Hvordan hadde dere følt dere innvendig hvis...

[Anonym bruker]

deres foreldre hadde bedre forhold til deres bror og hans familie? De drar på ferie sammen, omgås mye sammen osv.. og du ikke får noen ting? De bare trenger deg hvis de trenger hjelp rundt noe. 

Min mir har bedre forhold til min svigerinne enn meg. Jeg er ikke sjalu eller lignende, jeg skulle bare ønske at vi hadde bedre forhold. Jeg prøver så godt jeg kan, gir mye fra meg selv men det går ikke.😞 Nå har de dratt på ferie sammen og skal være der i nesten to mnd.. Jeg prøver å finne ut hva som er feil med meg men jeg finner ikke feilen. Jeg prøver å slå meg til ro med det, at sånn er det bare, men føler det spiser meg innvendig. 😢😢

Er det noen som har det på samme måte som meg og vil komme med noen gode ord?

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

Har det ikke sånn. Men det er jo veldig rart å dra bort så lenge og ikke skal ha noe ferie med deg og dine. 

Jeg ville enten holdt avstand, altså ikke kontaktet de, for å se hvor lang tid det går, og hvorfor de evt tar kontakt. Og latt det være med sporadisk eller ingen kontakt.

Eller så må du prate med foreldrene dine. Si at du føler sånn på en forskjellsbehandling, og at det er sårt at broren og svigerinnen din har et så bra forhold til dem, hvor du kun trengs som hjelp i et slags forhold med dine foreldre.

Trenger ikke være sjalu for at forskjellsbehandling er vondt. 

Anonymkode: f3858...899

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har det ikke sånn. Men det er jo veldig rart å dra bort så lenge og ikke skal ha noe ferie med deg og dine. 

Jeg ville enten holdt avstand, altså ikke kontaktet de, for å se hvor lang tid det går, og hvorfor de evt tar kontakt. Og latt det være med sporadisk eller ingen kontakt.

Eller så må du prate med foreldrene dine. Si at du føler sånn på en forskjellsbehandling, og at det er sårt at broren og svigerinnen din har et så bra forhold til dem, hvor du kun trengs som hjelp i et slags forhold med dine foreldre.

Trenger ikke være sjalu for at forskjellsbehandling er vondt. 

Anonymkode: f3858...899

Det hjelper ikke å snakke med dem om det, det er som å snakke til veggen. Jeg har fortalt mamma mange ganger at jeg føler forskjellsbehandling, men det har ikke hjulpet noe. Det er som å snakke til vegg. Svar jeg får er: nei, det er ikke sånn, du tar feil osv... Om det er så tilfelle, hvorfor føler jeg det slik innvendig?

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hjelper ikke å snakke med dem om det, det er som å snakke til veggen. Jeg har fortalt mamma mange ganger at jeg føler forskjellsbehandling, men det har ikke hjulpet noe. Det er som å snakke til vegg. Svar jeg får er: nei, det er ikke sånn, du tar feil osv... Om det er så tilfelle, hvorfor føler jeg det slik innvendig?

Anonymkode: daed3...4e0

Da ville jeg kuttet kontakten. Ville kanskje skrevet et brev, hvor du viser til flere ganger hvor det er utøvet forskjellsbehandling, og skrive at nå er det nok. Ønsker ikke å oppleve dette mer.

Også kutter du kontakten. Eller så må du leve med det.

Anonymkode: f3858...899

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da ville jeg kuttet kontakten. Ville kanskje skrevet et brev, hvor du viser til flere ganger hvor det er utøvet forskjellsbehandling, og skrive at nå er det nok. Ønsker ikke å oppleve dette mer.

Også kutter du kontakten. Eller så må du leve med det.

Anonymkode: f3858...899

Jeg sa til mamma at når du kommer hjem så har du ikke lenger ei datter, hun svarte OK. Så ja, det beste for meg blir å kutte ut kontakten helt, for har prøvd å leve med det men går ikke, blir bare mer å mer såret.

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

Hvordan kan en mor svare sin datter på den måten? kall meg gjerne barnslig, men jeg føler meg så såret, gang på gang.

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

Du er mer enn bra nok! 

Det er din mor som ikke er helt riktig skrudd sammen. Slik behandler man ikke barna sine, uansett. Prøv å gjøre som de andre her sier; fjern deg fra henne. Du trenger ikke si noe en gang. Bare skru henne ut av ditt følelsesliv. 

Anonymkode: bee26...9c0

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er mer enn bra nok! 

