Anonym bruker Skrevet 30. juni 2018 #1 Skrevet 30. juni 2018 Hvor lenge orker man og skal man pakke og ta med barna for noe man burde tåle? Skal prøve å være kort. Han har kort lunte. Nesten samtlige i trafikken er idioter feks. Jeg synes det er han som er trafikkfarlig og en aggressiv sjåfør. Ligger han bak en som kjører fem km under, kjører han forbi, gjerne i 30-40 over ved første mulighet. Sier jeg ifra, blir det krangling fordi han allerede er irritert. Spiser vi ute, er det aldri bra nok. Det er Ok eller kunne vært bedre. Han mener det er greit å klage siden vi betaler, men det legger en demper på stemningen når han alltid er misfornøyd. Han motsier meg nesten i alt, vi gjør alt på hans måte. Hvis jeg er bestemt på noen ting, blir det dårlig stemning. Sier jeg st han må ordne feks barnevakt, må jeg be om det mange ganger før det blir gjort, og han blir sur hvis det ikke order seg i siste liten(tar ikke skyld for det selv). Jeg prøver å ta det opp med han av og til at han er veldig negativ og kanskje trenger å finne ut av hva det er som egentlig plager han, men da blir han sur og sier at når jeg sier sånt så blir han jo sur. Ingen selvinnsikt eller vilje til å se det vi her hjemme ser, så jeg kommer jo ingen vei. Men andre virker han som den mest blide og hyggelige personen man kan møte, men med oss hjemme er han en mørk sky. Begynner å bli sliten av det her. Anonymkode: 2f853...054
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2018 #2 Skrevet 30. juni 2018 Jeg var sammen med en sånn en i mange år, og jeg kan nesten garantere at han ikke kommer til å bli bedre. Min eks ble surere og særere jo eldre han ble. Akkurat som din mann holdt han en god stund fasaden når han/vi var ute blandt andre folk, men etterhvert kom de sure, negative greiene hans frem da også. Folk stussa jo litt da, og det ble selvsagt min jobb å dekke over og beklage at han hadde vært i dårlig humør den dagen. De dagene ble ganske mange etter hvert, og til slutt gadd ikke kompisene hans å treffe han noe særlig samtidig som min familie holdt seg must mulig unna. Resultatet var at han ble sittende mye hjemme, surere og sintere enn noen gang. Han slet meg helt ut med all klaginga og negativiteten. Jeg fikk til slutt nok og kasta han ut. Livet mitt lysnet på en måte etterpå, det var en stor lettelse å slippe den mørke skya han representerte. Anonymkode: 76b30...520
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2018 #3 Skrevet 30. juni 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg var sammen med en sånn en i mange år, og jeg kan nesten garantere at han ikke kommer til å bli bedre. Min eks ble surere og særere jo eldre han ble. Akkurat som din mann holdt han en god stund fasaden når han/vi var ute blandt andre folk, men etterhvert kom de sure, negative greiene hans frem da også. Folk stussa jo litt da, og det ble selvsagt min jobb å dekke over og beklage at han hadde vært i dårlig humør den dagen. De dagene ble ganske mange etter hvert, og til slutt gadd ikke kompisene hans å treffe han noe særlig samtidig som min familie holdt seg must mulig unna. Resultatet var at han ble sittende mye hjemme, surere og sintere enn noen gang. Han slet meg helt ut med all klaginga og negativiteten. Jeg fikk til slutt nok og kasta han ut. Livet mitt lysnet på en måte etterpå, det var en stor lettelse å slippe den mørke skya han representerte. Anonymkode: 76b30...520 Takk for svar. Jeg kjenner meg igjen i deg å dekke over, han er ikke direkte sur, men stille hvis han er sur når vi er ute. Stille eller veldig blid, stille med mine, blid med hans venner. Og for barna og. Alt er alltid andres feil. Aldri han som gjør noe feil, alle andre ø. Andre i trafikken, aldre foreldre, de som jobber i butikken, ikke minst vi her hjemme. Føler jeg mister meg selv mer og mer. Har bare lyst til å starte på nytt alene sammen med barna og ha en glad hverdag uten diskusjoner. HI Anonymkode: 2f853...054
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2018 #4 Skrevet 30. juni 2018 Dette høres litt ut som en form for personlighetsforstyrrelse. Jeg kjenner igjen en del av det du beskriver her i forbindelse med min far, som alltid har sett hele omverdenen som sin motpart. Mulig du ikke ønsker å gå i detaljer her, men vet du noe om hva slags oppvekst mannen din har hatt? Hvordan reagerer barna på dette? Anonymkode: f0008...a75
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå