Venner/familie som irettesetter mitt barn (oppgitt)

[Anonym bruker]

Jeg har en snart treåring som elsker å teste grenser, har selektiv hørsel og må snakkes til både to, tre og fire ganger før hun i det hele tatt orker å vurdere om hun skal gjøre det hun skal. Hun har nok en mer krevende personlighet enn mange andre barn. Det er ikke et problem for meg, jeg har tålmodighet så det står etter, men når vi er med visse familiemedlemmer og venner begynner de å snakke til barnet mitt når jeg allerede gjør det, og jeg føler det bare blir en skikkelig dum situasjon fordi vi sa plutselig er to som står å snakker om hverandre og gjentar. Det holder da i massevis at jeg prater til henne når det er meg hun slo f. eks. Trenger ikke da en heiagjeng som backer meg mot henne. I dag måtte jeg til slutt si "Vet du, det er mer enn nok at jeg prater til henne". Da ble hun nok litt fornærmet, men jeg er så lei. Er det bare jeg som opplever dette?? 

Anonymkode: 50b34...676

[Anonym bruker]

Tipper de rundt deg er lei tafattheten din. Du trenger ikke snakke til en som slå, du trenger å stoppe barnet ditt i å slå. Merker jeg blir oppgitt selv.

Anonymkode: a06e2...32d

[Anonym bruker]

It takes a village....

Anonymkode: 7fe14...4e8

[Anonym bruker]

Da er det du som ikke ser hvor ille det er. De rundt deg er lei av at du ikke når fram med irettesettelsen. 

 

Anonymkode: 9275a...cb4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tipper de rundt deg er lei tafattheten din. Du trenger ikke snakke til en som slå, du trenger å stoppe barnet ditt i å slå. Merker jeg blir oppgitt selv.

Anonymkode: a06e2...32d

Tafatt? Hva gjør du med en som slår da? 

Jeg sitter jo ikke å tar i mot slagene og smiler. Jeg fjerner hånda stort sett før den rekker å treffe meg også sier jeg at det ikke er lov å slå. Fortsetter hun sender jeg henne vekk å sier at jeg ikke vil være med henne når hun slår og at hun kan komme tilbake når hun er ferdig. Hun slår ikke ofte altså, dette var bare et eksempel fra senere tid. 

Har du en bedre løsning som er mindre "tafatt" ? 

Anonymkode: 50b34...676

[Anonym bruker]

Antageligvis er de lei av at hun ikke kan oppføre seg, og ikke hører på deg

Anonymkode: e18e0...e51

[Optatium]

Jeg er takknemlig for hjelpen jeg. «Du kan ikke snakke sånn til mamma, det syns ikke bestefar er hyggelig». Osv. Det er god hjelp når noen litt mer utenfor også irettesetter, da skjønner lille krapylet at det er flere enn bare dumme mamma som syns det og det er galt. 

Jeg tenker dessuten som så at «IT takes a village», og setter pris på det. 

[Anonym bruker]

Da er de vel lei av at du bare prater og ikke gir konsekvenser. Da blir det jo ikke bedre. Barnet mitt vet godt at hvis hun oppfører seg trassig osv. så får det konsekvenser. Senest idag var vi på lekeplassen som hun hadde gledet seg til i to dager (stor lekeplass et stykke unna). Hun begynte etterhvert å skulle sutre over alt, krangle, sparke osv. Hun fikk beskjed at vi kom til å dra om hun ikke ga seg. Hun ga seg ikke så da var det rett i bilen og dra hjem. Så enkelt og så surt. Slår hun seg vrang i butikken, er det rett ut i bilen. 

Man må gi konsekvenser i tillegg til å forklare dem

Anonymkode: de904...01d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da er de vel lei av at du bare prater og ikke gir konsekvenser. Da blir det jo ikke bedre. Barnet mitt vet godt at hvis hun oppfører seg trassig osv. så får det konsekvenser. Senest idag var vi på lekeplassen som hun hadde gledet seg til i to dager (stor lekeplass et stykke unna). Hun begynte etterhvert å skulle sutre over alt, krangle, sparke osv. Hun fikk beskjed at vi kom til å dra om hun ikke ga seg. Hun ga seg ikke så da var det rett i bilen og dra hjem. Så enkelt og så surt. Slår hun seg vrang i butikken, er det rett ut i bilen. 