Det er din mor som ikke er helt riktig skrudd sammen. Slik behandler man ikke barna sine, uansett. Prøv å gjøre som de andre her sier; fjern deg fra henne. Du trenger ikke si noe en gang. Bare skru henne ut av ditt følelsesliv. 

Anonymkode: bee26...9c0

Som jeg sa, det riktige blir nok å fjerne meg helt fra livet hennes, men det blir vanskelig😞Jeg er glad i henne uansett, derfor er det det vanskeligste valget jeg noen gang kommer til å ta.

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

Jeg må si meg litt uenig. Jeg har ikke et kjempeforhold til moren min, men det har søsteren min. Jeg personlig ville ikke ha reist på ferie med mamma, men søsteren min gjør det gjerne. Her er det riktig nok mitt valg, men dette må da kunne gå begge veier. 

Anonymkode: d9f85...cbb

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må si meg litt uenig. Jeg har ikke et kjempeforhold til moren min, men det har søsteren min. Jeg personlig ville ikke ha reist på ferie med mamma, men søsteren min gjør det gjerne. Her er det riktig nok mitt valg, men dette må da kunne gå begge veier. 

Anonymkode: d9f85...cbb

Så du kunne forskjellsbehandlet barna dine slik, selv om du visste at det påførte den du valgte bort sorg?  For det er det som skjer her. 

HI:

Når moren din bare svarer "OK", så bør det være tegn nok. Jeg er enig med henne over her som anbefaler deg å skrive et brev der du viser til alle gangene du har blitt forskjellsbehandlet og at du ikke orker å han noe mer med henne å gjøre pga sorgen det påfører deg. Moren din er ei møkkakjerring og du kan ikke forandre henne. Ta vare å deg selv og de som er glade i deg. De som ikke bryr seg får seile i sin egen sjø.

Anonymkode: ea5eb...25c

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det brevet må kuttes ut, det blir tatt vare på og kan brukes mot deg en annen gang....

Jeg har en slik far, og har ingen kontakt med han i dag. Søsteren min har kontakt med han så jeg møter han hos henne av og til (nå sist i en konfirmasjon), han later bare som ingenting så det gjør jeg også.

Bare fade henne vekk, ikke ta kontakt med henne rett og slett. La kontakten bli et minimum, hold det til når hun tar kontakt.

Anonymkode: 648ea...6c7

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må si meg litt uenig. Jeg har ikke et kjempeforhold til moren min, men det har søsteren min. Jeg personlig ville ikke ha reist på ferie med mamma, men søsteren min gjør det gjerne. Her er det riktig nok mitt valg, men dette må da kunne gå begge veier. 

Anonymkode: d9f85...cbb

Du kan ikke sammenligne deg med meg. Du har valgt det slik. Jeg vil ha et kjempebra forhold til moren min og jeg vil dra på ferie med henne, om ikke bare en gang. Jeg skulle ønske at mine foreldre av de 10 gangene de har dratt på ferie med broren min og familien hans, sa en gang «vet du hva, nå drar vi på ferie sammen med datteren og mannen hennes.😞 Det hadde vært nok for meg og jeg hadde blitt lykkelig. For nå føler jeg meg behandlet som en dritt. Mange ganger har jeg blitt nesten gråtkvalt av å fortelle hvor mye jeg føler meg forskjellsbehandlet, uten at det har hjulpet noe.

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

De gjør alt sammen med broren og svigerinna, drar på ferie, spiser middager ofte sammen, hjelper hverandre når det trengs, de har et kjempenært og godt forhold. Noe jeg og mannen min ikke har, og det sårer meg. Sier jeg noe, så er det ikke slik, det er bare noe jeg føler. Faen heller!

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De gjør alt sammen med broren og svigerinna, drar på ferie, spiser middager ofte sammen, hjelper hverandre når det trengs, de har et kjempenært og godt forhold. Noe jeg og mannen min ikke har, og det sårer meg. Sier jeg noe, så er det ikke slik, det er bare noe jeg føler. Faen heller!

Anonymkode: daed3...4e0

Du får ikke gjort noe med det, de passer kanskje bedre sammen, snakker bedre sammen, liker de samme tingene osv. Kanskje er ting litt stivt sammen med dere, kanskje liker ikke foreldrene dine mannen din så godt, det kan være en million grunner.

Man velger ikke familie, men dine foreldre har likevel gjort et valg, de velger broren din og kona som omgangsvenner, og velger bort dere. Dere er "bare" familie så dere er de sammen med bare når de må fordi dere er familie.

