Er det viktig for dere å ta barna med ut i verden?

[mamma til adhd gutt<3]

For oss har dette vært svært viktig . Vi ønsker at de skal lære om forskjellige kulturer , oppleve nye steder og smake ny mat. Vi er opptatt av at de skal få kulturelle innslag i reisene vi gjør i kombinasjon med sol og bad. Jeg ble selv tatt med rundt i verden og elsket det. Ble språklig sterk og en kløpper i geografi . Mye på skolen kom lett fordi jeg kunne relatere meg til det på grunn av opplevelser. Nå gir jeg barna mine det samme og de elsker det . Deres favoritt til nå er nok Paris. Flere som er opptatt av dette? 

[Anonym bruker]

Ikke enda, foreløpig utforsker vi norge. Men når de blir større kan det være nyttig.

Anonymkode: 86b00...c85

[Anonym bruker]

Foreløpig små barn og da kjører vi rundt i Norge. Eldste på 5 er litt bereist og har vært i 6 land. 

Men håper å vise de andre land og kulturer etterhvert. 

Anonymkode: e9ec3...7bf

[Anonym bruker]

Det forutsetter jo først og fremst at man har råd da. Hjelper ikke at man synes det er viktig, hvis man ikke har muligheten til det.

Anonymkode: 23d21...d47

[Anonym bruker]

Nei, det er absolutt ikke viktig.

Snarere tvert i mot. Det er viktig for meg å lære barna mine at det ikke er vårt privilegium som hvite og rike å få reise rundt og forurense med fly fordi vi kan, og å se på de «artige innfødte» rundt omkring. Å lære dem at selv om vi har råd så lar vi være. At man kan finne masse ting å gjøre og utforske i nærområdet/lokalt. 

Miljøhensyn, nøysomhet, sparsommelighet, og evnen til å være fornøyd der man er, er viktig for meg å lære barna mine. Og å fokusere på å gjøre det så hyggelig hjemme, i hagen og i nærområdet at det er lystbetont å være hjemme i helger og ferier. At man ikke føler behovet for å reise bort fram hverdagen stress og tjas og mas fordi det ikke er stress og tjas og mas hjemme. At man kan finne ro og lykke og glede hjemme.

De skal få lov å kjede seg hjemme også. 

Det er ikke som om vi aldri reiser til utlandet, altså. Med familie i England reiser vi dit ca. en gang annenhvert år. 

Jeg ble selv tatt med over hele verden fra jeg var ett år. Av en mor som hadde helt motsatt verdisyn av det jeg har utviklet. Alle ekstra penger skulle brukes på reise, opplevelser og fancy mat. Til gjengjeld hadde vi det ikke noe hyggelig i den trange leiligheten vår i hverdagen med muggsopp blant annet, og der der bare var stress og mas.

Så vi måtte «rømme unna» mest mulig. Jeg snakket tre språk flytende før jeg var 10. 

Min erfaring er ikke at de som reiser mer er mer reflekterte eller at barna deres har det bedre. Det er ikke noen sammenheng mellom antall reiser/reisedøgn og klokhet og refleksjon og forståelse av andre kulturer.

Skal man først reise bør man oppholde seg lenge nok i er land og med lokalbefolkningen til å virkelig forstår kulturen. Man gjør ikke det av en uke i Paris eller tre uker i Thailand der man bor på hotell og ser på bygninger og museer og går på restaurant. Det er alt for overfladisk.

Jeg kunne for eksempel (et tenkt eksempel) tenke meg å ta med meg barna mine når de er større til Mongolia og bo i en jurt med en mongolsk familie i et par måneder og leve som dem. Heller det enn masse hodeløs reising til Paris, London, New York, Thailand og Las Palmas.

Jeg var selv ett år på utveksling på videregående. Det kommer jeg til å anbefale barna mine også når de nærmer seg den alderen. Det var svært lærerikt.

Anonymkode: bf052...7d1

[Anonym bruker]

Ja! Vi er glade i å reise, og vi "samler"  på land. Barna har ikke vært såå mange steder, men vi liker å reise til nye steder når vi reiser noe sted, og vi drar aldri et sted bare for å være på stranda. 

9-åringen har vært i 14 land, 11-åringen i 16 hvis jeg har telt riktig.

Anonymkode: 21412...2a8

[mamma til adhd gutt<3]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja! Vi er glade i å reise, og vi "samler"  på land. Barna har ikke vært såå mange steder, men vi liker å reise til nye steder når vi reiser noe sted, og vi drar aldri et sted bare for å være på stranda. 

9-åringen har vært i 14 land, 11-åringen i 16 hvis jeg har telt riktig.

Anonymkode: 21412...2a8

Vi også😊 har ett kart på veggen vi markerer med knappenåler på☀️ Hi

[Anonym bruker]

1 minutt siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Vi også😊 har ett kart på veggen vi markerer med knappenåler på☀️ Hi

Skrapekart anbefales. Et slikt der man skraper landene man har vært i. 

 

Anonymkode: 21412...2a8

[Anonym bruker]

Ja, reise er det beste jeg vet. Prøver å unngå de største turistfellene, som elefantsafari og dyreparker. Ingenting gjør meg mer glad enn om jeg finner en skikkelig autentisk cafe eller restaurant med lokal deilig mat. Like å se naturen i de forskjellige landene. 

