Følelser for mannen dabber av...

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 5 år og jeg merker at jeg begynner å bli oftere og oftere irritert på han. For alt og ingenting. Jeg tenner ikke på han lenger og synes ikke han er like tiltrekkende som han var da jeg traff han. Vi har ett barn sammen og jeg ser ikke for meg at vi skal gå fra hverandre. Vil jo at vi skal være en familie. Men jeg føler vi er mest venner enn kjærester. Vi har ikke sex. Og jeg har lagt merke til at jeg tenner på andre menn og av og til skulle jeg ønske jeg var singel. Er det håp her? Vil som sagt ikke gå fra han. Ikke ennå.

Anonymkode: b4532...14c

[Anonym bruker]

Dette er jo helt vanlig! Og aller verst i ferien.. 😊

Anonymkode: 52714...697

[Anonym bruker]

Du må se til å jobbe litt med deg selv! Hvordan ville du følt om du leste de samme ordene, skrevet om deg selv, og du visste at du ikke hadde gjort noe galt eller var radikalt endret etter at dere møttes?

Gresset er grønnest der du vanner det. Se til å lete opp de tingene som gjorde at du valgte ham. Fokuser på dem.

Anonymkode: 2d62e...401

[Anonym bruker]

Hva har du/dere gjort for å beholde et godt forhold da? Det kommer ikke av seg selv altså...

Anonymkode: cfb0f...175

[Anonym bruker]

Google det, 7 års krise kalles det og kommer gjerne en gang mellom 5 og 9 år sammen.

Et godt forhold kommer ikke gratis, dere må jobbe med det og ville det begge to. Man kan ikke bare gå år etter år ved siden av hverandre og tro forholdet blir det samme, for det gjør det ikke. Begge endrer seg, begge blir eldre, og forholdet må jobbes med.

Anonymkode: d5952...1ba

[Anonym bruker]

Hvordan tenker dere at vi skal jobbe med det? Hvordan gå frem? Jeg ble forelsket i smilet hans og fordi han var så snill. Nå er alt så irriterende rundt han. Ingen sexlyst

Anonymkode: b4532...14c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan tenker dere at vi skal jobbe med det? Hvordan gå frem? Jeg ble forelsket i smilet hans og fordi han var så snill. Nå er alt så irriterende rundt han. Ingen sexlyst

Anonymkode: b4532...14c

Så det er ikke fortsatt fint at han er snill, da? Du må da for pokker luke litt i tankene og ordene dine selv! Arrester deg selv når du irriterer deg; finn ut om det er noe han formelt sett gjør feil, eller om det faktisk bare er du selv som er irritabel og urimelig. 

Prøv å se for deg at en person du elsker og respekterer skriver de samme tingene om deg! Og med så mye forakt skrevet mellom linjene: Ville du ikke bli såret? Fortjener han virkelig at du bare trekker på skuldrene over forholdet deres? Fortjener han at du ikke lenger "ser" hvor snill han er? Tror du ikke det koster noe å være snill ? 

Anonymkode: 2d62e...401

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det er ikke fortsatt fint at han er snill, da? Du må da for pokker luke litt i tankene og ordene dine selv! Arrester deg selv når du irriterer deg; finn ut om det er noe han formelt sett gjør feil, eller om det faktisk bare er du selv som er irritabel og urimelig. 

Prøv å se for deg at en person du elsker og respekterer skriver de samme tingene om deg! Og med så mye forakt skrevet mellom linjene: Ville du ikke bli såret? Fortjener han virkelig at du bare trekker på skuldrene over forholdet deres? Fortjener han at du ikke lenger "ser" hvor snill han er? Tror du ikke det koster noe å være snill ? 

Anonymkode: 2d62e...401

setter pris på at han er snill. Men jeg føler at han tar meg for gitt av og til. Kanskje har jeg ikke fortjent dette, men han viser ikke lenger at han elsker meg. Det må selvfølgelig gå begge veier. Det er ingen romantikk i hverdagen lenger. Synes dette er trist. Men lurer kanskje på om jeg har mistet følelsene mine for han? At han var ikke «den rette» likevel? 

Anonymkode: b4532...14c

[Anonym bruker]

Jeg skrev her ikke for å få kjeft av dere, men rett og slett fordi jeg ønsker å ordne opp slik at vi kan fortsatt være kjærester og ikke bare foreldre. Derfor lurte jeg kanskje på om det var slik at det var for sent for oss nå. Jeg liker ikke følelsen av å ikke ha noen følelser, er bekymret for dette bare.

