Har noen her funnet kjærligheten i voksen alder?

[Anonym bruker]

Jeg er gift, men forholdet er ikke liv laga. Vi bor sammen fordi vi har felles barn og fungerer fint som venner. Det er også best for barna å ha foreldrene samlet. Men mannen min har ikke elsket meg på flere år. Jeg ønsker jo selvfølgelig å finne kjærligheten igjen når barna er så store at det blir OK å flytte fra hverandre. Men jeg er redd for at jeg blir for gammel til det (er 45 år når yngste er 16). Jeg er ikke akkurat noe veldig pen heller, så sjansene er ikke så store i utgangspunktet. Ønsker å høre solskinnshistorier fra folk som har vært i samme situasjon

Anonymkode: d43ac...1c1

[Anonym bruker]

Jeg vet det ikke er det du spør om, men du bør ha i bakhodet at det kan være like ødeleggende for store ungdommer at foreldrene går fra hverandre som for små barn. Akkurat når de selv skal ut i verden og mer enn noen gang har behov for at "baklandet" er på plass. Jeg kjenner flere hvor søtten-attenåringer ble helt knust over skilsmissen, slet fryktelig på skolen og sosialt  og ikke minst var utrolig bitre over å forstå at foreldrene bare hadde holdt sammen for deres skyld. 

Vil du ut av forholdet, så gå! Ikke lev i mange år med en mann som ikke elsker deg, det er helt ødeleggende for selvfølelsen. Tro meg, jeg har prøvd det. Jeg skulle også holde ut for ungenes skyld, helt til jeg en dag forstod at gjør jeg det, så er det ikke noe igjen av meg når den dagen kommer. Hvis du ønsker å møte kjærligheten på nytt, så kom deg ut av ekteskapet ditt mens du fremdeles tror på at du er verdt å elske. 

Til slutt, for å faktisk svare på spørsmålet ditt: Jeg kjenner tre kvinner som alle møtte den store kjærligheten etter fylte førti. Som fant menn som elsker dem akkurat som de er med bagasje og unger og strekkmerker, så ja, det er mulig. Hvis selvfølelsen din er intakt når du kommer så langt. Beklager hvis jeg virker krass, men jeg synes bare det høres så vondt ut å bare vente på skilsmissen. Husk at dere kan gi barna en god oppvekst hver for dere også, særlig siden dere er gode venner. 

Anonymkode: e947b...a84

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det ikke er det du spør om, men du bør ha i bakhodet at det kan være like ødeleggende for store ungdommer at foreldrene går fra hverandre som for små barn. Akkurat når de selv skal ut i verden og mer enn noen gang har behov for at "baklandet" er på plass. Jeg kjenner flere hvor søtten-attenåringer ble helt knust over skilsmissen, slet fryktelig på skolen og sosialt  og ikke minst var utrolig bitre over å forstå at foreldrene bare hadde holdt sammen for deres skyld. 

Vil du ut av forholdet, så gå! Ikke lev i mange år med en mann som ikke elsker deg, det er helt ødeleggende for selvfølelsen. Tro meg, jeg har prøvd det. Jeg skulle også holde ut for ungenes skyld, helt til jeg en dag forstod at gjør jeg det, så er det ikke noe igjen av meg når den dagen kommer. Hvis du ønsker å møte kjærligheten på nytt, så kom deg ut av ekteskapet ditt mens du fremdeles tror på at du er verdt å elske. 

Til slutt, for å faktisk svare på spørsmålet ditt: Jeg kjenner tre kvinner som alle møtte den store kjærligheten etter fylte førti. Som fant menn som elsker dem akkurat som de er med bagasje og unger og strekkmerker, så ja, det er mulig. Hvis selvfølelsen din er intakt når du kommer så langt. Beklager hvis jeg virker krass, men jeg synes bare det høres så vondt ut å bare vente på skilsmissen. Husk at dere kan gi barna en god oppvekst hver for dere også, særlig siden dere er gode venner. 

Anonymkode: e947b...a84

Dette. Å sitte og seigpine er mye verre enn å faktisk gå. 

Og hvis dere uansett kun er i et platonisk forhold nå; hvorfor ikke se etter en ny mann allerede? 

Anonymkode: 20d10...125

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette. Å sitte og seigpine er mye verre enn å faktisk gå. 

Og hvis dere uansett kun er i et platonisk forhold nå; hvorfor ikke se etter en ny mann allerede? 

Anonymkode: 20d10...125

Jeg ser da virkelig ikke etter en ny mann når jeg er i et forhold. Det er bare råttent og jævlig. Ikke kommer jeg til å være utro mot mannen noen gang heller. Er ikke den type person.

Når det gjelder det å sitte og seigpine, vet jeg ikke. Vi har barn i forskjellig alder (4-15 år), og har vært "gode venner" siden før minste var født. Jeg synes det er krevende å ha flere barn alene, der to går i barnehagen (mannen jobber slik at han ikke kan ha dem 50/50). Jeg får uansett ikke mulighet til å date noen nå som barna er så små, så kan like greit sitte der jeg er. Å splitte familien og bare bo alene, måtte dra med meg de to minste overalt når eldste skal på noe, stress og logistikkproblemer, synes jeg ikke har noe for seg.

Men jeg ønsker gjerne å oppleve kjærligheten igjen senere. Vil bli elsket og begjært igjen.

 

HI

Anonymkode: d43ac...1c1

[Anonym bruker]

Mamma var over 40 da hun ble sammen med han hun er gift med i dag.

Hun var 20 da hun fikk meg, 40 da hun gikk fra pappa, og fant en ny mann et par år senere. Nå er hun over 60 og fremdeles gift med "han nye".

 

Anonymkode: 3faa6...f23

[Anonym bruker]

Bestemor fant sin samboer da hun var 52... så det er håp 

Anonymkode: a6564...c79

[sug lut]

Min gammeltantes venninne hadde en lang seriemonogam rekke kavalerer etter fylte 75 - de har det jo med å dø først, disse mennene, mens hun levde til nesten nitti - og min gammeltante var forarget, mens vi andre ønsket henne alt vel. Ingen grunn til å pakke sammen hufsa på grunn av alder, men man behøver jo ikke gifte seg med alle sammen og lage arvekludder, selvsagt.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, sug lut skrev:

Min gammeltantes venninne hadde en lang seriemonogam rekke kavalerer etter fylte 75 - de har det jo med å dø først, disse mennene, mens hun levde til nesten nitti - og min gammeltante var forarget, mens vi andre ønsket henne alt vel. Ingen grunn til å pakke sammen hufsa på grunn av alder, men man behøver jo ikke gifte seg med alle sammen og lage arvekludder, selvsagt.

Blir ikke noen flere barn på meg nei, men giftemål i fjern fremtid er ikke helt utelukket hvis alt klaffer. Er ikke religiøs og har derfor ikke den teorien at man kun kan gifte seg en gang. Men det er ikke så nøye, bare man opplever kjærlighet igjen. Sårt å tenke på at man kanskje aldri kommer til å gjøre det.

Anonymkode: d43ac...1c1

[sug lut]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir ikke noen flere barn på meg nei, men giftemål i fjern fremtid er ikke helt utelukket hvis alt klaffer. Er ikke religiøs og har derfor ikke den teorien at man kun kan gifte seg en gang. Men det er ikke så nøye, bare man opplever kjærlighet igjen. Sårt å tenke på at man kanskje aldri kommer til å gjøre det.

Anonymkode: d43ac...1c1

Mitt poeng var egentlig at kjærligheten kjenner ingen alder, er du åpen for å møte nye mennesker så er det aldri for sent. Du trenger jo ikke vente til du er 75 .

Og giftermål er ikke religiøst, det er en juridisk kontrakt fremfor alt.

Endret 26. juni 2018 av sug lut

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, hi. Godt satt med flere barn og et, dessverre, dødt forhold. Mannen min er snill og flink med barna, men kjærligheten og begjæret er borte. Vi fungerer ok i familien AS, men når barna er ute av redet om 10-15 år, ønsker jeg å oppleve kjærlighet igjen. De gangene jeg har forsøkt å ta dette opp med mannen, blir han såret og sint, og ønsker overhode ikke å endre seg. Det er visstnok bare jeg som maser. 

Jeg har et ørlite håp om å begjæres igjen, men det tror jeg må bli av noen andre. 😥

Anonymkode: 4581b...77b

[Anonym bruker]

Jeg er 45 og nysingel. 

Men, mannfolk er det siste jeg tenker på nå, så tar det som det kommer

Anonymkode: 09333...28c