Andre her som ikke kan gi mannen sin barn?😔

[Anonym bruker]

Dette er min store sorg, og det ødelegger for oss! Fordi jeg ikke klarer å godta det.. 

Vi har prøvd så og si alt, det eneste som gjenstår er eggdonasjon, og der er jeg usikker siden det er snakk om veldig mye penger uten at man er garantert et positivt resultat..

Nå har noen i familien nettopp fått barn, og jeg kjenner enda mer på sorgen og den dårlige samvittigheten! Jeg unner dem lykken og det er en utrolig skjønn liten baby de har fått, men jeg er rett og slett misunnelig😏 Jeg har igjen tatt opp med mannen at jeg vil ut av forholdet, bare slik at han kan finne en ny kvinne som "virker som hun skal", men han nekter og sier at han alltid vil velge meg, uansett. Dette forstår den rasjonelle siden av meg, men på den andre siden blir jeg spist opp av dårlig samvittighet og sorg for det jeg aldri kan gi han..

Anonymkode: 3baa5...ee8

[Anonym bruker]

Ja, og han forlot meg pga det. Så nå er toget antageligvis gått for min del, og jeg prøver å innse at jeg aldri kommer til å bli mamma, men det er helt forjævlig rett og slett

Anonymkode: 01983...b95

[Anonym bruker]

Ufrivillig barnløshet er kjempetøft.. Jeg hadde god nytte av psykolog mens vi strevde.

Situasjonen her er motsatt, problemet ligger hos mannen min. Han var innom utsagn som du kommer med, uten at det hjalp meg en døyr. Her sliter vi med å få barn, og han snakker om skilsmisse liksom.. Det var sikkert godt ment, men absolutt ikke noe hjelp i.

Vi ville gått for sæddonasjon om ikke siste forsøk hadde lykkes. Biologi er ikke så farlig.

Anonymkode: 8523b...50f

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Mannen din vil ha DEG. Det er deg han elsker og deg han vil være med. Det er helt klart ❤️

Håper dere finner ut av det med evt eggdonasjon eller adopsjon om dere vil ha barn. Fosterforeldre er også en mulighet.

Og du, du er ikke i det hele tatt en dårligere kvinne eller kone fordi du ikke kan få barn! Ok?! Det er så mange fertile damer som får barn bare de drar på ONS, som er forferdelige mødre, aldri burde hatt barn, som ikke har en mann som er glad i dem fordi de har så store problemer osv.

DU er bra nok ❤️ Med eller uten egne genetiske barn.

Også forstår jeg at det er en stor sorg likevel, men uavhengig om dere får barn fra ditt egg eller noen andres egg blir dere like glad i barna og det blir en like fullkommen familie.

 

Stor stor klem til deg

 

Anonymkode: 1aa69...991

[Anonym bruker]

Adopsjon?

Anonymkode: f9fb4...ad8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er min store sorg, og det ødelegger for oss! Fordi jeg ikke klarer å godta det.. 

Vi har prøvd så og si alt, det eneste som gjenstår er eggdonasjon, og der er jeg usikker siden det er snakk om veldig mye penger uten at man er garantert et positivt resultat..

Nå har noen i familien nettopp fått barn, og jeg kjenner enda mer på sorgen og den dårlige samvittigheten! Jeg unner dem lykken og det er en utrolig skjønn liten baby de har fått, men jeg er rett og slett misunnelig😏 Jeg har igjen tatt opp med mannen at jeg vil ut av forholdet, bare slik at han kan finne en ny kvinne som "virker som hun skal", men han nekter og sier at han alltid vil velge meg, uansett. Dette forstår den rasjonelle siden av meg, men på den andre siden blir jeg spist opp av dårlig samvittighet og sorg for det jeg aldri kan gi han..

Anonymkode: 3baa5...ee8

Har det slått deg at dette kanskje er en større sak for deg enn for ham? Kanskje det er DU som går rundt og ønsker at dere får barn, ikke han?

Anonymkode: b76e0...a6a

[Anonym bruker]

Egg- og sæddonasjon er moralsk forkastelig. Så ikke gjør dét. 

Dere kan fint leve sammen uten barn. Tenk på alle de søvnløse nettene dere slipper. Alle trassanfallene dere slipper. Det er ikke bare moro å være foreldre altså! Overveldende bekymringer og ansvar, aldri søvn, dårlige barnehager, mobbing, hyling og skriking i perioder. 

Det er andre gleder i livet også. Dessuten er det mange menn som ikke forstår hva det vil si å bli far (uansett hvor "klare" de er) og så stikker de av.

Anonymkode: 0b11c...337

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Egg- og sæddonasjon er moralsk forkastelig. Så ikke gjør dét. 

