Mamma og pappa liker ikke barn??

[Anonym bruker]

Mamma og pappa er dårlige besteforeldre, de tåler ikke at «barn er barn». Har to barn i barnehagealder, og de er som barn er. Tester grenser, trasser, men snille og rolige. Om hverandre! De forestiller seg at en helg med dem er rolig, stille og fordragelig. Det er ganske mange år siden de hadde barn selv, så de husker ikke hvordan det egentlig var, og er, og i realiteten så er mine barn viltre. I perioder er de ganske flinke og hører på hva jeg sier, men i andre perioder så tester de grenser og prøver seg frem her i verden. Det er jo bare sånn det er. Det er sånn de lærer. Det er utvikling, og utviklingssprang. Jeg setter faste og klare grenser, men gir også ros for god oppførsel. Mamma og pappa forventer at barna sitter helt stille og omtrent ikke sier noen ting, at de ikke snakker med voksne omtrent og hvis de gråter fordi de fikk solkrem i øynene (som svir forferdelig), er de vanskelige barn. Hvis de er slitne, er de vanskelige. Nesten så jeg ikke gidder å omgås dem mer, selv om de er våre naboer, fordi jeg synes de ofte er nedlatende mot barna mine (særlig pappa). Han sier stygge ting, og så ler han som om det er morsomt og at han «bare spøkte», men jeg vet bedre. Har vokst opp med det der. Hans mor var likedan, kom med stikk og ufinheter. Ser ut til at det har gått i arv. Kan herme etter barna hvis de ikke snakker rent osv. De, og særlig han, TÅLER virkelig ikke barn… Var også på stranda med en 2-3-åring som oppførte seg deretter, som sin alder, og mamma var skikkelig sint og fortalte oss om hvordan HUN hadde oppdratt det barnet. Som kun oppførte seg som alderen sin. Men tar mine barn «skade av dem»? Jeg vet ikke det, og orker ikke det at når ungene blir store kommer det historier om hvordan besteforeldrene var. Eller, enda verre, at de ødelegger dem slik de ødela meg. De har skjerpet seg veldig, men da jeg var liten ble jeg utsatt for omsorgssvikt. Men mine foreldre har ikke så mye med mine barn å gjøre (de har aldri!! Spurt om å passe dem) at de kan utsette dem for omsorgssvikt. Men hvordan takle denne situasjonen? Kjenner det gnager og irriterer meg. Vi bor nærme hverandre så er umulig å ikke treffes nå og da, tilfeldig, ute.

Anonymkode: b34cb...543

[Anonym bruker]

Syns du skal omgås dem så lite som mulig og heller knytte til deg annet nettverk. Faren din er jo direkte usympatisk og burde ikke få omgås barn.

Anonymkode: face6...6b4

[Anonym bruker]

Hm, tenker du godt kan unngå dem samtidig som barna får muligheten til å bli kjent med dem. Når dere bor såpass nærme er det vel naturlig å sees noe.

det er ikke alle som er like glade i små barn, men det å være spydig og nedlatende er ikke ok.

Anonymkode: 17498...120

[Anonym bruker]

er ikke alle som trives som besteforeldre, så det må du respektere,men hadde ikke tatt med barna dit heller da de kan følge seg uvelkommen

Anonymkode: ebe2a...970

[Anonym bruker]

Hvorfor velger du å være nabo med noen som ikke har omsorgsevne, og som mentalt bryter ned barn? Selv om det er forskjell på å være forelder/besteforelder, endrer ikke folk personlighet, dessverre. 

Jeg ville hatt begrenset kontakt med besteforeldrene, og jeg ville forklart barna mine, fra dd var gamle nok, st bestemor og bestefar sier ting som ikke er hyggelig, men at det ikke stemmer...

Anonymkode: f5582...9ad

[Anonym bruker]

Jeg brøt kontakten med mine foreldre. Det var litt vondt og trist der og da, selv om det var nødvendig. Og livet mitt ble mye bedre etterpå. Barna mine har kun svigers som besteforeldre, og det holder i massevis. Der er koselige, omsorgsfulle, empatiske, glad i barn og de er veldig glad barnebarna sine og motsatt.

 

å kutte ut foreldrene mine har ikke vært et savn. Jeg savner ikke dem, men det hender jeg savner sånn de BURDE vært. Men som de ikke var...