Anonymkode: b4532...14c

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at en er «den rette» så lenge man er forelska, og så slutter å være det straks forelskelsen går over. Det er helt normalt at følelser kommer og går i et forhold. Kan ikke basere et forhold på følelser. Man må jobbe med det, og aller mest med seg selv. Begynn å selv sett standarden, så kommer han ganske fort etter, og følelsene også. Feks begynn å kyss han og gi han en lang klem hver morgen, og hver dag etter jobb. Begynn å ta på han og stryk på han når dere sitter sammen. Gi han komplimenter ofte. Tenk mye over hva hans gode sider er og fortell han at du setter pris på det. Bestem deg for å ikke vise irritasjon i det hele tatt en periode. Ta initiativ til sex ofte. Lytt til han og vis interesse for han. Etc. Da skal du se dere kommer inn på rett spor igjen

Anonymkode: cef37...b3a

[Anonym bruker]

Man kan ikke forvente å gå gjennom et livslangt forhold og hele tiden føle at "han er den rette". Ting endrer seg underveis, og man må ta tak i tingene sammen.

Du sier han tar deg for gitt av og til, men hva med deg, tar du han for gitt? Hva gir du av kjærlighet og omtanke i hverdagen?

Hvor ofte gir du han et smil, hvor ofte koser du på han mens han lager middag, klapser du han noen gang på rumpa og smiler når dere møtes i en trang døråpning eller blir du bare irritert fordi han står i veien for deg?

Hvor ofte legger du vekk alt av pc, mobil osv bare for å snakke med han? Hvor ofte inviterer du på et glass ute på verandaen når ungene er lagt så dere bare kan sitte der ved siden av hverandre og slappe av?

Ting kommer ikke av seg selv, ikke følelser heller. Man må legge litt innsats til, begge to. Noen perioder vil du kanskje dra lasset litt alene, men som årene går vil du se at det jevner seg ut fordi han i andre perioder må gjøre det fordi du ikke har ork.

Jeg har vært sammen med mannen min i 20 år, gift i 18 år og vi har fire barn. Det har vært perioder hvor jeg har vært ganske på felgen og han har dratt lasset alene, men så har det vært perioder hvor han har vært helt utslitt mentalt og fysisk pga f.eks problemer på jobb hvor jeg har gjort det. Til sammen har det blitt mange år, og i sammen er vi sterke, men vi har virkelig ikke alltid samme overskuddet, samme følelsen osv, og da holder vi ut, fordi vi vet det kommer bedre tider. Men man kan ikke alltid forvente å være midtpunktet i den andres liv, det går litt i perioder det, men vi finner alltid sammen igjen. Vi har vel aldri gått mer enn et par-tre måneder uten sex og da gjerne pga sykdom, men vært sammen ihvertfall en gang i uka bare pga nærheten. Så er plutselig begge veldig "på" og vi er sammen oftere, smiler mer, har flere gode stunder osv.

Så mitt råd er å holde ut, man gir ikke opp et ekteskap fordi man en periode føler seg tatt for gitt. Man gir av seg selv, man er tilstede også går det seg gjerne til igjen.

Anonymkode: d5952...1ba

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 14 år, møttes når jeg var 19 og han 23. Og jeg skal si det har vært Berg og dalbane med følelser. Flere ganger har jeg vært lei av han , for så å ta meg i at jeg sitter å ser på denne teite, irriterende mannen min og tenker at jeg skal aldri gå fra han ❣️ Det er ikke mulig å være forelska og ha sterke følelser i alle år, vi er bare mennsker. Jeg spurte mannen min en gang, har du aldri tenkt tanken på å bytte meg ut da. Svaret kunne gjort meg forbanna, men han var bare ærlig . Svaret var : mange ganger, men jeg vet at jeg hadde angret og hverdagen hadde kommet med en ny også. Så smilte han og sa, den jenta hadde sikkert mast like mye som deg 😅 vi er ikke forelska for alltid, jeg har vært betatt av andre menn i løpet av de årene her jeg, men det ville aldri målt seg mot livet vi har sammen.

Anonymkode: 559e4...eb1

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært sammen i 5 år og jeg merker at jeg begynner å bli oftere og oftere irritert på han. For alt og ingenting. Jeg tenner ikke på han lenger og synes ikke han er like tiltrekkende som han var da jeg traff han. Vi har ett barn sammen og jeg ser ikke for meg at vi skal gå fra hverandre. Vil jo at vi skal være en familie. Men jeg føler vi er mest venner enn kjærester. Vi har ikke sex. Og jeg har lagt merke til at jeg tenner på andre menn og av og til skulle jeg ønske jeg var singel. Er det håp her? Vil som sagt ikke gå fra han. Ikke ennå.

Anonymkode: b4532...14c

Du må nesten gjøre noe med det. Du ødelegger mannen din ved slik oppførsel. Hvis du skal nekte ham nærhet og sex og se på ham som en venn, irritere deg over ham hele tiden, vil det ødelegge selvtilliten hans. Du må enten fikse det eller gå. Hilsen fra ei som sitter på andre siden med en mann som ikke viser kjærtegn, ikke tenner på meg (har levd i ufrivillig sølibat i snart 3 år), aldri skryter av meg eller anerkjenner det jeg gjør og kun spør hvordan det går på en kunstig måte på grunn av folkeskikk.

Anonymkode: a6c13...dc0