Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #1 Skrevet 7. juli 2018 døde mannen min, bestevenn og kjæreste siden vi var 18 år. Helt plutselig ble livet mitt nå brått forandret.. vi har to barn på 2.5 og 7.5år. To jenter. Jeg føler meg virkelig helg fortapt og aner ikke veien videre. Har enorm støtte rundt meg men måtte jage alle sammen bort ikveld. Må være alene.. klarer ikke spise, kaster opp i skjul og sover knapt. Vil denne reaksjonen gå seg til eller bør jeg kontakte lege ? Jentene er hos besteforeldre for natten. Så her sitter jeg da, i t-skjorten til mannen og tårene triller... hele tiden.. det som skulle være en herlig sommerferie... Anonymkode: c9242...447
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #2 Skrevet 7. juli 2018 Åh, kjære deg ❤️ Jeg synes du skal kontakte lege! Få et profesjonelt syn på det, kanskje du kan få noen å snakke med. Reaksjonen din er ikke unormal, og vil nok gå seg til, men det at du kaster opp etc vil gjøre det langt mer slitsomt for deg enn det som er nødvendig. Ellers har jeg ingen råd, bare gode tanker til deg ❤️ Ta vare på deg selv! Anonymkode: 31eaf...798
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #3 Skrevet 7. juli 2018 Reaksjonen din er helt normal hi, du er i sjokk og enorm sorg. Bare vær obs hvis det ikke bedrer seg. Men snakk gjerne om det, med noen du har rundt deg, hvis det er noen du føler du kan lette ditt hjerte til. Og ikke vær redd for å ta kontakt med legen hvis du føler at det er godt for deg ❤️ Anonymkode: ba754...63a
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #4 Skrevet 7. juli 2018 Opplevde det for 18 måneder siden. Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg, og vet at det er helt forferdelig. Tips herfra: ikke spill heltinne eller lat som om det går bedre enn det gjør. Ta imot ALL hjelp du kan få, og da mener jeg all. Om det er en gulvvask som en nabo stiller opp til, eller det er tilbud om psykolog fra det profesjonelle helsevesenet. Det vil ikke alltid være som det er nå. Men nå er du midt i sjokket, og slik er det. Stor klem. Skal følge tråden. 💚 Anonymkode: ebac3...feb
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #5 Skrevet 7. juli 2018 Og ja, ring gjerne legen. Du er jo i ubalanse. Anonymkode: ebac3...feb
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #6 Skrevet 7. juli 2018 Så uendelig trist. Du er i sjokk og sorg og det er helt naturlig å få en slik reaksjon. Det betyr ikke at det ikke er hjelp å få, så jeg tror det å få en legetime er lurt. Jeg mistet barnet mitt og mitt hovedfokus (når det første sjokket la seg) var å passe på meg selv slik at jeg kunne være der for de andre barna. Spis, selv om det byr deg imot, ørsmå bit av skive, kjeks, frukt, sov, om du så må få hjelp til det - og hold ut! Det blir bedre. Du skal ikke ha det så vondt hele tiden. Ta også imot hjelp og ikke vær redd for å spør heller. Varme tanker i en umenneskelig vond tid 💕 Anonymkode: c1a01...95c
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #7 Skrevet 7. juli 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Så uendelig trist. Du er i sjokk og sorg og det er helt naturlig å få en slik reaksjon. Det betyr ikke at det ikke er hjelp å få, så jeg tror det å få en legetime er lurt. Jeg mistet barnet mitt og mitt hovedfokus (når det første sjokket la seg) var å passe på meg selv slik at jeg kunne være der for de andre barna. Spis, selv om det byr deg imot, ørsmå bit av skive, kjeks, frukt, sov, om du så må få hjelp til det - og hold ut! Det blir bedre. Du skal ikke ha det så vondt hele tiden. Ta også imot hjelp og ikke vær redd for å spør heller. Varme tanker i en umenneskelig vond tid 💕 Anonymkode: c1a01...95c Og gråt! Hyl og ras. Min friplass var når jeg kjørte bil alene. Da kunne jeg hulkegråte, hyle og få lette på trykket. Det tror jeg var bra for meg, i hvert fall. Anonymkode: c1a01...95c
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #9 Skrevet 7. juli 2018 Tusen takk for gode svar 💙💙💙 godt å ha noen totalt ukjente å «snakke» med.... Det er lettere, ikke misforstå meg. For alle rundt meg gråter jo, hele tiden... Anonymkode: c9242...447
