Keisersnitt - jeg gruer meg så ekstremt!

[Anonym bruker]

Jeg har fått vite at det mest sannsynlig må bli keisersnitt denne gangen. 

Nå begynner det å nærme seg, og jeg klarer knapt tenke på annet fordi jeg gruer meg så mye. Jeg er veldig redd sprøyter/blod/sår og ønsker rett og slett bare ikke å bli skjært opp 😖

Jeg er også redd den første tiden etterpå vil bli preget/ødelagt av smerter etter snittet og alt det medfører etter et kirurgisk inngrep. 

 

Kan noen fortelle meg sine opplevelser av et keisersnitt? Gjerne tiden fra babyen var ute og de neste døgnene.. 

Er det noe jeg burde forberede meg på? Noen tips? 

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

Jeg hadde 3 ks. Selve inngrepet gikk helt fint, legene og sykepleierne var gode og erfarne, alt var under kontroll. Du ser ingen blod, det er så mye som skjer og så mange folk rundt deg og alle er travle med forberedelsene at jeg husker veldig få stikk og sprøyter. Anestesilegen i første og andre ks var morsom,sang litt også, han tøyset. Den tredje var så snill og god og roet meg med sin stemme. Det er forheng på magen og jeg tør å påstå at operasjonsbordet er litt sånnt laget at du er litt ned enn magen er så du ser nærmest ingenting. Etter operasjonen første gang prøvde jeg å være tålmodig med smertene og tenkte at det skulle snart gå over. Det var feil. Si ja takk til all smertelinding du får tilbud om. Drikk morfinflasken din med glede 😂

Det gjelder egentlig å komme seg på beina så ofte du kan. Så det jeg gjorde, var å ta smertelinding og da så fort den virker,gå rundt. Tiden etter sykehuset tok jeg ibux og det var godt nok. Alt i alt det jeg gjorde feil første gang og gjentok det ikke igjen, var å tenke at smerten skal gå over "snart" og at jeg ikke var aktiv nok (og det kunne vært unngått om jeg tok tablettene mine i tid). Formen var da dårligere og smerten hemmende. Helt unødvendig.

 

Anonymkode: c3e89...8d9

[Anonym bruker]

Men barn skal man ha.

Anonymkode: d6faa...2ad

[Anonym bruker]

Det er ikke noe å grue seg for, spør du meg! Jeg har hatt to ks, som begge var helt uproblematiske, selv om de var akutt. Det var kjempehyggelig på operasjonssalen! Både leger og sykepleiere var helt suverene. Jeg kjente heller ingen smerte. Litt ubehagelig på oppvåkningen da det tok noen timer før jeg hadde følelse i bena, men det var bare en kamp på det mentale plan.

Dagene etter var så godt som smertefrie, i og med at sykepleierne var i forkant med god smertelindring. 

Skulle jeg hatt nr tre, hadde jeg seriøst vært mer nervøs for vanlig fødsel!

Anonymkode: 397b1...c0a

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men barn skal man ha.

Anonymkode: d6faa...2ad

Åh det er alltid en glede å se disse surmaga trollene som bare må kaste opp litt her og der uten grunn 😄👏🏻

Hurra for deg som IKKE klarte å svare på spørsmålet, godt jobba! 💩

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fått vite at det mest sannsynlig må bli keisersnitt denne gangen. 

Nå begynner det å nærme seg, og jeg klarer knapt tenke på annet fordi jeg gruer meg så mye. Jeg er veldig redd sprøyter/blod/sår og ønsker rett og slett bare ikke å bli skjært opp 😖

Jeg er også redd den første tiden etterpå vil bli preget/ødelagt av smerter etter snittet og alt det medfører etter et kirurgisk inngrep. 

 

Kan noen fortelle meg sine opplevelser av et keisersnitt? Gjerne tiden fra babyen var ute og de neste døgnene.. 

Er det noe jeg burde forberede meg på? Noen tips? 

Anonymkode: 0e308...6d7

Forstår deg veldig godt. Har stor respekt for operative inngrep.

Men du får støtte deg til dette: norske sykehus utfører mange tusen keisersnitt i året, og er seriøse og dyktige. Det er flinke folk der som du kan stole på og du vil få verdens beste oppfølging og pleie etterpå. 

