Foreldrene mine (pappa) favoriserer de andre søsknene mine

[Anonym bruker]

Jeg har flere søsken. Mamma er litt mer "rettferdig", men merker det på pappa. Hvis han står og snakker med meg i hagen, og mitt søsken kommer (på vei til å flytte ut, så er ofte der og henter resten av tingene), så ignorerer han meg og snakker kun med mitt søsken. Da en av eiendelene mine var ødelagt, spurte jeg pappa om å få låne hans som han ikke bruker. Han vred og vendte på det, fikk til nød låne den én dag i 1 time. Men da det samme hendte mitt søsken (det hendte med begge oss med et par ukers mellomrom) så fikk mitt søsken låne den fra pappa i over en uke!! Selv om behovet var minst like stort hos meg/oss. 

Pappa og mamma eier også en leilighet som for øyeblikket står tom. Vi har havnet i en vanskelig situasjon der det viser seg at det er mugg i leil. + at utleier ønsker å ØKE husleia ytterligere. Noe som blir vanskeligere for oss + at det ikke er verdt det. Pappa sa han kunne leie ut leiligheten til oss DERSOM mitt søsken (som skal gå fra sin samboer av en eller annen grunn) ikke vil ha den. Hvorfor kommer jeg sist, da!? Mitt søsken tjener uansett mer enn oss! Og har færre barn. 

En annen gang tok mine foreldre med seg mitt søsken på en ferietur som var verdt minst 50 000 kroner. Vi fikk ikke tilbud om å bli med engang. Dessuten dro de akkurat dit jeg hadde ønsket å dra i hele oppveksten (vi hadde "avstemning", den ene gangen vi reiste utenfor Norden, og de stemte ned mitt forslag som jeg har pratet mye om). De dro dit, da. Tok til og med med seg kjæresten til mitt søsken! Som ikke er i familie engang. 

Det var bare noen eksempler. Men har det noe for seg at jeg faktisk tar dette opp med mine foreldre? Kjenner det gnager. De har forresten vært ganske dårlige (ok, veldig dårlige) foreldre opp gjennom, men de har skjerpet seg ganske mye og er greie nok besteforeldre til barna mine. Men jeg kjenner jeg har dette her "på hjertet", og det plager meg endel. Føler meg ikke likt. At jeg er det sorte fåret. Dere kjenner jo ikke oss og situasjonen så blir kanskje vanskelig å svare, men hva hadde du gjort? Latt det gå, eller tatt det opp? 

Anonymkode: c7736...f64

[Anonym bruker]

Det er to sider av en sak, alltid. Ikke sikker på at du ser alt helt klart. Min venninner er som deg, klager og syter over urettferdige foreldre. Hun er desverre utrolig kravstor men yter sjelden noe tilbake. Hennes søster stiller opp for foreldrene, kjører moren til sykehuset (hun får behandling hver fjortende dag) hun hjelper faren med å lufte hunden eller passe på moren etter behandling, hun stiller opp på å male huset, måke snø og handle. Min venninne har ALDRI tid, aldri. Så når søsteren fikk ferie til legoland med ungene som takk for hjelpen laget hun et HELVETE uten like. 

Man må gi for å få, selvom du også er datteren. Foreldrene hennes er utrolig skuffet over henne og velger å bare ta henne som hun er, de har sluttet å forvente noe og de har sluttet å hjelpe. Så brutalt kan det gjøres. Jeg har bare hørt din side, ja det oppleves nok som sårt, men jeg er ikke helt sikker på om du ikke er delvis skyld i dette selv. Foreldre er ikke forpliktet å hjelpe voksne barn hvis de ikke vil. 

Beste er å spørre de hvor skoen trykker. Du er jo voksen, oppfør deg som det også. 

Anonymkode: d0673...83c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er to sider av en sak, alltid. Ikke sikker på at du ser alt helt klart. Min venninner er som deg, klager og syter over urettferdige foreldre. Hun er desverre utrolig kravstor men yter sjelden noe tilbake. Hennes søster stiller opp for foreldrene, kjører moren til sykehuset (hun får behandling hver fjortende dag) hun hjelper faren med å lufte hunden eller passe på moren etter behandling, hun stiller opp på å male huset, måke snø og handle. Min venninne har ALDRI tid, aldri. Så når søsteren fikk ferie til legoland med ungene som takk for hjelpen laget hun et HELVETE uten like. 

Man må gi for å få, selvom du også er datteren. Foreldrene hennes er utrolig skuffet over henne og velger å bare ta henne som hun er, de har sluttet å forvente noe og de har sluttet å hjelpe. Så brutalt kan det gjøres. Jeg har bare hørt din side, ja det oppleves nok som sårt, men jeg er ikke helt sikker på om du ikke er delvis skyld i dette selv. Foreldre er ikke forpliktet å hjelpe voksne barn hvis de ikke vil. 

Beste er å spørre de hvor skoen trykker. Du er jo voksen, oppfør deg som det også. 