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2018 #10 Skrevet 7. juli 2018 Ta kontakt med livskrisehjelpen på legevakten. All medfølelse til deg fra meg. Stor klem Anonymkode: cc7e7...396
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #11 Skrevet 8. juli 2018 Gode klemmer fra meg. Veldig vondt å høre, og jeg skal holde deg i tankene mine. Anonymkode: 534d9...357
Icegirl84 Skrevet 8. juli 2018 #12 Skrevet 8. juli 2018 Forferdelig trist å lese 😢 har kanskje ikke så mange råd å komme med, men ta vare på deg selv og jentene ❤ grusomt tungt så ikke vær redd for å ta imot hjelp og støtte fra alle dere har, også profesjonelle. Prøv å tenk på alle de gode minnene 💕
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #13 Skrevet 8. juli 2018 Men har du ikke blitt tilbudt hjelp? Jeg tolker det som en ulykke, men det er ikke viktig for meg å vite altså. Det finnes mye hjelp å få. Psykolog, gruppesamtaler, i den første fasen kanskje medisiner. Du skal heller ikke undervurdere presten, de hjelper i situasjoner som dette. Du kan få samtaler med han/henne. Jeg er helt enig med deg at samtaler med en fremmed er bedre ofte. Reaksjonen din er helt normal, dette er jo helt ferskt for deg. Synes likevel du burde ta en tur til legen og prate om dette. Anonymkode: 0ac61...474
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #14 Skrevet 8. juli 2018 Jeg støtter forslaget om snakke med presten. Han/hun har kanskje allerede vært på besøk i forbindelse med begravelsen? Jeg selv anser ikke meg selv som kristen, men å snakke med et meneske som har opplevd mye sorg og fortvilelse og som er medfølelende på en 'profesjonell' måte var godt for oss. Håper du har fått sovet og spist litt. Tenker på deg. Anonymkode: c1a01...95c
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #15 Skrevet 8. juli 2018 Så forferdelig trist å lese! Synes det høres ut som en god idé å be om hastetime hos legen eller evt kontakte legevakt. Legene har god oversikt over hvilke hjelpeordninger som finnes og kan hjelpe deg slik at du ikke trenger å lete fram noen å snakke med selv. Regner med at du ikke har kapasitet til det nå. Du trenger absolutt noen å snakke med nå. Jeg føler voldsomt med deg og håper at du får noen å snakke med og ellers hjelp og støtte. Sender mange klemmer! Anonymkode: 2093e...4ca
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #16 Skrevet 8. juli 2018 Min dypeste medfølelse til deg og barna ❤️ Du står i en voldsom sorg nå, og jeg kan bare støtte meg på det de andre sier om å ta imot all hjelp du kan få. Alt du gjør, tærer på de få kreftene du har. Hyl og ras da du ønsker det, sorgen har flere faser. Var gjennom sorg i fjor da jeg mistet min far helt plutselig. Sorgen var helt lammende i starten, så ble den rå og vond, deretter kom raseriet. Jeg sier ikke at du vil oppleve det på samme måte, vi opplever alle sorgen på forskjellig vis. Snakk om din kjære, behovet for å snakke om han kan være sterkt og da er det bare å gjøre det, det må de du er sammen med bare tåle. Snakk gjerne med noen utenfra, det kan nok gjøre deg godt. Ønsket deg og barna alt det beste fremover. Det blir tøft, men med tiden slipper den verste sorgen og de gode minnene blir tilbake. Alle disse minnene du vil bære med deg hele livet om en god mann, venn og far. Stor god varm klem til deg og dine ❤️❤️❤️ Anonymkode: 08e91...36f
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #17 Skrevet 8. juli 2018 Vil bare sende over en god klem til deg og barna💕Ta imot all hjelp du blir tilbydd og ikke vær redd for å be om hjelp💕Jeg kan forstå at du vil være litt alene, selv om de mener det godt kan det være slitsomt å ha folk rundt seg hele tiden.*goklem* Anonymkode: 2d0af...b68
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2018 #18 Skrevet 8. juli 2018 Takk for gode ord og tanker💕 Sov lite i natt.. følte han lå i sengen ved siden av meg og det var helt merkelig.. Anonymkode: c9242...447
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå