Å bli i dårlige forhold for barnas skyld

[Anonym bruker]

Jeg leser støtt og stadig her inne om kvinner som blir i forhold med vold, være seg psykisk eller fysisk, for barnas skyld.

Herregud å jeg hater min mor for at hun tenkte slik. Ble hos en voldelig mann og lot oss barna vokse opp på nåler, redd for han og redd for hva han kunne gjøre med henne. For veik til å ta det rette valget, og dyttet fram omtanken for oss barn som en stråmannsargumentasjon for å bli i ett forhold hun ikke turte å gå fra. 

Jeg erkjenner at det er vanskelig. Og jeg tror på alle måter at også jeg kan havne i samme situasjon om jeg treffer feil mann og gradvis blir hjernevaska. Så det er ikke meninga å legge en sten til byrden. Men, jeg lover dere (kvinner som lever som min mor) at man IKKE skal bli for barnas skyld. Man skal gå, man skal løpe og man skal vekk - for barnas skyld. Så om du bruker det argumentet så tenk deg skikkelig godt om. Hva vil dine barn si om dette om ti-tyve-tredve år? 

Anonymkode: dfbdb...a0b

[Anonym bruker]

Vold og mishandling er en no-brainer. Men tror nok også at veldig dårlige forhold uten vold ikke er bedre for barn enn skilsmisse.

En i nær familie lever i et giftig forhold. Han gjør ingenting i familien a/s, og behandler kona si skikkelig stusselig. Og dette lever to søstre med hver dag. Jeg blir stresset og uvel av noen dager. Gneldring, passiv aggressivitet og underkasting av kona er så ubehagelig å være vitne til

Anonymkode: 5a203...1fd