Du må rett og slett bare godta at sånn er det. Slutte å lage drama rundt det, slutte å bruke energi på det. Bare innse først som sist at dere ikke passer så godt sammen og finne andre dere kan være sammen med.

Uansett hvor galt du og vi andre synes det er, uansett hvor forskjellsbehandling det er, så blir det aldri annerledes. Foreldrene dine ønsker ikke å være så mye sammen med dere.

Anonymkode: 648ea...6c7

[Anonym bruker]

Mine foreldre prioriterer broren min og hans familie fremfor min.

Det har antakelig flere grunner. Nærhet, kjemi, at broren min og svigerinna mi takler barn dårligere, at de spør mer?

Det er klart dette er sårt. Kjenner særlig på det nå, høygravid uten å få noen spørsmål om hvordan det går med verken babyen eller meg..

Men det er slik det er. Jeg kan ikke overbevise dem om å prioritere annerledes.

Vi lager vårt nettverk rundt andre personer. Svigers og min andre svigerinne er viktigere personer for oss og barna

Anonymkode: aac4c...9f6

[Anonym bruker]

Jeg har det på omtrent samme måte. Den ene søsteren min favoriseres (hun og moren min er veldig like, så jeg tror at hun kjenner seg igjen i henne). Den andre søsteren min får ekstremt mye hjelp til alt mulig. Jeg får ingenting, og de få gangene jeg har spurt om hjelp har det ikke passet, de tilbyr seg aldri. I tillegg har jeg fått regelrett kjeft og blitt utestengt pga noen episoder der jeg ikke hadde mulighet til å hjelpe dem. 

Jeg har derfor valgt å distansere meg, kommer bare når det er noe spesielt hvor alle søsknene mine også er tilstede. Merker at moren min prøver å få tilbake mer kontakt nå den siste tiden, men det er for sent for min del. Det båndet er rett og slett ødelagt. 

Anonymkode: 97e63...ed7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

De gjør alt sammen med broren og svigerinna, drar på ferie, spiser middager ofte sammen, hjelper hverandre når det trengs, de har et kjempenært og godt forhold. Noe jeg og mannen min ikke har, og det sårer meg. Sier jeg noe, så er det ikke slik, det er bare noe jeg føler. Faen heller!

Anonymkode: daed3...4e0

Hva sier mannen din? Hva sier faren din? Har du pratet med broren din om dette?

Har det alltid vært sånn? Var det forskjellsbehandling i barndommen også?

Skjønner godt at du vil ha et godt forhold til moren din. Men dette bare sårer deg gang på gang. Si nei når de vil ha hjelp. Og se hva som skjer da. 

Tror nok du må bestemme deg for om du kan leve med å bli såra sånn resten av dems liv, eller om du vil fjerne deg fra situasjonen og gå videre. Utrolig vanskelig. Men når du først har bestemt deg, så blir det ofte lettere.

Anonymkode: f3858...899

[Anonym bruker]

Ring henne og fortell akkurat hva du føler. 

Alle her sier at du skal kutte henne ut, men vet du, det vil ikke hjelpe. Det vil føre til at du enda mer går og lurer på hvorfor. Du må få et svar. Hvorfor favoriserer hun broren din?

Jeg gjorde det. Jeg ringte mamma og spurte hvorfor hun lempet ut tusenlapper til søsteren min. Hvorfor hun hjalp henne med altmulig, mens hun aldri løftet en finger for meg. Hvorfor fikk søsteren min et rekkehus, mens jeg måtte tigge og be i banken om lån. Svaret overrasket meg. Det var fordi hun anså meg som den oppegående, voksne, fornuftige av oss. Jeg jobbet hardt og tjente gode penger. Hun hadde ikke tenkt tanken på at jeg følte meg ignorert og oversett. Hun ville bare hjelpe den litt stakkarslige søsteren min som var på villspor. 

Så mitt råd er: ring henne og få svar på hvorfor. 

Anonymkode: 18761...bd8

[Anonym bruker]

Jeg elsker begge de voksne barna mine, men det er bare en av dem jeg kan tenke meg utstrakt kontakt med i den grad at jeg orker en ferie. Den andre suger energien ut av meg. Vi har et ok forhold, men det er ikke nært.

Anonymkode: d19bf...6dd

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Ring henne og fortell akkurat hva du føler. 

Alle her sier at du skal kutte henne ut, men vet du, det vil ikke hjelpe. Det vil føre til at du enda mer går og lurer på hvorfor. Du må få et svar. Hvorfor favoriserer hun broren din?

Jeg gjorde det. Jeg ringte mamma og spurte hvorfor hun lempet ut tusenlapper til søsteren min. Hvorfor hun hjalp henne med altmulig, mens hun aldri løftet en finger for meg. Hvorfor fikk søsteren min et rekkehus, mens jeg måtte tigge og be i banken om lån. Svaret overrasket meg. Det var fordi hun anså meg som den oppegående, voksne, fornuftige av oss. Jeg jobbet hardt og tjente gode penger. Hun hadde ikke tenkt tanken på at jeg følte meg ignorert og oversett. Hun ville bare hjelpe den litt stakkarslige søsteren min som var på villspor. 

Så mitt råd er: ring henne og få svar på hvorfor. 

Anonymkode: 18761...bd8

Jeg er ikke uenig i rådet. Det kan være fint å få svar. Selv om det høres ut som om hi HAR spurt..

Men hva er neste skritt? Mine foreldre forskjellsbehandler sikkert også pga dette, men selv om jeg og de vet det, så endrer det ikke praksisen. Min bror blir ikke mer selvstendig (antakelig stikk motsatt fordi de har gjort seg helt avhengige av mye hjelp).

Å endre andre er oftest et dødfødt prosjekt.

Anonymkode: aac4c...9f6

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva sier mannen din? Hva sier faren din? Har du pratet med broren din om dette?

Har det alltid vært sånn? Var det forskjellsbehandling i barndommen også?

Skjønner godt at du vil ha et godt forhold til moren din. Men dette bare sårer deg gang på gang. Si nei når de vil ha hjelp. Og se hva som skjer da. 

Tror nok du må bestemme deg for om du kan leve med å bli såra sånn resten av dems liv, eller om du vil fjerne deg fra situasjonen og gå videre. Utrolig vanskelig. Men når du først har bestemt deg, så blir det ofte lettere.

Anonymkode: f3858...899

Mannen min sier at enten så må jeg lære meg å leve med det, eller kutte ut kontakten. 

Når vi var små, så følte jeg meg elsket, av begge foreldre.. Mens nå, er det bare bror, bror, bror..hele tiden..

Har forsøkt å si nei en gang da de ba om hjelp, da snakket ikke faren min med verken meg eller mannen min på et halvt år.

Anonymkode: daed3...4e0

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut mine foreldre og søsken tilslutt. Jeg var vant til forskjellsbehandling når det gjaldt meg og har egentlig alltid vært vant til det ( var vel vanlig av foreldre og forvente mest av den som er eldst? ) MEN da de gjorde det mot min datter fikk jeg nok og kuttet de ut ( prøvde å forklare det til de, men det gikk rett og slett ikke inn)

Anonymkode: fc702...69f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min sier at enten så må jeg lære meg å leve med det, eller kutte ut kontakten. 

Når vi var små, så følte jeg meg elsket, av begge foreldre.. Mens nå, er det bare bror, bror, bror..hele tiden..

Har forsøkt å si nei en gang da de ba om hjelp, da snakket ikke faren min med verken meg eller mannen min på et halvt år.

Anonymkode: daed3...4e0

De vil ikke forstå med andre ord. Vil ha alt på sin måte. Dessverre er det bare noe du må leve med eller ta et oppgjør med.

Anonymkode: f3858...899

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du får ikke gjort noe med det, de passer kanskje bedre sammen, snakker bedre sammen, liker de samme tingene osv. Kanskje er ting litt stivt sammen med dere, kanskje liker ikke foreldrene dine mannen din så godt, det kan være en million grunner.

Man velger ikke familie, men dine foreldre har likevel gjort et valg, de velger broren din og kona som omgangsvenner, og velger bort dere. Dere er "bare" familie så dere er de sammen med bare når de må fordi dere er familie.

Du må rett og slett bare godta at sånn er det. Slutte å lage drama rundt det, slutte å bruke energi på det. Bare innse først som sist at dere ikke passer så godt sammen og finne andre dere kan være sammen med.

Uansett hvor galt du og vi andre synes det er, uansett hvor forskjellsbehandling det er, så blir det aldri annerledes. Foreldrene dine ønsker ikke å være så mye sammen med dere.

Anonymkode: 648ea...6c7

Enig med dette!

Anonymkode: d9f85...cbb