deg ut av Høyre og begynne å stemme KrF? Jeg antar det ville prelle av, fordi du klarer å stå for dine meninger. Hvorfor ikke la deres øvrige meninger prelle av på samme måte? 

Anonymkode: 4a704...389

Jeg er faktisk enig med deg.

Glad jeg har blitt mer tykkhudet med årene . 

Når svigermor gjentatte ganger kritiserer oss for valg vi gjør tar jeg meg ikke nær av det, men tenker at det er hun som har ett problem/minimalt med kunnskap 

Anonymkode: dbd9b...24e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Enig med HI, man trenger ikke bry seg om hva andre mener, med mindre man respekterer disse menneskene og dermed meningene deres.

Jeg kan ta meg nær av ting folk sier, men jeg øver meg på å forstå hvorfor de sier dette (hva foregår i den andre) og hvorfor jeg reagerer på det (hva foregår i meg). Det hjelper når jeg skal vurdere om jeg skal bry meg om det som blir sagt.

Forbausende ofte handler det om at det treffer noe i meg selv, noe jeg ikke liker eller ikke vil være ved. Andre ganger finner jeg ut at det dreier seg om sider ved den som kommer med utsagnene.  Og noen ganger er det rett og slett riktig, eller feil, og det er egentlig greit.

Det viktigste er vel å ikke gi hvem som helst lov til å definere hvem eller hva jeg er, det er det kun de nærmeste, og ikke minst jeg selv, som får lov til.

Anonymkode: ecf1d...8d2

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså... jeg er 32, har levd lenge nok til å vite at mine barn har det bra. 

Jeg skrev dette med campingen. De som nevnte det er Ikke besøkende, vi har fast plass alle sammen. Jeg reagerte fordi mer ble sagt den kvelden. De satt å snakket dritt om oss som familie for så å være sååå søte og hyggelige mot oss. 

Jeg ser hva våre gode venner med barn her på campingen gjør, de gjør det samme som oss, men jeg var nysgjerrig på hvordan andre gjorde det. 

Jeg gir egentlig f*** i hva andre mener og tror. Men ungene mine overhørte også noe av drittslenginga og det liker jeg ikke. 

Andre kan gjøre som de vil og vi gjør som vi vil, fordi det passer oss i vår familie. Jeg dømmer vanligvis ingen, fordi alle har sine grunner for det de gjør. 

 

Anonymkode: aa30c...9f2

Er det "drittslenging" å si at de barna legger seg og står opp når de vil? Og i så fall, hvorfor er det drittslenging? Fordi du syns det er negativt å la barn styre døgnrytmen selv og ikke vil beskyldes for å ha gjort det? 

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er forsåvidt enig med deg, men jeg forstår at slike utsagn kan oppleves som ubehagelige og skape en følelsesmessig reaksjon, det er naturlig. Men så bør man kunne håndtere følelsene og ikke tillegge fremmedes kommentarer så mye vekt. Folk som har for vane å kommentere andre på en negativ måte har ofte et behov for å sette andre ned for å kjenne seg vel.

Anonymkode: 33c10...a73

Det siste der tror jeg absolutt du har rett i. Og når man er blitt i stand til å gjenkjenne den mekanismen, ser man også tvers igjennom dem. Da skjønner man jo at naboen sier "du er blitt feit" bare fordi hun/han ønsker å ramme deg med noe. Ikke nødvendigvis fordi du er feitere enn før.

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig med HI, man trenger ikke bry seg om hva andre mener, med mindre man respekterer disse menneskene og dermed meningene deres.

Jeg kan ta meg nær av ting folk sier, men jeg øver meg på å forstå hvorfor de sier dette (hva foregår i den andre) og hvorfor jeg reagerer på det (hva foregår i meg). Det hjelper når jeg skal vurdere om jeg skal bry meg om det som blir sagt.

Forbausende ofte handler det om at det treffer noe i meg selv, noe jeg ikke liker eller ikke vil være ved. Andre ganger finner jeg ut at det dreier seg om sider ved den som kommer med utsagnene.  Og noen ganger er det rett og slett riktig, eller feil, og det er egentlig greit.

Det viktigste er vel å ikke gi hvem som helst lov til å definere hvem eller hva jeg er, det er det kun de nærmeste, og ikke minst jeg selv, som får lov til.

Anonymkode: ecf1d...8d2

Nemlig. Det du sier i det uthevede området er sentralt her. Det er jo kun når jeg selv føler skam over mine manglende husmorevner at svigermor har makt til å såre meg, liksom. Hvis jeg driter i matlaging og ikke syns det er viktig å kunne det, så vil det jo heller ikke treffe noen øm tå når hun klager på maten min. 

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er den med fornøyelsesparken og økonomi. Synes det er unødvendig å snakke høyt om sånne ting når det er barn til stede, en ting er hva man tenker, men å si det høyt på en nedlatende måte er ikke noe hyggelig, hva lærer man barna sine når man kan si hva man vil til både kjente og fremmede? 