Anonymkode: e1ba6...ed9

[sug lut]

KS går helt fint, og er en fin opplevelse. Jeg har hatt både hastesnitt og planlagt snitt, og begge opplevdes som kontrollerte og gode, med fine fagfolk rundt meg og en rolig stemning. Selv hastesnittet. Det er litt klønete å bøye seg framover med diger mage så de får satt epidural, men ellers er det bare å ligge der, med forheng mellom deg og selve operasjonen, så du ser ingenting. Og så få barnet opp og kose på det for første gang - jeg fikk mine holdt opp til meg med en gang, mens jeg lå der på operasjonsbordet, fikk stryke og kose og se på dem før de tok dem og stelte og veide og sånn.God smertelindring etterpå får du også, og jeg har ikke opplevd problemer med noen av sårene etterpå. Du kan oppleve at det tar litt lenger tid før amming kommer i gang, eller du kan få det til med en gang - jeg har hatt begge deler, og uansett går det seg til. Jeg ville gått til anskaffelse av en "silke"pysj som gjør det enklere å snu seg i senga, siden du tross alt har et sår tvers over magen hjalp det meg godt å kunne bare gli på stoffet når jeg skulle snu meg. Men jeg fødte ikke i denne hypervarmen, altså, så det er mer aktuelt på andre tider av året. Og så tar du det bare med ro til du er grodd, det er minimalt plagsomt, faktisk.

Gled deg, det kan bli en fin oppplevelse tross alt.

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon da mitt fjerde barn ble tatt med snitt, de tre første fødte jeg vaginalt.

Jeg synes det gikk mye bedre enn fryktet. Steminingen på operasjonssalen var veldig bra, blide mennesker som gledet seg til å se en baby bli født (det er jo noe av det hyggeligste som skjer dem også). 

Jeg hadde litt komplikasjoner da livmora ikke trakk seg sammen så fort som de ville så jeg måtte ha et par poser med blod fordi jeg mistet litt vel mye, men jeg så aldri noe til dette blodet. Alt skjedde jo på andre siden av forhenget....

Etterpå var jeg i mye bedre form enn fryktet, smertene var også mye mindre enn jeg hadde trodd. Jeg hadde aldri blitt operert i før så jeg trodde smertene i såret kom til å bli helt forferdelig, men det var helt til å leve med. Jeg både lo. hostet, vandret rundt på avdelingen, skiftet bleier, ammet både liggende og sittende osv fra dagen etter snittet.

I ettertid sier jeg at en vaginal fødsel er å foretrekke, men når "nødutgangen" må benyttes er snitt helt okei.

Anonymkode: 34ae4...275

[Anonym bruker]

Heisann

Jeg har ikke tatt keisersnitt, så kan ikke bidra med info rundt det, men jeg hadde bare lyst å understreke det hun første svarer deg her om smertestillende. Jeg har blitt operert et par ganger, den ene gangen en svært smertefull operasjon, og jeg lærte virkelig hvor viktig det er å være i forkant med smertestillende. Ikke spill tøff, ikke tenk at det går over! Og ikke vent med å ta smertestillende til du har vondt - du skal ta dem før du har vondt. Hvis du venter, tar det mye lenger tid før de forsvinner, og det er helt unødvendig. Når du skal håndtere et barn og alt som følger med, så blir det veldig mye lettere hvis du holder smertene i sjakk.

Lykke til!

Anonymkode: 6378f...9cd

[Anonym bruker]

Det er ingenting å grue seg for! Har omtrent samme historie som Luten, to snitt, uproblematisk tid etterpå. Litt vondt er det jo i såret de første dagene, men man lærer fort hvordan man skal bevege seg slik at det blir minst mulig smerter. Var faktisk supersprek etter snitt nummer to, tror det kom av at det var mer planlagt og at jeg visste mer hva jeg kunne forvente. Var fullt i stand til å ta meg av babyen og toåringen alene etter en ukes tid, men det er vel nokså individuelt.

Anonymkode: 746b7...2aa

[Lille krøll]

Hadde hastesnitt da fødsel startet men hun satt i sete. Hadde rier som ikke ga seg så det var veldig deilig å få stikket i ryggen og bare kunne slappe av. 

Fikk kose med jenta mi før hun ble stelt og jeg så ingenting til operasjon. 

Fikk jenta mi til amming på oppvåkning og vi koste oss lenge før vi fikk eget rom og heg fikk ansvar for jenta, ringte etter hjelp av og til men gikk fint å sitte i senga og legge henne fra meg i trillesengen når jeg trengte. 

Jenta ble født 836 på morgenen og i løpet av kvelden gikk jeg på do selv og kunne stå og skifte bleie selv. 

Ligg i forkant med smertestillende og legg litt trykk på såret med hånden om du må hoste, le eller nyse, det hjelper veldig. 