Dere kan fint leve sammen uten barn. Tenk på alle de søvnløse nettene dere slipper. Alle trassanfallene dere slipper. Det er ikke bare moro å være foreldre altså! Overveldende bekymringer og ansvar, aldri søvn, dårlige barnehager, mobbing, hyling og skriking i perioder. 

Det er andre gleder i livet også. Dessuten er det mange menn som ikke forstår hva det vil si å bli far (uansett hvor "klare" de er) og så stikker de av.

Anonymkode: 0b11c...337

Det er det mest idiotiske svaret jeg har lest.

Dit moralske ståsted er uvesentlig her. Dessuten er resten av argumentene håpløse...

Tenk på alle søvnløse nettene dere slipper? Og trassanfallene? 

Så når man er i en sorgprosess skal man se på fordelene? De som ønsker seg barn, bekymrer seg lite for jobben det krever å fostre opp barna. Det blir som å si: «Tenk på at du nå kan ha sex med hvem du vil», når noen akkurat har mistet ektefellen.

Nok så smakløst... 

 

Anonymkode: b1ec7...477

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er det mest idiotiske svaret jeg har lest.

Dit moralske ståsted er uvesentlig her. Dessuten er resten av argumentene håpløse...

Tenk på alle søvnløse nettene dere slipper? Og trassanfallene? 

Så når man er i en sorgprosess skal man se på fordelene? De som ønsker seg barn, bekymrer seg lite for jobben det krever å fostre opp barna. Det blir som å si: «Tenk på at du nå kan ha sex med hvem du vil», når noen akkurat har mistet ektefellen.

Nok så smakløst... 

 

Anonymkode: b1ec7...477

Jeg har mistet ektefellen, og syns ikke det er smakløst. En av veldig få fordeler ved å være enke er at jeg nå er singel uten bindinger, og kan bruke det som jeg vil.

Der er fordeler og ulemper med alt, både livet med barn og uten barn; livet med ektefelle og livet uten. Og dersom man ikke klarer å finne dem, blir man fast i det som kalles bitterhet. Ikke et bra sted å være.

Når HIs sorg attpåtil er på mannens vegne mer enn på sine egne, så bør hun jammen begynne å løfte blikket.

Anonymkode: b76e0...a6a

[Anonym bruker]

Reagerer litt på ordlegging her... "kan ikke gi han barn". Du er ikke en fødemaskin, som skal leve for å gi mannen barn altså... DERE vil ha barn. 

Når det er sagt, så føler jeg at innlegget blir litt vel dramatisk... det går jo faktisk an å adoptere eller bli fosterhjem. Mange måter å få barn på. 

Hilsen ei som også var ufrivillig barnløs.

Anonymkode: 4e18d...e81

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Reagerer litt på ordlegging her... "kan ikke gi han barn". Du er ikke en fødemaskin, som skal leve for å gi mannen barn altså... DERE vil ha barn.

Anonymkode: 4e18d...e81

Det reagerte jeg også på. Vi var ufrivillig barnløse i 10 år, og feilen lå hos meg, men jeg tenkte egentlig mest på at JEG ville ha barn, ikke at jeg ville gi mannen barn. Han var jo fri til å gå når som helst om han heller ville finne ei som "virket" enn å være med på alt "styret" sammen med meg, men det valget måttet han i såfall tatt ansvar for å ta selv. På samme måte som jeg hadde gått fra han hvis han ikke hadde villet være med på IVF eller hva som helst annet som måtte til, for jeg var ikke villig til å leve uten barn uten å ha prøvd alt først.

Anonymkode: e86a3...5f4

[Anonym bruker]

Høres ut som sorgen er mer din enn hans?

Slutt å overføre din sorg på han, han er sikkert lei seg for at det ikke blir noe barn, men han lever helt greit med det. 

Nå må du også lære deg å leve med det.

Anonymkode: 84c85...ef5

[Anonym bruker]

Ikke tenk at du ikke kan gi han barn. DERE sliter med å få barn. Finn ut hvilke alternativer dere har og gå for de om det passer dere. Det er liksom ikke mer dere kan gjøre. Om han sier han vil ha deg uansett så slå deg til ro med det, han elsker deg. Man er aldri garantert barn så det ville jeg ikke tenkt på i forhold til eggdonasjon. Det er aldri bortkastet å prøve. Vi har prøvd mye på veien til et barn og jeg tenkte aldri på noe som bortkastet selv om det ikke gikk, vi gjorde det vi kunne. Nå har vi fått to vi elsker høyere enn alt i verden, ved hjelp av sæddonor. 

Anonymkode: 0cb0e...bea

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ikke tenk at du ikke kan gi han barn. DERE sliter med å få barn. Finn ut hvilke alternativer dere har og gå for de om det passer dere. Det er liksom ikke mer dere kan gjøre. Om han sier han vil ha deg uansett så slå deg til ro med det, han elsker deg. Man er aldri garantert barn så det ville jeg ikke tenkt på i forhold til eggdonasjon. Det er aldri bortkastet å prøve. Vi har prøvd mye på veien til et barn og jeg tenkte aldri på noe som bortkastet selv om det ikke gikk, vi gjorde det vi kunne. Nå har vi fått to vi elsker høyere enn alt i verden, ved hjelp av sæddonor. 

Anonymkode: 0cb0e...bea

Og selvfølgelig, går det ikke så går det ikke. Da vet dere at dere har prøvd. Mer er det ikke å gjøre. Evt adopsjon eller fosterhjem kanskje? 

Anonymkode: 0cb0e...bea

[Hjertefru]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Egg- og sæddonasjon er moralsk forkastelig. Så ikke gjør dét. 

Dere kan fint leve sammen uten barn. Tenk på alle de søvnløse nettene dere slipper. Alle trassanfallene dere slipper. Det er ikke bare moro å være foreldre altså! Overveldende bekymringer og ansvar, aldri søvn, dårlige barnehager, mobbing, hyling og skriking i perioder. 

Det er andre gleder i livet også. Dessuten er det mange menn som ikke forstår hva det vil si å bli far (uansett hvor "klare" de er) og så stikker de av.

Anonymkode: 0b11c...337

Du mener det sikkert godt, og det er ikke usant alt det du skriver. Men den «trøsten» du gir virker mot sin hensikt. Snakker av erfaring her. Hvis det eneste du ønsker er å bli gravid, bryr du deg nada om nattevåk og trassanfall. Det er vel heller en del av den pakka du ønsker å oppleve. Snakker av erfaring.

Aldri søvn?! Hva slags barn har du?! 

Jeg har flere barn og har ikke opplevd hverken dårlige barnehager el mobbing...

De moralske betraktningene dine tar jeg ikke stilling til.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har mistet ektefellen, og syns ikke det er smakløst. En av veldig få fordeler ved å være enke er at jeg nå er singel uten bindinger, og kan bruke det som jeg vil.

Der er fordeler og ulemper med alt, både livet med barn og uten barn; livet med ektefelle og livet uten. Og dersom man ikke klarer å finne dem, blir man fast i det som kalles bitterhet. Ikke et bra sted å være.

Når HIs sorg attpåtil er på mannens vegne mer enn på sine egne, så bør hun jammen begynne å løfte blikket.

Anonymkode: b76e0...a6a

Jeg sier det er smakløst å si det når noen akkurat har mistet sin kjære. Selvsagt trenger HI hjelp til å bearbeide sorgen, og endre fokus, men disse argumentene er lite konstruktive...

Anonymkode: b1ec7...477

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier det er smakløst å si det når noen akkurat har mistet sin kjære. Selvsagt trenger HI hjelp til å bearbeide sorgen, og endre fokus, men disse argumentene er lite konstruktive...

Anonymkode: b1ec7...477

Jeg har akkurat mistet min kjære, og er også midt i sorgen. Her og nå. Og innrømmer villig at det er fordeler og ulemper med alt likevel. 

Anonymkode: b76e0...a6a

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Egg- og sæddonasjon er moralsk forkastelig. Så ikke gjør dét. 

Dere kan fint leve sammen uten barn. Tenk på alle de søvnløse nettene dere slipper. Alle trassanfallene dere slipper. Det er ikke bare moro å være foreldre altså! Overveldende bekymringer og ansvar, aldri søvn, dårlige barnehager, mobbing, hyling og skriking i perioder. 

Det er andre gleder i livet også. Dessuten er det mange menn som ikke forstår hva det vil si å bli far (uansett hvor "klare" de er) og så stikker de av.

Anonymkode: 0b11c...337

Jeg mistet min nyfødte baby. Tror du tanken på alt jeg 'slapp' var til trøst? Tror du ikke jeg heller ville bært min gråtende baby hver natt til armene verket? Tror du ikke jeg ville revet meg i håret i trassperioden og tror du ikke jeg heller ville sittet oppe full av bekymring mens hun var ute med venner? Tror du ikke jeg heller ville gjort alt for at babyen min kunne levd, heller enn å ha en grav å gå til?

Innlegget ditt håner hi sin sorg og jeg tviler på at hun føler seg det minste trøstet av det!

Hi: Har dere vurdert surrogati? Jeg er personlig litt ambivalent til selve tanken, men har nære venner som valgte det som siste utvei og de er lykkelige. 

Ellere kan man absolutt har gode liv som barnløs også, men da må man kanskje få hjelp til å akseptere at livet ikke ble helt som man ønsket. 

Klem til deg💕

Anonymkode: ba761...dc4