Anonymkode: b2789...bec

Men altså - er det en skam å ha lite penger, da? Siden du mener man kan klare å nedverdige andre ved å si at de har dårlig råd? 

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ikke greit at noen kaller en annen feit, selv om personen skulle være overvektig? 

Jeg forstår poenget ditt og skulle også selv ønske at jeg kunne gi litt mer faen, jeg har også blitt mye bedre med årene, men mennesker er nå engang flokkdyr, og så og si alle søker fellesskapets aksept i større og mindre grad. Vi speiler oss i andre og ønsker anerkjennelse, det er nok bare menneskelig. Men helt enig at de fleste kvinner (og menn, i min erfaring) hadde hatt godt av å gi litt mer blaffen i hva alle andre synes. 

Anonymkode: 41949...9bd

I noen kulturer er det en kompliment å bli kalt feit. I andre er det en nøytral saksopplysning når man beskriver et menneske, på linje med "mørkhåret", "180 cm høy" eller "har briller". 

Men i Norge er det altså opplest og vedtatt at det å si feit er slemt? Enten det stemmer eller ikke.

Jeg tenker på Knut Nærums eksempel om å bli kalt homo på trikken: hvorfor skal han ta seg nær av det? Han er jo hetero og vet at det ikke vil endre seg ved at noen kaller ham homo. Eller i motsatt fall: han er homo, og vedkommende har rett. Og gjennomgående - er det nå egentlig så feil å være homo at man må bli sur fordi noen sier det? Da avslører du jo mest om deg selv, da, at du egentlig misliker homofili. 

På samme måte tenker jeg med fedme eller fregner eller klær i rare farger - er det så gærent, da? Er det så "stygt" å ha fregner at alle bør forbigå dem i stillhet og ikke nevne dem? Fregner er da fint, det! Og tjukke folk kan da være like flotte som tynne, jeg er småfeit selv og skammer meg ikke over det.

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nemlig. Det du sier i det uthevede området er sentralt her. Det er jo kun når jeg selv føler skam over mine manglende husmorevner at svigermor har makt til å såre meg, liksom. Hvis jeg driter i matlaging og ikke syns det er viktig å kunne det, så vil det jo heller ikke treffe noen øm tå når hun klager på maten min. 

Anonymkode: 4a704...389

Jeg er ikke enig med deg. Om noen kritiserer f.eks matlagingen min hadde jeg blitt lei meg selv om jeg vet at de fleste syns jeg er flink. Jeg legger mye arbeid i å lage gode retter og hadde selvsagt blitt lei meg om gjesten min ikke satt pris på det. 

Jeg hadde også kjent på det om noen hadde kritisert fregnene mine selv om jeg syns de er fine, osv.

Jeg lever ikke i en verden hvor folk kritiserer hverandre, men skjønner da godt at ord kan såre, både om kritikken er berettiget eller ikke. Hvlrfor skal man tåle og akseptere at andre kritiserer hvor lenge barna får være oppe, om man har med niste eller har noen kilo for mye?

I en alder av 45 år er jeg trygg på egne valg og verdier og hadde nok ristet av meg uberettiget kritikk ganske raskt, men om noen skulle truffet et sårt punkt og jeg hadde blitt lei meg hadde selvsagt det også vært greit. Man skal ikke godta å bli snakket ufint til. 

Anonymkode: 6df4c...3ca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nemlig. Det du sier i det uthevede området er sentralt her. Det er jo kun når jeg selv føler skam over mine manglende husmorevner at svigermor har makt til å såre meg, liksom. Hvis jeg driter i matlaging og ikke syns det er viktig å kunne det, så vil det jo heller ikke treffe noen øm tå når hun klager på maten min. 

Anonymkode: 4a704...389

Problemet er at alle har dårlig samvittighet for noe. Ingen er perfekt på alle områder, og enhver av oss kan bli bedre på det ene og det andre. Nå for tiden opplever særlig kvinner stort press om å være perfekt overalt. Man skal være slank og veltrent, ha mange venner, være god husmor, ha meningsfull jobb med høy lønn, være god kone, oppdra barna sine i henhold til alle pedagogiske normer, jobbe dugnad, være orientert om politikk utenriks og innenriks, være belest og så videre. Når man så blir kritisert for noe man ikke er så god på som man enten ikke rekker/orker/ser viktig å lære seg, blir man selvfølgelig såret.

Det som jeg synes er rart, er at når noen blir kritisert og såret med vilje, er det den som blir kritisert som må skjerpe seg. "Bli mer tykkhudet", "å herregud hvor overfølsom du er" og så videre. Og nesten ingen sier til dem som kritiserer om å holde for f... kjeften sin! Jeg synes det blir helt feil.

Anonymkode: 0e5ba...9ab

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om noen kritiserer f.eks matlagingen min hadde jeg blitt lei meg selv om jeg vet at de fleste syns jeg er flink. Jeg legger mye arbeid i å lage gode retter og hadde selvsagt blitt lei meg om gjesten min ikke satt pris på det. 

Jeg hadde også kjent på det om noen hadde kritisert fregnene mine selv om jeg syns de er fine, osv.