Man må gi konsekvenser i tillegg til å forklare dem

Anonymkode: de904...01d

Men akkurat det er ikke et problem her i det hele tatt. Jeg følger alltid opp konsekvenser jeg informerer om så hun får aldri tomme trusler. Det er vel som de sier at "it takes a village", det kjipe er bare at barnet mitt er svært sjenert og reagerer med å bli enda verre når andre henger seg på for å snakke til henne. Og det er ikke det at jeg mener de ikke skal snakke til henne om hun for eksempel slår mormor, men når hun slår MEG trenger jeg ikke støtte fra andre. (igjen, såing er ikke et stort problem altså, bare et veldig lettvint eksempel). 

Anonymkode: 50b34...676

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tafatt? Hva gjør du med en som slår da? 

Jeg sitter jo ikke å tar i mot slagene og smiler. Jeg fjerner hånda stort sett før den rekker å treffe meg også sier jeg at det ikke er lov å slå. Fortsetter hun sender jeg henne vekk å sier at jeg ikke vil være med henne når hun slår og at hun kan komme tilbake når hun er ferdig. Hun slår ikke ofte altså, dette var bare et eksempel fra senere tid. 

Har du en bedre løsning som er mindre "tafatt" ? 

Anonymkode: 50b34...676

Det er uansett ikke riktig måte å håndtere det på. Forsøk neste gang å unngå ordet «ikke», fortell heller barnet hvordan det kjennes for deg når hun slår, og fortell henne hva hun SKAL gjøre. 

Å sende henne vekk ser jeg heller ikke som en god løsning. Hun forsøker sannsynligvis å kommunisere, men vet fortsatt ikke helt hvordan. Å avvise henne uten å fortelle henne hva hun faktisk skal gjøre vil antakelig gjøre vondt verre. 

Anonymkode: eb3bb...d00

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er uansett ikke riktig måte å håndtere det på. Forsøk neste gang å unngå ordet «ikke», fortell heller barnet hvordan det kjennes for deg når hun slår, og fortell henne hva hun SKAL gjøre. 

Å sende henne vekk ser jeg heller ikke som en god løsning. Hun forsøker sannsynligvis å kommunisere, men vet fortsatt ikke helt hvordan. Å avvise henne uten å fortelle henne hva hun faktisk skal gjøre vil antakelig gjøre vondt verre. 

Anonymkode: eb3bb...d00

Å hjelpes meg, du er virkelig en av marerittmammaene som får unger ingen andre vil være med da de aldri har fått klar beskjed om hva som ikke er lov. Jeg vet din type er kjempefornøyd med seg selv og sin måte å oppdra barna på, men for de rundt dere er dere et sant mareritt.

Anonymkode: 3276c...f5c

[Anonym bruker]

Mange dømmende svar her! Typisk DIB!

Kanskje barnet er mer krevende enn de er vant med? Og derfor får større trang til å si ifra?

Kanskje dere er mange voksne og færre barn? Da blir det lett slik at «alle» voksne engasjerer seg. 

Eller kanskje er de bare folk som liker å blande seg?

Uansett må du stole på deg selv som mamma. Si tydelig ifra at du foretrekker å snakke med barnet ditt selv når du selv er til stede. 

Og til alle dere dømmende hønene: Dersom man mener noen ikke håndterer barnet sitt godt nok tar man det opp med mor. Man forsøker ikke å overkjøre mor i en situasjon med barnet!

Anonymkode: a9c7e...324

[Anonym bruker]

Terskelen for å irettesette andres barn er mye høyere. Tenker de rundt er lei av dårlig oppførsel og oppdragelse

Anonymkode: 7650e...b9e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en snart treåring som elsker å teste grenser, har selektiv hørsel og må snakkes til både to, tre og fire ganger før hun i det hele tatt orker å vurdere om hun skal gjøre det hun skal. Hun har nok en mer krevende personlighet enn mange andre barn. Det er ikke et problem for meg, jeg har tålmodighet så det står etter, men når vi er med visse familiemedlemmer og venner begynner de å snakke til barnet mitt når jeg allerede gjør det, og jeg føler det bare blir en skikkelig dum situasjon fordi vi sa plutselig er to som står å snakker om hverandre og gjentar. Det holder da i massevis at jeg prater til henne når det er meg hun slo f. eks. Trenger ikke da en heiagjeng som backer meg mot henne. I dag måtte jeg til slutt si "Vet du, det er mer enn nok at jeg prater til henne". Da ble hun nok litt fornærmet, men jeg er så lei. Er det bare jeg som opplever dette?? 