Anonymkode: d0673...83c

Nei, dine venninner er ikke som meg; du beskriver damer som aldri stiller opp for foreldrene sine. Hvorfor antar du at jeg aldri stiller opp for foreldrene mine? Jeg er vel den som stiller opp mest! Heldigvis er de relativt unge enda så de trenger ikke å dra til sykehuset osv. Men jeg er den som hjelper til mest! Så der tok du grovt feil, gitt.

Det du skisserer der er jo noe helt annet enn min situasjon. "Takk for hjelpen" eksisterer ikke her. Og hadde det vært "takk for hjelpen", hadde jeg heller ikke klaget i det hele tatt! Det jeg klager på er at de får og får, jeg får ikke. Jeg får ikke låne engang. Jeg tror ikke de gjør det bevisst, heller. 

Anonymkode: c7736...f64

[skjotta]

Hvor stor er aldersforskjellen? Der er 7 år mellom min søster og meg. Når hun var voksen og flyttet ut gikk jeg fortsatt på ungdomsskolen. Det var noen år der min søster følte seg urettferdig behandlet og lagde en del styr om det, og da satte foreldrene våre seg ned med henne og gikk gjennom alt hun følte var urettferdig. Hun glemte liksom alle tingene hun hadde fått og opplevd i sine ungdomsår som jeg ikke var med på da. (Blandt annet fikk hun et år som utvekslingsstudent som jeg ikke fikk fordi foreldrene våre skilte seg innen det ble "min tur" )

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, dine venninner er ikke som meg; du beskriver damer som aldri stiller opp for foreldrene sine. Hvorfor antar du at jeg aldri stiller opp for foreldrene mine? Jeg er vel den som stiller opp mest! Heldigvis er de relativt unge enda så de trenger ikke å dra til sykehuset osv. Men jeg er den som hjelper til mest! Så der tok du grovt feil, gitt.

Det du skisserer der er jo noe helt annet enn min situasjon. "Takk for hjelpen" eksisterer ikke her. Og hadde det vært "takk for hjelpen", hadde jeg heller ikke klaget i det hele tatt! Det jeg klager på er at de får og får, jeg får ikke. Jeg får ikke låne engang. Jeg tror ikke de gjør det bevisst, heller. 

Anonymkode: c7736...f64

Så du klager og syter IKKE over urettferdige foreldre i innlegget ditt? Les hva du skriver. 

Og etter å ha lest svaret ditt så skjønner jeg noe av problemet ditt. Du er nærtagende og hissig. 

Anonymkode: d0673...83c

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt blaffen, og gått videre i livet uten å involvere disse foreldrene. 

Anonymkode: 29b69...62b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du klager og syter IKKE over urettferdige foreldre i innlegget ditt? Les hva du skriver. 

Og etter å ha lest svaret ditt så skjønner jeg noe av problemet ditt. Du er nærtagende og hissig. 

Anonymkode: d0673...83c

Tullebukk. Det er du som mangler evne til å forstå HI sin situasjon. 

Anonymkode: c0d7c...b04

[Anonym bruker]

Ta det opp med dine foreldre, det har du da full rett til som alle andre! Dette var da tydelig forskjellsbehandling. Ta med deg noen som kan støtte deg, og still noen ultimatum, som du kan leve med. Dem som har gjort mange feil her, dem skal ta ansvar for sine handlinger. Det er mange måter å gjøre dette bra igjen, ta dere god tid å finne ut av dette. Alle søsken har forskjellige behov, så absolutt alt behøver ikke nødvendigvis være helt likt - men det skal være like muligheter og det skal ikke være på denne måten - du har blitt utstøtt og tilsidesatt og må vente på andre. Jeg tenker også at foreldrene dine kan ligge litt lavt nå, må dem hjelpe søsteren din med alt hele tiden da? Heller trå til når dere begge virkelig trenger, hvis dem absolutt vil bidra med sitt, tenker jeg. (Slik som du nå - da du har vært veldig uheldig med leilighet og utleier)

Dette er sårbare saker , det vet ALLE ! Få noen som kan litt om menneskelige relasjoner til å hjelpe deg hvordan du skal legge frem dette - slik at alt foregår i rett form, og at det ikke blir til at det handler om alt annet. Dette var mitt bidrag, lykke til! Du fortjener å bli hørt, og du fortjener å være inkludert. Hvis ikke - bruk tiden din på annet enn dette - jeg vet det er veldig veldig vanskelig, for familie er sterke bånd man ikke lett vil gi fra seg. Men du blir jo såret igjen og igjen. 

Hilsen et annet sort får som vet hvordan det er! 

Anonymkode: 4e7e0...6d1

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å bry deg med disse folka da? Kutt kontakten og lev ditt eget liv, så slipper du hele problemet.

Anonymkode: 39161...fc1

[Anonym bruker]

På 27.6.2018 den 19.14, Anonym bruker skrev:

Så du klager og syter IKKE over urettferdige foreldre i innlegget ditt? Les hva du skriver. 

Og etter å ha lest svaret ditt så skjønner jeg noe av problemet ditt. Du er nærtagende og hissig. 

Anonymkode: d0673...83c

Hei hei hei. Nå blander du historier her. Har du kanskje en vrang søster? Du farer opp uten grunn. Ta en chillpill.

