Gå til innhold
Anonym bruker

Mannen har sagt opp jobben... hva nå?

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Mannen har altså sagt opp jobben for en uke siden, på grunn av interne konflikter på arbeidsplassen der han føler seg urettferdig behandlet. Jeg fikk sjokk og selvfølgelig ble det noe kjefting, for han har jo ikke ny jobb å gå til. Når han sier opp selv, så får han heller ikke dagpenger før etter 8 uker. Siden vi er gift så har jeg forsørgerplikt overfor ham, men det kommer ikke til å gå. Jeg har ganske høy lønn, men vi har flere barn, huslån, billån og vi reiser på ferie i dag. I tillegg må bilen skiftes ut til neste år og huset trenger reparasjoner (skifte vinduer og gulv i det ene rommet). Jeg trenger også å skifte garderobe. Eldste datter driver med kostnadskrevende idrett der hun er en av de beste i fylket, så da har man utgifter knyttet til det også.

Hva gjør man nå da? Skal jeg stille ultimatum til ham om å ta hvilken som helst jobb, om så gå og vaske dasser, for å få penger til familien? Eller skal jeg selge mine smykker, kutte ut middag og frukt til meg selv, la være å bytte garderobe og fortsette å kjøre den bilen vi har? Ferien kan vi ikke kutte ut, for all overnatting, konsertbilletter og annet er betalt (kun togbilletter og drivstoff gjenstår).

Jeg jobber for tiden 100 % på en arbeidsplass og ca 15 % som tilkallingsvikar et annet sted. Har da mulighet til å utvide stillingen i jobb nr. 2 og ta med jobb hjem. Men da får jeg nesten ikke se barna mine! De må kjøres på treninger, vi trenger kvalitetstid sammen. I tillegg så må jeg nok kutte ned på søvnen og får nesten aldri hvilt. Det blir drepen for min helse, da jeg har hatt kyssesyken for 2 år siden og sliter enda med ettervirkninger av det.

Jeg er bitter og sint. Han har vært i slik situasjon tidligere, der han sa opp jobb uten å ha noe annet å gå til, men der var det snakk om alvorlig trakassering, og han hadde min fulle støtte. Det tok 11 måneder til han klarte å få ny jobb, og i mellomtiden måtte jeg forsørge familien så å si alene. I den perioden han ikke fikk utbetale dagpenger måtte jeg også skaffe meg kredittkort. Samtidig så opplevde jeg svært uryddige forhold på min egen arbeidsplass, men jeg følte at jeg ikke akkurat kunne si opp før jeg hadde ny jobb. Heldigvis for meg så har det ordnet seg på min arbeidsplass, så det er kjempefint å jobbe der nå.

Kjenner at det byr meg sterkt imot å forsørge en voksen mann fordi han tar den lette veien ut. For meg er menn problemløsere, og selv om menn ikke lenger skal ha forsørgeransvar for familien alene, er det heller ikke riktig av dem å bli forsørget av dama si.

Jeg kan selvfølgelig ikke snakke med familie og venner om det, så derfor lufter jeg det her. Har noen råd til meg? Hvordan kutte ned på forbruket for meg selv (barna blir nok ganske uberørt av det)? Hvordan skal jeg forholde meg til min mann? Bør jeg jobbe mer enn det jeg gjør nå?

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Jeg orket ikke å lese alt. Ja du virker bitter og sint npr du gnåler om den garderoben som må byttes. Virkelig? MÅ den det? De fleste kjøper vel et plagg i ny og ne, ikke en hel garderobe på en gang.

Når man gifter seg er dette en del av dealen. Gjensidig forsørgerplikt. I gode og onde dager.

Du og mannen må sette dere ned og snakke grundig om hvordan DERE kan kutte forbruket. Om han har hobbyer/interesser som koster penger må han kutte dette. Han har kanskje spart noen kroner? Da må han bruke av disse (de fleste sparer jo til trangere tider). Jeg ville krevd at han stod opp som før, var aktiv jobbsøker hver dag, tok det meste av husarbeidet og var produktiv til familiens beste all den tid han er hjemme. I påvente av fast arbeid kan han også se etter småjobber. 

De fleste ville selvfølgelig blitt sinte og bitre, når den andre dumper alt ansvaret for felles økonomi over på en selv. 

Har han en tendens til å handle i affekt? Det virker en smule dramatisk og plutselig at han sa opp uten at du visste det på forhånd.

Anonymkode: 4badd...e5f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Og forresten; MÅ bilen byttes ut til neste år? 

Det gulvet og vinduene kan kanskje vente så lenge det ikke medfører skader på boligen (fukt feks)?

Anonymkode: 4badd...e5f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Karantenetiden er vel nå 12 uker og ikke 8. Skjønner at du er irritert, for all del. Men argumenter som å selge smykker og ikke få ny garderobe? Det blir bare latterlig.

Men han kan ikke være kresen på jobber. Det hadde jeg ikke tillatt. Da får han heller ha noe kjipt inntil noe interessant dukker opp.

Anonymkode: 9fbee...351

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg orket ikke å lese alt. Ja du virker bitter og sint npr du gnåler om den garderoben som må byttes. Virkelig? MÅ den det? De fleste kjøper vel et plagg i ny og ne, ikke en hel garderobe på en gang.

Når man gifter seg er dette en del av dealen. Gjensidig forsørgerplikt. I gode og onde dager.

Du og mannen må sette dere ned og snakke grundig om hvordan DERE kan kutte forbruket. Om han har hobbyer/interesser som koster penger må han kutte dette. Han har kanskje spart noen kroner? Da må han bruke av disse (de fleste sparer jo til trangere tider). Jeg ville krevd at han stod opp som før, var aktiv jobbsøker hver dag, tok det meste av husarbeidet og var produktiv til familiens beste all den tid han er hjemme. I påvente av fast arbeid kan han også se etter småjobber. 

De fleste ville selvfølgelig blitt sinte og bitre, når den andre dumper alt ansvaret for felles økonomi over på en selv. 

Har han en tendens til å handle i affekt? Det virker en smule dramatisk og plutselig at han sa opp uten at du visste det på forhånd.

Anonymkode: 4badd...e5f

Med å bytte garderobe mente jeg å bytte ut klær i feil størrelse, klær med hull og slitte klær i nye klær. Jeg har gått ned to størrelser ganske nylig, så ingenting passer lenger. Da blir det sikkert Fretex-klær på meg fremover.

Bilen bør byttes ut til neste år på grunn av kilometerstand. Og dårlige vinduer gjør at stømforbruket vinterstid er mye høyere enn det burde ha vært, så vi sparer egentlig på å bytte vinduene i første etasje.

Mannen har den hobbyen at han snuser og tar seg noen øl i helgene til fotballkampen. Han ønsker ikke slutte å snuse, jeg har spurt ham flere ganger.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Karantenetiden er vel nå 12 uker og ikke 8. Skjønner at du er irritert, for all del. Men argumenter som å selge smykker og ikke få ny garderobe? Det blir bare latterlig.

Men han kan ikke være kresen på jobber. Det hadde jeg ikke tillatt. Da får han heller ha noe kjipt inntil noe interessant dukker opp.

Anonymkode: 9fbee...351

Hvorfor er det latterlig at jeg vurderer å selge gullsmykkene mine for å få det til å gå rundt? Er ikke det ganske smart i stedet for å ta opp lån?

Det med garderobe har jeg forklart lenger oppe - jeg har ikke presentable klær som passer lenger. I begge mine jobber må man se OK ut, det er ikke en variant å troppe opp på jobb i treningstights eller joggebukse.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med å bytte garderobe mente jeg å bytte ut klær i feil størrelse, klær med hull og slitte klær i nye klær. Jeg har gått ned to størrelser ganske nylig, så ingenting passer lenger. Da blir det sikkert Fretex-klær på meg fremover.

Bilen bør byttes ut til neste år på grunn av kilometerstand. Og dårlige vinduer gjør at stømforbruket vinterstid er mye høyere enn det burde ha vært, så vi sparer egentlig på å bytte vinduene i første etasje.

Mannen har den hobbyen at han snuser og tar seg noen øl i helgene til fotballkampen. Han ønsker ikke slutte å snuse, jeg har spurt ham flere ganger.

Anonymkode: 4799c...4ef

Øl og snus trenger du i alle fall ikke å holde ham med. Drikk vann. Det er best for hele familien.

Anonymkode: efba6...e11

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen har altså sagt opp jobben for en uke siden, på grunn av interne konflikter på arbeidsplassen der han føler seg urettferdig behandlet. Jeg fikk sjokk og selvfølgelig ble det noe kjefting, for han har jo ikke ny jobb å gå til. Når han sier opp selv, så får han heller ikke dagpenger før etter 8 uker. Siden vi er gift så har jeg forsørgerplikt overfor ham, men det kommer ikke til å gå. Jeg har ganske høy lønn, men vi har flere barn, huslån, billån og vi reiser på ferie i dag. I tillegg må bilen skiftes ut til neste år og huset trenger reparasjoner (skifte vinduer og gulv i det ene rommet). Jeg trenger også å skifte garderobe. Eldste datter driver med kostnadskrevende idrett der hun er en av de beste i fylket, så da har man utgifter knyttet til det også.

Hva gjør man nå da? Skal jeg stille ultimatum til ham om å ta hvilken som helst jobb, om så gå og vaske dasser, for å få penger til familien? Eller skal jeg selge mine smykker, kutte ut middag og frukt til meg selv, la være å bytte garderobe og fortsette å kjøre den bilen vi har? Ferien kan vi ikke kutte ut, for all overnatting, konsertbilletter og annet er betalt (kun togbilletter og drivstoff gjenstår).

Jeg jobber for tiden 100 % på en arbeidsplass og ca 15 % som tilkallingsvikar et annet sted. Har da mulighet til å utvide stillingen i jobb nr. 2 og ta med jobb hjem. Men da får jeg nesten ikke se barna mine! De må kjøres på treninger, vi trenger kvalitetstid sammen. I tillegg så må jeg nok kutte ned på søvnen og får nesten aldri hvilt. Det blir drepen for min helse, da jeg har hatt kyssesyken for 2 år siden og sliter enda med ettervirkninger av det.

Jeg er bitter og sint. Han har vært i slik situasjon tidligere, der han sa opp jobb uten å ha noe annet å gå til, men der var det snakk om alvorlig trakassering, og han hadde min fulle støtte. Det tok 11 måneder til han klarte å få ny jobb, og i mellomtiden måtte jeg forsørge familien så å si alene. I den perioden han ikke fikk utbetale dagpenger måtte jeg også skaffe meg kredittkort. Samtidig så opplevde jeg svært uryddige forhold på min egen arbeidsplass, men jeg følte at jeg ikke akkurat kunne si opp før jeg hadde ny jobb. Heldigvis for meg så har det ordnet seg på min arbeidsplass, så det er kjempefint å jobbe der nå.

Kjenner at det byr meg sterkt imot å forsørge en voksen mann fordi han tar den lette veien ut. For meg er menn problemløsere, og selv om menn ikke lenger skal ha forsørgeransvar for familien alene, er det heller ikke riktig av dem å bli forsørget av dama si.

Jeg kan selvfølgelig ikke snakke med familie og venner om det, så derfor lufter jeg det her. Har noen råd til meg? Hvordan kutte ned på forbruket for meg selv (barna blir nok ganske uberørt av det)? Hvordan skal jeg forholde meg til min mann? Bør jeg jobbe mer enn det jeg gjør nå?

Anonymkode: 4799c...4ef

Det er 12 uker karantene nå.

Be ham trekke tilbake oppsigelsen sin, og stå i jobben til han har funnet noe nytt. 

Anonymkode: a44bd...5e9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med å bytte garderobe mente jeg å bytte ut klær i feil størrelse, klær med hull og slitte klær i nye klær. Jeg har gått ned to størrelser ganske nylig, så ingenting passer lenger. Da blir det sikkert Fretex-klær på meg fremover.

Bilen bør byttes ut til neste år på grunn av kilometerstand. Og dårlige vinduer gjør at stømforbruket vinterstid er mye høyere enn det burde ha vært, så vi sparer egentlig på å bytte vinduene i første etasje.

Mannen har den hobbyen at han snuser og tar seg noen øl i helgene til fotballkampen. Han ønsker ikke slutte å snuse, jeg har spurt ham flere ganger.

Anonymkode: 4799c...4ef

Øl og snus kan han drite i. Han har helt ut av det blå dumpet det økonomiske ansvaret for hele familien over på deg. Din plikt er å sørge for at han hr sine reelle behov dekket, og snus og øl er ikke en del av det...

Men var det så ille på jobben hans at det faktisk var det beste å slutte? Har du spurt ham om det? At han synes det var så ille der at han synes det er verdtat du blir skadelidende og nå sitter med alt ansvaret? Det skal være ganske ille før man velger å sette hele familien og partneren sin i denne situasjonen.

Ang forrige gang så skaffet du kreidittkort. Hvorfor gjorde du det og ikke han?

Anonymkode: 4badd...e5f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg hadde vært mest betenkt rundt at mannen har sagt opp jobben sin to ganger pga interne utfordringer. Det er ikke sikkert det er arbeidsplassen som er problemet når vedkommende har havnet i en slik situasjon to gangen, han bør virkelig se på og alysere sin egen rolle oppi dette også. Ja han føler seg forbigått og urettferdig behandlet, men det er ikke en legitim grunn til å si opp jobben uten å ha noen ny jobb, og da spesielt ikke med tanke på at det tok 11 måneder for han å få en ny jobb forrige gang han sa opp. Er man  voksen og en forsørger må man tåle å bite i det sure eplet og beholde jobben til tross for at man ikke har fått det slik man ønsker.

Anonymkode: de6de...b74

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Sett dere ned sammen og lag en plan for hvordan dere skal gjøre dette.

Sett opp et detaljert budsjett.

Bli enige om hvem som gjør hva på hjemmebane.

Snakk om hva han kan gjøre som gir inntekt eller sparer dere for utgifter til han får fast jobb. (Male naboens hus, slutte å snuse, bake brød selv osv)

Få jam til å begynne å søke jobber med en gang. Hvis han har salt opp i dag har han jo uansett en oppsigelsestid der han jobber og får lønn. Kanskje han finner ny jobb i tide slik at det ikke blør noe problem.

Anonymkode: 0a2ae...f13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Øl og snus kan han drite i. Han har helt ut av det blå dumpet det økonomiske ansvaret for hele familien over på deg. Din plikt er å sørge for at han hr sine reelle behov dekket, og snus og øl er ikke en del av det...

Men var det så ille på jobben hans at det faktisk var det beste å slutte? Har du spurt ham om det? At han synes det var så ille der at han synes det er verdtat du blir skadelidende og nå sitter med alt ansvaret? Det skal være ganske ille før man velger å sette hele familien og partneren sin i denne situasjonen.

Ang forrige gang så skaffet du kreidittkort. Hvorfor gjorde du det og ikke han?

Anonymkode: 4badd...e5f

Fordi man ikke får noe kredittkort når man ikke har jobb og inntekt. Og vi måtte ha penger, blant annet for å skifte noe i huset som MÅTTE skiftes der og da.

Det er ingen alvorlige konflikter på jobben hans så vidt jeg vet, men noen uoverensstemmelser med en av mellomlederne og to kollegaer. Det jeg reagerte mest på, er at jeg ble orientert om oppsigelsen to dager ETTER at han sa opp. Han har altså ikke tatt det opp med meg før han gjorde det. Selv om konsekvensene blir desidert størst for meg.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Tenker også at det er påfallende med to arbeidskonflikter på samme person...kanskje det er fellesnevneren som må gå i seg selv?🤔 

Uansett...hva med å tenke helt nytt. Selg huset, kjøp husbåt og opplev verden i noen år 👏🏻😁

Anonymkode: 730fe...60d

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Sett dere ned sammen og lag en plan for hvordan dere skal gjøre dette.

Sett opp et detaljert budsjett.

Bli enige om hvem som gjør hva på hjemmebane.

Snakk om hva han kan gjøre som gir inntekt eller sparer dere for utgifter til han får fast jobb. (Male naboens hus, slutte å snuse, bake brød selv osv)

Få jam til å begynne å søke jobber med en gang. Hvis han har salt opp i dag har han jo uansett en oppsigelsestid der han jobber og får lønn. Kanskje han finner ny jobb i tide slik at det ikke blør noe problem.