Anonymkode: 1b554...dea

[Anonym bruker]

Det viktigste er hvordan du oppfører deg når dine foreldre gjør dette. Lar du det passere? Eller sier du ifra at det ikke er greit? Dersom du sier ifra tror jeg neppe dine barn tar skade av det, men de vil definitivt oppleve det som ugreit. 

Begrens kontakten med dem. Det er ikke ønskelig for noen av partene, verken barn eller besteforeldre. 

Så lenge de er naboer og barna vil se dem innimellom ville jeg snakket med barna om besteforeldrenes oppførsel. Forklart at de oppfører seg ufint, at barna ikke trenger å høre på dem og gitt barna hjelp til hva de skal si når bestefar setter i gang. Barna må få beskytte seg og du må beskytte dem!

Anonymkode: d3d44...b59

[Anonym bruker]

Det med barn er vanskelig. Har selv en 6 åring, men det er ikke dermed sagt jeg liker alle andre barn. Takler dårlig mindre barn og spesielt hvis de er så viltre og aldri hører etter. Syns det blir vanskelig å forholde seg til da jeg er vant med et mer rolig barn og vet dermed hvor grensene går. 

Sånn sett kan mange foreldre idag være mye mildere enn det foreldrene våre var. Vi skal forstå oss på barn, sette oss ned å forklare. Foreldregenerasjonen før oss hadde satte mye frykt i barn tenker, ikke nødvendigvis i negativ forstand. Men vi fikk kanskje mer konsekvenser. 

jeg personlig syns ikke det er gøy å være sammen med veldig urolige barn og barn som ikke hører etter uansett hvor i utviklingen de er. 

Når det kommer til hvordan faren din er ville jeg nok sagt klart ifra hvordan han skal prate med barna dine hvis han ønsker å ha de i livet. 

Prøv også å se litt objektivt på barna dine om noe av det dine foreldre kommer med kan være sant..

Anonymkode: ee900...82d

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det med barn er vanskelig. Har selv en 6 åring, men det er ikke dermed sagt jeg liker alle andre barn. Takler dårlig mindre barn og spesielt hvis de er så viltre og aldri hører etter. Syns det blir vanskelig å forholde seg til da jeg er vant med et mer rolig barn og vet dermed hvor grensene går. 

Sånn sett kan mange foreldre idag være mye mildere enn det foreldrene våre var. Vi skal forstå oss på barn, sette oss ned å forklare. Foreldregenerasjonen før oss hadde satte mye frykt i barn tenker, ikke nødvendigvis i negativ forstand. Men vi fikk kanskje mer konsekvenser. 

jeg personlig syns ikke det er gøy å være sammen med veldig urolige barn og barn som ikke hører etter uansett hvor i utviklingen de er. 

Når det kommer til hvordan faren din er ville jeg nok sagt klart ifra hvordan han skal prate med barna dine hvis han ønsker å ha de i livet. 

Prøv også å se litt objektivt på barna dine om noe av det dine foreldre kommer med kan være sant..

Anonymkode: ee900...82d

kommer med? Hva da, å herme etter en 4/5-åring? Er det noe å komme med? Tror du misforstod litt hva det er han sier.

Anonymkode: b34cb...543

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

kommer med? Hva da, å herme etter en 4/5-åring? Er det noe å komme med? Tror du misforstod litt hva det er han sier.

Anonymkode: b34cb...543

ikke nødvendigvis å herme etter, men hva de sier om oppførsel og slikt. Du skrev jo at barna dine kan være viltre. 

Å herme etter en 5 åring er helt bak mål og har tatt min familie om å gjøre det samme mot min sønn og da har jeg sagt ifra at det er ikke lov. 

Anonymkode: ee900...82d

[Anonym bruker]

Det viktigste, tror jeg, er måten du forsvarer barna dine på. Sett klare grenser dersom foreldrene dine hermer etter barna eller er ufine på annet vis. Stå opp for dem og vis den at ingen får behandle den slik, de er verdige respekt. Og du som mor skal beskytte dem. Vokste opp med slike foreldre selv, og husker godt når det en sjelden gang var noen tilstedet son tok «mitt» parti og sa i mot. Jeg ble nærmest forelsket i de som forsvarte og ville gjort hva som helst for å være mer sammen vedkomne. Ingen får lov til å bryte ned mine barn i hvert fall. Kommer det sånne kommentarer ville jeg sagt tydelig i fra at det ikke var greit!