 

Hi

JEG skjønner hvordan du har det. Jeg har alltid vært den som har tatt vare på alle søsken og foreldrene mine. Jeg er pliktoppfyllende og snill. Alikevel blir jeg herset med. Pappa behandler meg helt ulikt de andre søskene. Han behandler mine barn anderledes også. Min farmor ser dette, Heldighvis, og hun syns det er rart at han er så streng med meg. 

Eneste du kan gjøre er å snakke rett ut med faren din om dette.

Jeg snakket med mamma etter maaaaange år . Hun har alltid kjeftet og snakket stygt til meg. Sagt mye forferdelig. En dag så orket jeg ikke mer. Jeg sa bare: Hvorfor liker du meg ikke? Føler ikke at du er glad i meg. Da svarte hun at hun er glad i alle sine barn og ga meg en klem. Mere skulle faktisk ikke til. Vi ble bestevenner på sekundet. Hadde jeg aldri trodd. 

Snakk med faren din. Rolig. Han skjønner ikke hva han gjør. 

Anonymkode: 25e25...a3c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei hei hei. Nå blander du historier her. Har du kanskje en vrang søster? Du farer opp uten grunn. Ta en chillpill.

 

Hi

JEG skjønner hvordan du har det. Jeg har alltid vært den som har tatt vare på alle søsken og foreldrene mine. Jeg er pliktoppfyllende og snill. Alikevel blir jeg herset med. Pappa behandler meg helt ulikt de andre søskene. Han behandler mine barn anderledes også. Min farmor ser dette, Heldighvis, og hun syns det er rart at han er så streng med meg. 

Eneste du kan gjøre er å snakke rett ut med faren din om dette.

Jeg snakket med mamma etter maaaaange år . Hun har alltid kjeftet og snakket stygt til meg. Sagt mye forferdelig. En dag så orket jeg ikke mer. Jeg sa bare: Hvorfor liker du meg ikke? Føler ikke at du er glad i meg. Da svarte hun at hun er glad i alle sine barn og ga meg en klem. Mere skulle faktisk ikke til. Vi ble bestevenner på sekundet. Hadde jeg aldri trodd. 

Snakk med faren din. Rolig. Han skjønner ikke hva han gjør. 

Anonymkode: 25e25...a3c

Jeg sa noe av det samme til moren min, som du gjorde til moren din. Men her endte det ikke i bestevenner kan du si, jeg fikk til svar at ingen hadde så fæle og selvsentrerte unger som hun hadde

Anonymkode: d2d6b...bfd

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor gidder du å bry deg med disse folka da? Kutt kontakten og lev ditt eget liv, så slipper du hele problemet.

Anonymkode: 39161...fc1

Så enkelt er ikke livet, man må faktisk si ifra og stå opp for seg selv. Flykte fra problemene løser da ingenting, men gjør alt bare vanskeligere.  På et eller annet tidspunkt bør man gå videre, når det føles rett!

Anonymkode: 4e7e0...6d1

[Anonym bruker]

Noen ganger må man snu litt på ting og kanskje prøve å se situasjonen litt utenfra.

din søster går gjennom et samlivsbrudd! Dere ønsker ikke en økning i husleia. Hvem trenger egentlig størst bistand her tror du?? Hvis min søster skulle skille seg ville jeg spurt hva jeg kunne hjelpe til med framfor å sutre over at jeg ikke fikk lettvindt tilgang på ny bolig! 

Og ferieturen; du var kanskje flyttet ut mens din søster fortsatt bodde hjemme?? Mener du at foreldre fortsatt skal ta med voksne barne på ferietur? min søster er 6 år yngre enn meg. Selvfølgelig dro de pågrepet etter at jeg flyttet ut. Jeg har aldri vært i syden under min oppvekst mens min søster fikk være med to gange - fordi jeg var flyttet ut og hun fortsatt var under 18 og bodde hjemme. 

Hvis du mener at foreldrene behandler deg urettferdig kan du gjerne sette deg bed med dem og ta en prat om det. Det kan være godt å få luftet ut frustrasjonen. Tenk godt igjennom hva du vil si og legg fram gode eksempler på ting du mener er veldig skjevfordelt. La være å sutre over ting du ikke har fått - sutring er sjeldent fruktbart. 

Anonymkode: 8099c...5f3

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at du synes det er urettferdig at ditt søsken får førsteprioritet på leiligheten når hun faktisk går igjennom et samlivsbrudd og i tillegg har barn. Det ville for min del trumfet at du har mugg i leiligheten dere leier og dere synes det blir vanskeligere og ikke verdt det fordi utleieren ønsker å heve leien. Ja, det er selvfølgelig kjipt det også, men kan selvsagt ikke sammenlignes med en som går gjennom noe såpass traumatisk som et samlivsbrudd med barn. Så her synes jeg du er urimelig! Kan godt hende du reagerer sterkt på det fordi du føler deg urettferdig behandlet til stadighet av foreldrene dine så dette kommer på toppen av det hele, men det får meg til å stusse litt på din rolle i det hele også. 

Anonymkode: 1a699...c2f