Anonymkode: 0a2ae...f13

Oppsigelsestiden hans er 1 måned, og etter det har han jo karantene på 12 uker slik folk skriver her. Jeg kommer nok til å kreve at han søker jobber aktivt, og hvis han trenger snus og øl så får han tjene til dette selv. Det er bare at jeg har fått nok av sparing nå. Jeg er vokst opp med lutfattig alenemor der vi ikke hadde råd til ferier, bursdagsgaver, godteri, nye leker. Så var det studenttilværelsen, der jeg ikke hadde mulighet til å jobbe så mye ved siden av - fattig igjen. Og så dette nå, med mannen, for andre gang. Er bare sliten og vet ikke om jeg klarer å stå i opptil 150 % stilling, ta vare på flere barn, gjøre størsteparten av husarbeidet og følge barna opp på treninger, aktiviteter osv. Det er begrenset hva ett menneske kan klare.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenker også at det er påfallende med to arbeidskonflikter på samme person...kanskje det er fellesnevneren som må gå i seg selv?🤔 

Uansett...hva med å tenke helt nytt. Selg huset, kjøp husbåt og opplev verden i noen år 👏🏻😁

Anonymkode: 730fe...60d

Vi kommer nok ikke til å selge huset. Jeg kan heller ikke bare si opp jobben min og reise, DET er i hvert fall uansvarlig.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde vært mest betenkt rundt at mannen har sagt opp jobben sin to ganger pga interne utfordringer. Det er ikke sikkert det er arbeidsplassen som er problemet når vedkommende har havnet i en slik situasjon to gangen, han bør virkelig se på og alysere sin egen rolle oppi dette også. Ja han føler seg forbigått og urettferdig behandlet, men det er ikke en legitim grunn til å si opp jobben uten å ha noen ny jobb, og da spesielt ikke med tanke på at det tok 11 måneder for han å få en ny jobb forrige gang han sa opp. Er man  voksen og en forsørger må man tåle å bite i det sure eplet og beholde jobben til tross for at man ikke har fått det slik man ønsker.

Anonymkode: de6de...b74

Det er vel nettopp dette, særlig når jeg selv har vært i enda verre situasjon på min arbeidsplass, men gråt mine tårer når ingen så og stod i det. Jeg gjorde også noen grep for å forbedre arbeidsmiljøet for meg selv, blant annet ved å stå opp mot en av lederne, selv om det var kjempeskummelt. Så nå er det kun fryd og gammen der jeg jobber.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Han bør lære seg å handle mer rasjonelt. Hvis arbeidsmiljøet gjør ham syk, kan han få en legeerklæring som sier at oppsigelse og ny jobb er det som skal til for å beholde helse. Da slipper han unna 12 uker, og må klare seg uten ledighetstrygd de vanlige karensdagene (12 dager?). Jeg har selv gjort dette. Regner med det ef litt sent for ham, men han kan da bestille time til lege og få en erklæring i tilfelle det fungerer. 

Selvsagt kan han ikke være kresen på jobb. Han kan ikke med god samvittighet se på at du jobber ræva av deg, mens han venter på drømmejobben. 

Er han en slik person som lett kommer i konflikter?  

Uansett, kan du kjøpe litt færre og rimelige klær så lenge, det andre kan vente. Det er jo ikke sikkert han må gå veldig lenge uten jobb, så lenge målet er å jobbe og ikke få drømmejobben. Den luksusen har han ikke nå. 

Anonymkode: 57cff...f53

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vi kommer nok ikke til å selge huset. Jeg kan heller ikke bare si opp jobben min og reise, DET er i hvert fall uansvarlig.

Anonymkode: 4799c...4ef

Mine foreldre gjorde det med oss. Far mistet jobben, mor tok seg et år (ulønnet) permisjon, og vi seilet karibien et år :) 

I løped av turen startet de eget firma, fordi de hadde en ide som de endelig fikk ro til å tenke ut, og kunne nå pensjonere seg i en alder av 60år med god profitt. 