Fra dag 2 trengte jeg ingen hjelp til å ta meg av ungen selv. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar! ❤️

Nå gruer jeg meg litt mindre, og ser jo at mange har fine erfaringer også. Ikke bare skrekkhistorier om hvor vondt det er i etterkant og hvor lang tid det tar å komme seg til normalen igjen 😄

 

HI

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Heisann

Jeg har ikke tatt keisersnitt, så kan ikke bidra med info rundt det, men jeg hadde bare lyst å understreke det hun første svarer deg her om smertestillende. Jeg har blitt operert et par ganger, den ene gangen en svært smertefull operasjon, og jeg lærte virkelig hvor viktig det er å være i forkant med smertestillende. Ikke spill tøff, ikke tenk at det går over! Og ikke vent med å ta smertestillende til du har vondt - du skal ta dem før du har vondt. Hvis du venter, tar det mye lenger tid før de forsvinner, og det er helt unødvendig. Når du skal håndtere et barn og alt som følger med, så blir det veldig mye lettere hvis du holder smertene i sjakk.

Lykke til!

Anonymkode: 6378f...9cd

Takk for at du tok deg tid til å komme med gode råd! Jeg er av typen «skal holde ut, det går snart over, trenger ikke tabletter» så jeg skal absolutt ha det i bakhodet og heller være i forkant med smertestillende slik at opplevelsen ikke blir værre enn den må. Takk! 😊

HI

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

Men hvordan var tiden etterpå med tanke på hjelp? Klarte dere å hente baby fra senga selv i løpet va natten etc? Eller måtte dere ha mye hjelp de første døgnene?

 

Etter vaginal fødsel var jo alt som før, og jeg kunne gjøre alt selv. Denne gangen blir ikke far til å overnatte på barsel med meg da han må være med barnet hjemme, så jeg tenker mye på om jeg kommer til å trenge hjelp til alt mulig i tiden etterpå. Vil jo klare alt selv, og synes det er vanskelig å plinge på hjelp for småting hele tiden 🙊

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tok deg tid til å komme med gode råd! Jeg er av typen «skal holde ut, det går snart over, trenger ikke tabletter» så jeg skal absolutt ha det i bakhodet og heller være i forkant med smertestillende slik at opplevelsen ikke blir værre enn den må. Takk! 😊

HI

Anonymkode: 0e308...6d7

No worries, bare hyggelig! Det var virkelig en øyeåpner å oppleve hvordan sykehuset håndterte smertebehandlingen etter operasjonen. Jeg ble bedt om å ikke la smertenivået gå over 3 på en skala fra 1-10. 

Jeg tror mange er som deg - man skal tåle det, man skal ikke klage. Problemet er bare at man vanligvis kun har erfaring med hodepine og menssmerter, og det kommer man seg jo greit gjennom uansett. Men én operasjon er på et helt annet nivå, det krever en annen tankegang. Mener ikke å være dramatisk, altså, bare realistisk. 🙂

Anonymkode: 6378f...9cd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan var tiden etterpå med tanke på hjelp? Klarte dere å hente baby fra senga selv i løpet va natten etc? Eller måtte dere ha mye hjelp de første døgnene?

 

Etter vaginal fødsel var jo alt som før, og jeg kunne gjøre alt selv. Denne gangen blir ikke far til å overnatte på barsel med meg da han må være med barnet hjemme, så jeg tenker mye på om jeg kommer til å trenge hjelp til alt mulig i tiden etterpå. Vil jo klare alt selv, og synes det er vanskelig å plinge på hjelp for småting hele tiden 🙊

Anonymkode: 0e308...6d7

Jeg har kun født vaginalt, men jeg hadde likevel problemer etterpå som gjorde at jeg ikke fikk til alt selv. Jeg klarte blant annet ikke å stå gjennom et bleieskift, så jeg ringte og ba om hjelp hver gang jeg skulle skifte bleie den første natta. Dagen etter var samboeren det og hjalp meg, så da ordnet det seg. Jeg sleit også med ammingen, så jeg ringte på hjelp da også. Og jeg klarte ikke å gå over fagmenn på do alene, så jeg ringte på hjelp da også. 

Mulig de ble lei av ringingen min,  men de viste det ikke og jeg hadde ikke noe annet valg enn å be om hjelp. 

Anonymkode: 8725c...faf

[Anonym bruker]

Jeg har hatt akutt keisersnitt to ganger pga alvorlig svangerskapsforgiftning. Jeg var sinnsyk dårlig og begge gangene ble barna født 2 mnd før tidlig. 

