Kunne du vært sammen med...😬

[Anonym bruker]

En du ikke tenner på og ikke synes er spesielt fin?

Det er dessverre snakk om saboer gjennom 10 år.Snill som bare det, men jeg har aldri vært stormende forelsket i han.Nå gruer jeg meg til å ha sex med han og finner han ikke attraktiv😫Jeg har slitt med de her tankene lenge, men holder det inne pga våre barn.

Noen tips?

Anonymkode: 038ce...008

[Anonym bruker]

Nei det kunne jeg ikke vært.

Anonymkode: d1b32...962

[Anonym bruker]

Du har jo lurt han i 10 år jo! Ikke spesielt hyggelig. 

Anonymkode: 061e4...92d

[Anonym bruker]

Stiller du de rette spørsmålene? Det eneste du er ute etter her er jo støtte til å forlate han. 

Siden dere har felles barn mener jeg du har plikt til å i stedet spørre deg selv; har jeg virkelig gjort alt jeg kan for å få forholdet til å fungere?

Ut fra innlegget ditt her virker svaret å være nei...

Anonymkode: 5f390...02f

[Anonym bruker]

Har jo ikke lurt han, ble jo glad i mannen og fikk barn med han.Stormende forelsket tror jeg ingen av oss har vært, men vi hadde mye vi var like i og hadde en connection som gjorde at vi ble sammen.

Anonymkode: 038ce...008

[Anonym bruker]

Har gjort alt, men han orker ingenting.Alt er bare mas og jeg føler vi bare er venner.

Anonymkode: 038ce...008

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har gjort alt, men han orker ingenting.Alt er bare mas og jeg føler vi bare er venner.

Anonymkode: 038ce...008

Tror det er noe mer som ligger bak her enn utseende og manglende tenning.

Anonymkode: d1d60...b74

[Anonym bruker]

Har det som deg HI, samboeren min er fin men jeg tenner ikke overhode.

Derimot har vi et godt vennskap og livet i familien AS er trygt, godt og forutsigbart.

Men jeg savner å kjenne suget, begjæret og kriblingen. Savner å kjenne en enorm lyst og være sprengkåt.

Så da står valget mellom å bli i det trygge og surfe på barnas lykke, men forsake meg selv og stå i veien for at også mannen skal få utløp for sine lyster. Eller gå videre, og leve som en moderne familie med to hjem. For det har nesten blitt moderne å bryte opp, det er jo mer vanlig enn å stå løpet ut.

Har så lyst til å være det parret som overlevde alt. Få alle mulighetene som jeg kun har sjans på når vi er to. Men så var det det suget da.

Anonymkode: a0aef...ad5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har det som deg HI, samboeren min er fin men jeg tenner ikke overhode.

Derimot har vi et godt vennskap og livet i familien AS er trygt, godt og forutsigbart.

Men jeg savner å kjenne suget, begjæret og kriblingen. Savner å kjenne en enorm lyst og være sprengkåt.

Så da står valget mellom å bli i det trygge og surfe på barnas lykke, men forsake meg selv og stå i veien for at også mannen skal få utløp for sine lyster. Eller gå videre, og leve som en moderne familie med to hjem. For det har nesten blitt moderne å bryte opp, det er jo mer vanlig enn å stå løpet ut.

Har så lyst til å være det parret som overlevde alt. Få alle mulighetene som jeg kun har sjans på når vi er to. Men så var det det suget da.

Anonymkode: a0aef...ad5

Å herregud så naive folk er...

Suget liksom...

Anonymkode: 5f390...02f

[sug lut]

Er dere venner og partnere og glade i hverandre fungerer som familie er sex og tenning noe som kan jobbes med.  Ikke bryt opp en familie på grunn av fjortisnykker.

[Anonym bruker]

Sympati-ligg liksom? Ja, jøss ikke noe problem. Om jeg likte han, men ikke syns har var supertennenede, hadde det virkelig ikke gjort noe å ha sex. Hadde jeg glatt gjort om det skulle til for at mannen min og jeg skulle fortsatt holde sammen. 

Anonymkode: 89cc2...2dc

[Anonym bruker]

Hva sier mannen selv til dette? Ville du sett annerledes på det om han gjorde en innsats?

Anonymkode: 3e78a...144

[Anonym bruker]

Jeg var heller ikke stormende forelsket når jeg ble sammen med min for 10år siden. Men jeg ble mer og mer glad i han, og elsker han nå. Etter barn nr 2 ble jeg faktisk veldig forelsket i han (rolig fødsel, ingen intervensjon og derfor full av naturlig oxytocin  ) og det vedvarte... 

Så jeg tror at du må kjenne etter, og faktisk jobbe litt for det selv. Har hatt perioder hvor det har blitt «plikt-ligg» her også, men når jeg begynte å jobbe med meg selv og forholdet så kom følelsene. 

Blir irritert på de med barn som tror at følelsene er gratis, og når de blir borte (etter småbarnstid og annet slit) da er det bare å gå og finne seg en ny forelskelse. -Det er «juks». Den forelskelsen du får tilbake av å jobbe for den er mye bedre en «quick fix» hormon forelskelsen når man ser en ny.

Anonymkode: 6201e...2a6

[Anonym bruker]

Kan vell ikke kalle det fjortissnykker.Vi har slitt i flere år.Var slutt en periode 5 år tilbake.

Han har veldig mye bagasje også som jeg må takle hver eneste dag og det har slitt enormt fysisk og psykisk.

Jeg savner å føle at han vil ha meg, han gir ikke uttrykk for det.Jeg føler mer at jeg er hushjelp/romkamerat og som bare er for å holde familien samlet.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, tviler på at vi hadde fortsatt hvis vi ikke hadde hatt barn.

Anonymkode: 038ce...008

[Anonym bruker]

Parterapi reddet oss  

 

Anonymkode: 6201e...2a6

[Anonym bruker]

utseedet er vel ikke alt?

Anonymkode: 867d3...eb6