...men nå er de ressusjsterke og nytenkende, alltid gjort det beste ut av situasjoner :) 

Sier bare at det går an å se på et problem fra andre vinkler også, og ikke alltid se på det som krise. «Når en dør lukkes» osv. 

Anonymkode: 730fe...60d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi man ikke får noe kredittkort når man ikke har jobb og inntekt. Og vi måtte ha penger, blant annet for å skifte noe i huset som MÅTTE skiftes der og da.

Det er ingen alvorlige konflikter på jobben hans så vidt jeg vet, men noen uoverensstemmelser med en av mellomlederne og to kollegaer. Det jeg reagerte mest på, er at jeg ble orientert om oppsigelsen to dager ETTER at han sa opp. Han har altså ikke tatt det opp med meg før han gjorde det. Selv om konsekvensene blir desidert størst for meg.

Anonymkode: 4799c...4ef

Sikker på at dere egentlig bør være gift med hverandre? Mannen tar deg ikke med i store beslutninger, tilbakeholder informasjon, dumper ansvar på deg og er i tillegg fullstendig tafatt? Nå må du stille litt krav. Han har oppsigelsestid? Nå skal han spare så mye som overhode mulig, og søke jobber som bare det. Hva som helst. Du kan godt finne søknader for han også og si at denne skal du søke på. Han skal ikke røyke/snuse, innkjøp skal planlegges nøye og mat skal være så billig som mulig. Hva er matbudsjettet deres i måneden? Har du oversikt?

Det at han har gjort dette en gang før, og så ikke snakket med deg om det nå, er veldig skjerpende... Her hadde det vært no mercy fra meg.

Men på den andre siden er det han eller du som vanligvis tjener mest, eller er det ca likt? Om det er han forslår jeg at dere som familie må redusere forbruket en god del permanent og heller bygge opp en solid buffer.

Anonymkode: 23c5e...4f8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen har altså sagt opp jobben for en uke siden, på grunn av interne konflikter på arbeidsplassen der han føler seg urettferdig behandlet. Jeg fikk sjokk og selvfølgelig ble det noe kjefting, for han har jo ikke ny jobb å gå til. Når han sier opp selv, så får han heller ikke dagpenger før etter 8 uker. Siden vi er gift så har jeg forsørgerplikt overfor ham, men det kommer ikke til å gå. Jeg har ganske høy lønn, men vi har flere barn, huslån, billån og vi reiser på ferie i dag. I tillegg må bilen skiftes ut til neste år og huset trenger reparasjoner (skifte vinduer og gulv i det ene rommet). Jeg trenger også å skifte garderobe. Eldste datter driver med kostnadskrevende idrett der hun er en av de beste i fylket, så da har man utgifter knyttet til det også.

Hva gjør man nå da? Skal jeg stille ultimatum til ham om å ta hvilken som helst jobb, om så gå og vaske dasser, for å få penger til familien? Eller skal jeg selge mine smykker, kutte ut middag og frukt til meg selv, la være å bytte garderobe og fortsette å kjøre den bilen vi har? Ferien kan vi ikke kutte ut, for all overnatting, konsertbilletter og annet er betalt (kun togbilletter og drivstoff gjenstår).

Jeg jobber for tiden 100 % på en arbeidsplass og ca 15 % som tilkallingsvikar et annet sted. Har da mulighet til å utvide stillingen i jobb nr. 2 og ta med jobb hjem. Men da får jeg nesten ikke se barna mine! De må kjøres på treninger, vi trenger kvalitetstid sammen. I tillegg så må jeg nok kutte ned på søvnen og får nesten aldri hvilt. Det blir drepen for min helse, da jeg har hatt kyssesyken for 2 år siden og sliter enda med ettervirkninger av det.

Jeg er bitter og sint. Han har vært i slik situasjon tidligere, der han sa opp jobb uten å ha noe annet å gå til, men der var det snakk om alvorlig trakassering, og han hadde min fulle støtte. Det tok 11 måneder til han klarte å få ny jobb, og i mellomtiden måtte jeg forsørge familien så å si alene. I den perioden han ikke fikk utbetale dagpenger måtte jeg også skaffe meg kredittkort. Samtidig så opplevde jeg svært uryddige forhold på min egen arbeidsplass, men jeg følte at jeg ikke akkurat kunne si opp før jeg hadde ny jobb. Heldigvis for meg så har det ordnet seg på min arbeidsplass, så det er kjempefint å jobbe der nå.

Kjenner at det byr meg sterkt imot å forsørge en voksen mann fordi han tar den lette veien ut. For meg er menn problemløsere, og selv om menn ikke lenger skal ha forsørgeransvar for familien alene, er det heller ikke riktig av dem å bli forsørget av dama si.

Jeg kan selvfølgelig ikke snakke med familie og venner om det, så derfor lufter jeg det her. Har noen råd til meg? Hvordan kutte ned på forbruket for meg selv (barna blir nok ganske uberørt av det)? Hvordan skal jeg forholde meg til min mann? Bør jeg jobbe mer enn det jeg gjør nå?

Anonymkode: 4799c...4ef

En ting. Det er 12 uker nå før man får dagpenger når man sier opp selv. 

Er man på et arbeidssted hvor man mistrives så ufattelig mye at det går utover ens psyke og helse. Så er det faktisk ingen annen utvei enn å si opp jobben man har. Men, du burde stille et krav til han om å finne ut hvorfor dette skjer flere ganger. Kan det være at han overtolket situasjonen der han jobbet nå? 

 

Drit i alt det materielle. Fokuser nå på å handle det dere trenger og ikke sløs med penger. Dagpenger kommer og kanskje klarer han å få seg en ny jobb innen den tid. 

Prøv å være positiv. Ikke tenk på bilen neste år, garderobe er ikke nødvendig egentlig, datterens idrettskostnader kan vel dekkes av kommunen grunnet tap i inntekt. Sånn er det her. Lån penger av foreldre om mulig, men IKKE ta opp kredittkort igjen...

 

Anonymkode: 63bd7...572

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oppsigelsestiden hans er 1 måned, og etter det har han jo karantene på 12 uker slik folk skriver her. Jeg kommer nok til å kreve at han søker jobber aktivt, og hvis han trenger snus og øl så får han tjene til dette selv. Det er bare at jeg har fått nok av sparing nå. Jeg er vokst opp med lutfattig alenemor der vi ikke hadde råd til ferier, bursdagsgaver, godteri, nye leker. Så var det studenttilværelsen, der jeg ikke hadde mulighet til å jobbe så mye ved siden av - fattig igjen. Og så dette nå, med mannen, for andre gang. Er bare sliten og vet ikke om jeg klarer å stå i opptil 150 % stilling, ta vare på flere barn, gjøre størsteparten av husarbeidet og følge barna opp på treninger, aktiviteter osv. Det er begrenset hva ett menneske kan klare.

Anonymkode: 4799c...4ef

Når han går hjemme, for han ta alt husarbeid og følge opp treninger. Spesielt hvis du må jobbe ekstra. Her må du bare kreve st han kommer på bane! 

Anonymkode: 57cff...f53

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sikker på at dere egentlig bør være gift med hverandre? Mannen tar deg ikke med i store beslutninger, tilbakeholder informasjon, dumper ansvar på deg og er i tillegg fullstendig tafatt? Nå må du stille litt krav. Han har oppsigelsestid? Nå skal han spare så mye som overhode mulig, og søke jobber som bare det. Hva som helst. Du kan godt finne søknader for han også og si at denne skal du søke på. Han skal ikke røyke/snuse, innkjøp skal planlegges nøye og mat skal være så billig som mulig. Hva er matbudsjettet deres i måneden? Har du oversikt?

Det at han har gjort dette en gang før, og så ikke snakket med deg om det nå, er veldig skjerpende... Her hadde det vært no mercy fra meg.

Men på den andre siden er det han eller du som vanligvis tjener mest, eller er det ca likt? Om det er han forslår jeg at dere som familie må redusere forbruket en god del permanent og heller bygge opp en solid buffer.

Anonymkode: 23c5e...4f8

Det er jeg som tjener mest og har gjort det hele tiden. Å redusere forbruket på nåværende tidspunkt vil si å kutte i matbudsjettet og at jeg driter totalt i utseendet (altså kutter ut alt som har med det å gjøre - frisør, fuktighetskrem, sminke og shampo/såpe fra annet enn first price). Det vil også bety at jeg må kutte enda en time til av søvnen for å kunne lage mer mat fra bunn, som da er billigere enn halvfabrikata. På den måten vil det si at jeg aldri får tid til å hente meg inn, se en halvtime på TV, lese en bok. Jeg har tenkt at jeg nå må skrive detaljert timeplan for hver dag for å rekke alt samtidig som jeg rekker å ivareta barna. For et helvete det kommer til å bli.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi man ikke får noe kredittkort når man ikke har jobb og inntekt. Og vi måtte ha penger, blant annet for å skifte noe i huset som MÅTTE skiftes der og da.

Det er ingen alvorlige konflikter på jobben hans så vidt jeg vet, men noen uoverensstemmelser med en av mellomlederne og to kollegaer. Det jeg reagerte mest på, er at jeg ble orientert om oppsigelsen to dager ETTER at han sa opp. Han har altså ikke tatt det opp med meg før han gjorde det. Selv om konsekvensene blir desidert størst for meg.

Anonymkode: 4799c...4ef

Uoverensstemmelse mellom tre andre? Du fikk beskjed 2 dager etterpå? Hadde sagt at han kan reise hjem til moren sin og snylte på henne så lenge. Kastet ham ut for en periode.

Anonymkode: 4badd...e5f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er jeg som tjener mest og har gjort det hele tiden. Å redusere forbruket på nåværende tidspunkt vil si å kutte i matbudsjettet og at jeg driter totalt i utseendet (altså kutter ut alt som har med det å gjøre - frisør, fuktighetskrem, sminke og shampo/såpe fra annet enn first price). Det vil også bety at jeg må kutte enda en time til av søvnen for å kunne lage mer mat fra bunn, som da er billigere enn halvfabrikata. På den måten vil det si at jeg aldri får tid til å hente meg inn, se en halvtime på TV, lese en bok. Jeg har tenkt at jeg nå må skrive detaljert timeplan for hver dag for å rekke alt samtidig som jeg rekker å ivareta barna. For et helvete det kommer til å bli.

Anonymkode: 4799c...4ef

Det er da ikke DU som skal lage mat fra bunnen. Han har tid nå.

Anonymkode: 4badd...e5f

  • Like 11

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting. Det er 12 uker nå før man får dagpenger når man sier opp selv. 

Er man på et arbeidssted hvor man mistrives så ufattelig mye at det går utover ens psyke og helse. Så er det faktisk ingen annen utvei enn å si opp jobben man har. Men, du burde stille et krav til han om å finne ut hvorfor dette skjer flere ganger. Kan det være at han overtolket situasjonen der han jobbet nå? 

 

Drit i alt det materielle. Fokuser nå på å handle det dere trenger og ikke sløs med penger. Dagpenger kommer og kanskje klarer han å få seg en ny jobb innen den tid. 

Prøv å være positiv. Ikke tenk på bilen neste år, garderobe er ikke nødvendig egentlig, datterens idrettskostnader kan vel dekkes av kommunen grunnet tap i inntekt. Sånn er det her. Lån penger av foreldre om mulig, men IKKE ta opp kredittkort igjen...

 

Anonymkode: 63bd7...572

Dessverre så er jeg nødt til å kjøpe nye klær. Har som sagt gått ned to størrelser, fra str 38 til 34, så alt henger. Mange av klærne jeg har er også veldig slitt og shabby. Buksene glir ned da jeg har gått en del ned i magemål, BH er for store. Det er ikke snakk om at jeg skal handle andre plasser enn HM, Cubus og sånt, men det må fortsatt handles. Jeg har sjekket med kommunen, og vi får ikke dekket noen ting av idrettskostnader, dessverre. Så her blir jeg nødt til å utvide stillingen til at hun skal kunne fortsette med det hun elsker mest. Hun tjener også litt egne penger, men fordi hun er bare 14 år så fikk hun ikke sommerjobb i kommunen, da de prioriterer eldre ungdommer og det kan komme i konflikt med regelverket (om at man ikke skal ha slitsomt arbeid før man er 15 år). Og så skal hun selvfølgelig konfirmeres neste år. Uff.

Anonymkode: 4799c...4ef

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her