Anonymkode: 50b34...676

Skjønner hva du mener. 

Anonymkode: 934b0...ca3

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Terskelen for å irettesette andres barn er mye høyere. Tenker de rundt er lei av dårlig oppførsel og oppdragelse

Anonymkode: 7650e...b9e

Du skjønte tydeligvis ikke innlegget. 

Anonymkode: 934b0...ca3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Antageligvis er de lei av at hun ikke kan oppføre seg, og ikke hører på deg

Anonymkode: e18e0...e51

Og du tror at det hjelper om to stykker til stiller seg opp for å gjenta det mor sier? Det kaller jeg heller demonstrativ og merkelig innblanding. Irettesette andres barn kan man gjøre om foreldrene ikke er der, eller om de er der og ikke gjør noe selv innen rimelig tid når det er noe å ta tak i.

Anonymkode: 934b0...ca3

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det med venner eller nær familie, men svigermor var slik du beskriver HI. I hennes øyne var hun ekspert, og hun ble ofte noe dominerende og overkjørte oss foreldre. Etter en helg der kom vi gjerne hjem med barn som de første dagene ikke lengre hørte etter. 

Anonymkode: 934b0...ca3

[Anonym bruker]

....er du meg?

Jeg sliter med det samme.

Vi har tre barn hvorav et av de ikke reagerer på «vanlig» oppdragelse (som de to andre gjør.) 

Dette barnet er ekstremt egenrådig, aktivt, men også veldig smart og sårbart. Hun tester grenser heeeeele tiden og skal gjøre alt selv. Hun har egentlig vert sånn siden dag 1. Det er rett og slett veldig krevende og vi jobber virkelig med det.

Det vi ikke trenger er andre voksne som henger over skuldrene våre når vi irettesetter eller veileder. Jeg vil gjerne at andre voksne gir direkte beskjed om barna mine gjør noe galt og jeg ikke er der eller får det med meg. Men ikke gjenta beskjeder eller irettesett dobbelt opp når jeg allerede er i situasjonen og sannsynligvis på vei bort for å skjerme både barnet og andre. Reaksjonen til min datter er da nemlig å bli så flau at hun blir enda staere. Hun kan gå helt i lås. 

Jeg ble så forbannet på min egen mor at jeg klikket engang. Jeg tok opp problemstillingen og hun nektet å gi seg på at hun visste best ( MON tro hvor min datter har arvet sin stahet fra ...) Barna var ikke der altså. Enden på visa er at jeg begrenser antall og varigheten på besøk. Min mor er dødelig fornærmet og vil ikke  skjønne hvorfor. 

Anonymkode: 6557c...30b

[Anonym bruker]

Pussig hvordan alle med dritunger mener de har helt unike barn. Dritunger er i bunn og grunn like, uten en veik forelder tilstede fungerer de helt fint. 

Anonymkode: fc9b9...ea2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pussig hvordan alle med dritunger mener de har helt unike barn. Dritunger er i bunn og grunn like, uten en veik forelder tilstede fungerer de helt fint. 

Anonymkode: fc9b9...ea2

Har du røyka sokka dine???

Anonymkode: a9c7e...324

[Anonym bruker]

Jeg har også en treåring som tester meg noe veldig. Han er snill og grei, men kan lett stikke av, si stygge ting eller kaste/slå/skade om han blir sint. At andre bryter inn i disse situasjonene, setter jeg ærlig talt pris på. Takk for at noen gidder å bry seg, og hjelpe meg når han klikker som verst. Når han får høre det av fremmede, eller perifere slektninger, er effekten mye større, og han hører på dem. 

Hvorfor blir du egentlig sur når noen bryter inn? Er det stoltheten?

Anonymkode: 3eebc...2e4

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange dømmende svar her! Typisk DIB!

Kanskje barnet er mer krevende enn de er vant med? Og derfor får større trang til å si ifra?

Kanskje dere er mange voksne og færre barn? Da blir det lett slik at «alle» voksne engasjerer seg. 

Eller kanskje er de bare folk som liker å blande seg?

Uansett må du stole på deg selv som mamma. Si tydelig ifra at du foretrekker å snakke med barnet ditt selv når du selv er til stede. 

Og til alle dere dømmende hønene: Dersom man mener noen ikke håndterer barnet sitt godt nok tar man det opp med mor. Man forsøker ikke å overkjøre mor i en situasjon med barnet!

Anonymkode: a9c7e...324

Takk for et ordentlig svar Alle disse som gjør dette er faktisk de barnløse, så ja, det blir jo da flere voksne og oftest bare étt barn. De som har egne barn har nok med å holde styr på sine egne 🙈 hi 

Anonymkode: 50b34...676

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også en treåring som tester meg noe veldig. Han er snill og grei, men kan lett stikke av, si stygge ting eller kaste/slå/skade om han blir sint. At andre bryter inn i disse situasjonene, setter jeg ærlig talt pris på. Takk for at noen gidder å bry seg, og hjelpe meg når han klikker som verst. Når han får høre det av fremmede, eller perifere slektninger, er effekten mye større, og han hører på dem. 

Hvorfor blir du egentlig sur når noen bryter inn? Er det stoltheten?

Anonymkode: 3eebc...2e4

Det er forskjell på å snakke til når jeg ikke er der eller når jeg ikke snakker til henne, men at vi skal stå to personer å prate til det samme barnet har absolutt ingen hensikt. Det blir tvert i mot bare verre. For det er ikke snakk om en kort setning hvor den andre parten sier at noe ikke er greit, det er gjentakelser, spørsmål og enda flere gjentakelser av det jeg sier før jeg er ferdig og jeg tror faktisk ikke barnet vet hvor hun skal se eller høre. Hadde noen snakket sånn til meg hadde jeg følt meg skikkelig liten, og jeg ser at barnet ikke drar nytte av det.. Heller tvert i mot, oppførselen fortsetter verre enn tidligere. 

Anonymkode: 50b34...676

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

....er du meg?

Jeg sliter med det samme.

Vi har tre barn hvorav et av de ikke reagerer på «vanlig» oppdragelse (som de to andre gjør.) 

Dette barnet er ekstremt egenrådig, aktivt, men også veldig smart og sårbart. Hun tester grenser heeeeele tiden og skal gjøre alt selv. Hun har egentlig vert sånn siden dag 1. Det er rett og slett veldig krevende og vi jobber virkelig med det.

Det vi ikke trenger er andre voksne som henger over skuldrene våre når vi irettesetter eller veileder. Jeg vil gjerne at andre voksne gir direkte beskjed om barna mine gjør noe galt og jeg ikke er der eller får det med meg. Men ikke gjenta beskjeder eller irettesett dobbelt opp når jeg allerede er i situasjonen og sannsynligvis på vei bort for å skjerme både barnet og andre. Reaksjonen til min datter er da nemlig å bli så flau at hun blir enda staere. Hun kan gå helt i lås. 

Jeg ble så forbannet på min egen mor at jeg klikket engang. Jeg tok opp problemstillingen og hun nektet å gi seg på at hun visste best ( MON tro hvor min datter har arvet sin stahet fra ...) Barna var ikke der altså. Enden på visa er at jeg begrenser antall og varigheten på besøk. Min mor er dødelig fornærmet og vil ikke  skjønne hvorfor. 

Anonymkode: 6557c...30b

Nesten godt å høre at det finnes flere! Ja, jeg vurderer også å begrense antall og varighet på besøk.

Jeg er usikker på om frøkna mi blir mer krevende fordi de irettesetter eller om de irettesetter fordi hun er mer krevende hos dem, men hjemme har jeg ei ganske ganske harmonisk jente som stort sett hører etter til slutt. Det samme når vi er sammen med andre barn eller familie som gir henne masse positiv oppmerksomhet.  Etter denne ferien føler jeg meg som en totalt mislykket mor, men jeg tror egentlig barnet har kjedet seg og ropt etter oppmerksomhet. Hun er aldri sånn hjemme og selv hos gamle oldemor er hun snill som et lam selv om det ikke er andre barn der. Blir nok lenge til neste gang vi er sammen med dette paret flere dager på rad (og etter denne ferien tenker de nok det samme om oss 😅) 

Anonymkode: 50b34...676

[MammaTilFrøkna]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er uansett ikke riktig måte å håndtere det på. Forsøk neste gang å unngå ordet «ikke», fortell heller barnet hvordan det kjennes for deg når hun slår, og fortell henne hva hun SKAL gjøre. 

Å sende henne vekk ser jeg heller ikke som en god løsning. Hun forsøker sannsynligvis å kommunisere, men vet fortsatt ikke helt hvordan. Å avvise henne uten å fortelle henne hva hun faktisk skal gjøre vil antakelig gjøre vondt verre. 

Anonymkode: eb3bb...d00

="854#####$&#