Så din keisersnitt blir uansett bedre. 😊

Det eneste tipset jeg kan gi, er å slappe av. Faktisk prøve å nyte hele greia. Få med deg det som skjer. Dette er jo en fødsel 😁

Første gangen var jeg så uforberedt, også andre gangen, men jeg slappet av og fulgte med på alt. Da ble det en fin opplevelse 😊 så det er tipset. Nyt det. Ikke stress. 

Anonymkode: d314f...177

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen problemer med å klare alt selv, men smerte er jo individuelt.

Jeg hadde et hastesnitt i ti-tiden på kvelden, og hadde hjelp til babyen første natta. Fra morgenen etter var jeg på do, dusjet osv selv, og tok meg av babyen selv. Ikke noe problem med amming og bleieskift.

Når det kommer til smertelindring er det ganske annerledes med andre operasjoner altså, du kan ikke sammenligne helt sånn som hun tidligere i tråden sier. Du har så masse smertestillende hormoner i blodet og kroppen, at du trenger ikke like mye som etter en annen operasjon hvor du kjenner smertene på en helt annen måte. Jeg tok det jeg fikk på sykehuset, er vel en voltaren og en paracet du får 3-4 ganger om dagen og det holdt i massevis. Tok bare paracet i et par dager etter at jeg kom hjem og deretter ingenting.

Anonymkode: 34ae4...275

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har kun født vaginalt, men jeg hadde likevel problemer etterpå som gjorde at jeg ikke fikk til alt selv. Jeg klarte blant annet ikke å stå gjennom et bleieskift, så jeg ringte og ba om hjelp hver gang jeg skulle skifte bleie den første natta. Dagen etter var samboeren det og hjalp meg, så da ordnet det seg. Jeg sleit også med ammingen, så jeg ringte på hjelp da også. Og jeg klarte ikke å gå over fagmenn på do alene, så jeg ringte på hjelp da også. 

Mulig de ble lei av ringingen min,  men de viste det ikke og jeg hadde ikke noe annet valg enn å be om hjelp. 

Anonymkode: 8725c...faf

Takk for at du tok deg tid til å svare likevel! Nå ble jeg mint på at om jeg hadde fått gått igjennom en vaginal fødsel en gang til er jeg jo absolutt ikke garantert at jeg får like lite plager som sist så det er jo ingen garanti for at den ene eller andre forløsningsmåten vil gjøre tiden etterpå så mye bedre 😊 Det er jo risikoer ved begge delene, og tiden etterpå har man ikke fasit på før man står i det. 

De er jo på jobb for å nettopp hjelpe til med alt mulig en barselkvinne trenger hjelp til, jeg bare har så vanskelig for å be om hjelp uansett hva det skulle være. Så her er det nok bare min egen tankegang som må endres på 🙈

HI

Anonymkode: 0e308...6d7

[Anonym bruker]

Har tatt 4 ks.eit katastofesnitt i narkose 

Og 3 planlagte i våken tilstand. 

Alt har gått veldig veldig fint og det er ikkje noko til å grue seg til. 

Gått fint både under og etter snittene 🤣

 

Kunne glatt tatt 4 til 🤣

Anonymkode: 7475f...a8b

[klg,2 boys now:)]

Har hatt to snitt ett haste og ett planlagt.midt viktigste tips er ha god smertelindring og når du skal opp å gå strekk deg godt ut.ikke gjør som jeg gjorde første gangen,gikk helt krokbøyd så for meg at alt revnet.hadde mye ryggvondt pga det å såresmerter.

Å bukser uten lining ingenting bør presse på såret

[sug lut]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan var tiden etterpå med tanke på hjelp? Klarte dere å hente baby fra senga selv i løpet va natten etc? Eller måtte dere ha mye hjelp de første døgnene?

 

Etter vaginal fødsel var jo alt som før, og jeg kunne gjøre alt selv. Denne gangen blir ikke far til å overnatte på barsel med meg da han må være med barnet hjemme, så jeg tenker mye på om jeg kommer til å trenge hjelp til alt mulig i tiden etterpå. Vil jo klare alt selv, og synes det er vanskelig å plinge på hjelp for småting hele tiden 🙊

Anonymkode: 0e308...6d7

Pling på, om du trenger det. Ingen premie for å være heroisk.

[Mrs. Kaizer]

En positiv ting med ks er at du får sterke smertestillende i et par dager etterpå, så du ikke kjenner noe til etterriene😂