Jeg lever ikke i en verden hvor folk kritiserer hverandre, men skjønner da godt at ord kan såre, både om kritikken er berettiget eller ikke. Hvlrfor skal man tåle og akseptere at andre kritiserer hvor lenge barna får være oppe, om man har med niste eller har noen kilo for mye?

I en alder av 45 år er jeg trygg på egne valg og verdier og hadde nok ristet av meg uberettiget kritikk ganske raskt, men om noen skulle truffet et sårt punkt og jeg hadde blitt lei meg hadde selvsagt det også vært greit. Man skal ikke godta å bli snakket ufint til. 

Anonymkode: 6df4c...3ca

Jepp. Mennesker har følelser, vi er ikke roboter og vi trenger ikke å ha rasjonell psykologisk forklaring på alt som skjer, analysere og overanalysere alt som blir sagt.

Anonymkode: 0e5ba...9ab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Superdolly

Jeg er uenig med deg. For det første mener jeg at det er en helt normal menneskelig reaksjon å bli såret når en mottar det som kan oppfattes som nedsettende og/ eller nedlatende kommentarer, drittslenging eller også mobbing. Å si til den som blir såret at «bare ikke bry deg om det» er å plassere ansvaret på feil plass. 

Noen mennesker går bevisst inn for å såre andre, andre tråkker på folk i et forsøk på å hevde seg selv. Ditt syn på slike ting minner meg om disse fremtvungne «unnskyldningene» enkelte politikere og andre kan komme med: «Beklager at du følte det sånn.» 

En slik unnskyldning er null verdt, mener jeg, og gir absolutt ikke uttrykk for at vedkommende beklager det han/hun sa eller gjorde.

Så er det selvsagt forskjell på hvor alvorlig og hvor mye det er. Av eksemplene du drar fram i hi, så tenker jeg at hun i Dyreparken fint kunne hevet seg over den fremmede mannens bemerkning. Hun med «glorete klær» og feil bruk av datamus ble derimot hakket på og kritisert hele tiden, og ut fra hennes beskrivelse vil jeg kalle det mobbing, det hun ble utsatt for.

Som en annen alt har påpekt, vi mennesker er flokkdyr og det å bli satt utenfor flokken, utsatt for konstant kritikk og aldri gå anerkjennelse, det gjør noe med oss. 

Men som sagt er jeg helt enig med deg i visse tilfeller. Det er forskjell på mobbing eller systematiske negative kommentarer fra «flokken» og tilfeldige kommentarer fra fremmede, kommentarer en kanskje misforstår eller feiltolker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er at alle har dårlig samvittighet for noe. Ingen er perfekt på alle områder, og enhver av oss kan bli bedre på det ene og det andre. Nå for tiden opplever særlig kvinner stort press om å være perfekt overalt. Man skal være slank og veltrent, ha mange venner, være god husmor, ha meningsfull jobb med høy lønn, være god kone, oppdra barna sine i henhold til alle pedagogiske normer, jobbe dugnad, være orientert om politikk utenriks og innenriks, være belest og så videre. Når man så blir kritisert for noe man ikke er så god på som man enten ikke rekker/orker/ser viktig å lære seg, blir man selvfølgelig såret.

Det som jeg synes er rart, er at når noen blir kritisert og såret med vilje, er det den som blir kritisert som må skjerpe seg. "Bli mer tykkhudet", "å herregud hvor overfølsom du er" og så videre. Og nesten ingen sier til dem som kritiserer om å holde for f... kjeften sin! Jeg synes det blir helt feil.

Anonymkode: 0e5ba...9ab

Men kan ikke det være fordi vedkommende faktisk ikke sa noe frekt, slemt eller ufint med kjeften sin? Han sa f eks kun en saksopplysning: "de barna legger seg når de vil". Hvorfor er det sårende, når det jo i sommerferien faktisk stemmer på en prikk?

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jepp. Mennesker har følelser, vi er ikke roboter og vi trenger ikke å ha rasjonell psykologisk forklaring på alt som skjer, analysere og overanalysere alt som blir sagt.

Anonymkode: 0e5ba...9ab

Hvis man etterpå skal ha noe imot de folka som sa det, bør man imidlertid være analytisk. For ellers risikerer man å gå rundt enten som en konstant pleaser eller konstant fornærma og i konflikt. Man må rydde opp på sin egen del av streken. Det er meget nyttig å spørre seg "Ble jeg nå sur fordi hun faktisk var stygg mot meg, eller ble jeg sur fordi hun uforvarende traff et ømt punkt?" (Og det er i tillegg ganske urettferdig å bære nag til dem som traff din ømme tå uten å vite om det.)

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 time siden, Superdolly skrev:

det som kan oppfattes som nedsettende og/ eller nedlatende kommentarer

Men ligger ikke hunden dypt begravet her? Når tråden starter med "har jeg rett til å være fornærma?" vil vedkommende få ulike svar - ikke basert på om et utsagn objektivt sett er nedlatende, men basert på hva som trigger følelsene hos hver av dem som svarer. 

Anonymkode: 4a704...389

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her