Anonymkode: 7269c...56d

[Anonym bruker]

Det jeg tenker, er sosial arv. Det er ikke genetisk men sosialt. Det betyr at barn lærer væremåte fra sine foreldre,bevisst eller ubevisst. Måten å reagere på, måte å oppføre seg på. Alle oss hermer litt etter sine foreldre. Det tar sosial inteligens å motstå det som ikke er bra fra våres barndom og jeg ser at du har det selv. Jeg ser at du vet hvor feilen ligger og at du ikke gjør det samme med sine barn. 

Når det gjelder dine foreldre,ville jeg unngått dem så mye det går an uten å lage konflikter. Barna trenger besteforeldre også, men intensiteten kan du korrigere.

Mine svigerforeldre er litt sånn du beskriver,bare min mann hermer etter sin far og der har vi ett problem. Mannen min er virkelig en god mann men reagerer når han har kort lunte. Alle oss må jobbe med seg selv. 

 

Anonymkode: cf2dd...981

[Anonym bruker]

MÅ dere bo ved siden av de? Hvis det er mulig, ville jeg absolutt vurdert å flytte.

Anonymkode: 3ccd2...f66

[Anonym bruker]

Jeg har to barn i barnehagealder selv, men tåler dårlig bråkete barn. Derfor ferierer vi sjelden med andre for eksempel.

Klart at mine også kan være trassige, men å bråke inne gjør de ikke. Ute lager de en del lyd, men ikke slik at det er slitsomt å være rundt dem. Da hadde jeg irettesatt dem.

Anonymkode: 207e6...b19

[Anonym bruker]

Det finnes så mange foreldre som tror de er gode foreldre, men som i virkeligheten oppdrar ufyselige barn som bråker og er generelt slitsomme og usmakelig. Om dine barn er slike eller ikke vet ikke jeg, men dine foreldre synes tydelig dine barn ikke er trivelig å være sammen med, og det har de all rett til.

 

Anonymkode: bab31...37a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det med barn er vanskelig. Har selv en 6 åring, men det er ikke dermed sagt jeg liker alle andre barn. Takler dårlig mindre barn og spesielt hvis de er så viltre og aldri hører etter. Syns det blir vanskelig å forholde seg til da jeg er vant med et mer rolig barn og vet dermed hvor grensene går. 

Sånn sett kan mange foreldre idag være mye mildere enn det foreldrene våre var. Vi skal forstå oss på barn, sette oss ned å forklare. Foreldregenerasjonen før oss hadde satte mye frykt i barn tenker, ikke nødvendigvis i negativ forstand. Men vi fikk kanskje mer konsekvenser. 

jeg personlig syns ikke det er gøy å være sammen med veldig urolige barn og barn som ikke hører etter uansett hvor i utviklingen de er. 

Når det kommer til hvordan faren din er ville jeg nok sagt klart ifra hvordan han skal prate med barna dine hvis han ønsker å ha de i livet. 

Prøv også å se litt objektivt på barna dine om noe av det dine foreldre kommer med kan være sant..

Anonymkode: ee900...82d

Klart det ikke er gøy, men det er vel fordi det trigger noe i deg? Det er faktisk slik at vi tåler barns følelsesutbrudd dårlig fordi det skaper vonde følelser i oss selv. Det er din egen kamp å kjempe, ikke barnas. 

Anonymkode: 3853d...7ac

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes så mange foreldre som tror de er gode foreldre, men som i virkeligheten oppdrar ufyselige barn som bråker og er generelt slitsomme og usmakelig. Om dine barn er slike eller ikke vet ikke jeg, men dine foreldre synes tydelig dine barn ikke er trivelig å være sammen med, og det har de all rett til.

 

Anonymkode: bab31...37a

Tøys og tull! De har ingen rett til å latterliggjøre barn! De er voksne og burde oppføre seg deretter!

Anonymkode: d3d44...b59

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tøys og tull! De har ingen rett til å latterliggjøre barn! De er voksne og burde oppføre seg deretter!

Anonymkode: d3d44...b59

Selvfølgelig har de rett til å mene at barna ikke er trivelige å være med. Det er ingen automatikk at voksne liker barn eller barnebarn for den saks skyld og alle mennesker er selvstendige individer som er i sin fulle rett til å mene det.

Anonymkode: bab31...37a