Anonymkode: 69a4f...795

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er absolutt ikke viktig.

Snarere tvert i mot. Det er viktig for meg å lære barna mine at det ikke er vårt privilegium som hvite og rike å få reise rundt og forurense med fly fordi vi kan, og å se på de «artige innfødte» rundt omkring. Å lære dem at selv om vi har råd så lar vi være. At man kan finne masse ting å gjøre og utforske i nærområdet/lokalt. 

Miljøhensyn, nøysomhet, sparsommelighet, og evnen til å være fornøyd der man er, er viktig for meg å lære barna mine. Og å fokusere på å gjøre det så hyggelig hjemme, i hagen og i nærområdet at det er lystbetont å være hjemme i helger og ferier. At man ikke føler behovet for å reise bort fram hverdagen stress og tjas og mas fordi det ikke er stress og tjas og mas hjemme. At man kan finne ro og lykke og glede hjemme.

De skal få lov å kjede seg hjemme også. 

Det er ikke som om vi aldri reiser til utlandet, altså. Med familie i England reiser vi dit ca. en gang annenhvert år. 

Jeg ble selv tatt med over hele verden fra jeg var ett år. Av en mor som hadde helt motsatt verdisyn av det jeg har utviklet. Alle ekstra penger skulle brukes på reise, opplevelser og fancy mat. Til gjengjeld hadde vi det ikke noe hyggelig i den trange leiligheten vår i hverdagen med muggsopp blant annet, og der der bare var stress og mas.

Så vi måtte «rømme unna» mest mulig. Jeg snakket tre språk flytende før jeg var 10. 

Min erfaring er ikke at de som reiser mer er mer reflekterte eller at barna deres har det bedre. Det er ikke noen sammenheng mellom antall reiser/reisedøgn og klokhet og refleksjon og forståelse av andre kulturer.

Skal man først reise bør man oppholde seg lenge nok i er land og med lokalbefolkningen til å virkelig forstår kulturen. Man gjør ikke det av en uke i Paris eller tre uker i Thailand der man bor på hotell og ser på bygninger og museer og går på restaurant. Det er alt for overfladisk.

Jeg kunne for eksempel (et tenkt eksempel) tenke meg å ta med meg barna mine når de er større til Mongolia og bo i en jurt med en mongolsk familie i et par måneder og leve som dem. Heller det enn masse hodeløs reising til Paris, London, New York, Thailand og Las Palmas.

Jeg var selv ett år på utveksling på videregående. Det kommer jeg til å anbefale barna mine også når de nærmer seg den alderen. Det var svært lærerikt.

Anonymkode: bf052...7d1

Nå kan man jo vise barna miljøvern på andre måter og. Her er vi vegetarianere, vi har ikke bil, ikke noe overforbruk osv. Men vi reiser på tur til utlandet hvert år. Vi har og reist på interrail. Vi elsker å reise, og prioriterer det. Så er vi miljøvennlige på andre måter. Og vi reiser bare en gang i året, ikke 5. 

Berlin tror jeg er den byen barna har likt best, for dit skulle de begge flytte.

Anonymkode: 574fe...618

[Anonym bruker]

Hadde jeg ikke fått så vondt i ørene og hodet av å fly, så hadde det blitt mange turer. 😞 blir endel turer i Norge, Danmark og Kiel ferga 😊

Anonymkode: f1267...616

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble også oppdratt sånn. Og fikk være med til Asia (indre deler av kina, Filippinene, Japan), «østblokk Europa», Afrika og Oseania som barn -Og på sen 80-tidlig 90-tallet var det ikke mange som gjorde det. 

Fikk lære masse om kulturer, menneskesyn, verdier og språk. Det ga meg en annen dybde en andre barn på min alder. Og en nysgjerrighet , respekt og vidsyn for kulturer ingen lærebok eller film kan lære en.

Vil absolutt gi samme gave til mine egne når de blir litt større (fra barneskolealder).

Anonymkode: c23da...f6c

[Anonym bruker]

Barna har bodd i flere land og vi er metta på reise. De er sterke i flere språk. Prioriterer nå teltturer, bli gode på å fiske med stang, tenne bål uten fyrstikk, lage gapahuk, garve skinn osv. Utrolig kjekt, lærerikt og gir mye mestring for barna👍🏻😊 

Anonymkode: ff2af...ee7

[Lille krøll]

Elsker å reise og vi har gjort det mye. Snuppa er 5,5 og har vært i 28 land. Flere av de mange ganger. 

Jobben vår har gitt oss muligheten å bo lokalt mange steder hvor vi kun omgåes med de lokale og får med oss alt. Føler oss veldig heldige. 

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er absolutt ikke viktig.

Snarere tvert i mot. Det er viktig for meg å lære barna mine at det ikke er vårt privilegium som hvite og rike å få reise rundt og forurense med fly fordi vi kan, og å se på de «artige innfødte» rundt omkring. Å lære dem at selv om vi har råd så lar vi være. At man kan finne masse ting å gjøre og utforske i nærområdet/lokalt. 

Miljøhensyn, nøysomhet, sparsommelighet, og evnen til å være fornøyd der man er, er viktig for meg å lære barna mine. Og å fokusere på å gjøre det så hyggelig hjemme, i hagen og i nærområdet at det er lystbetont å være hjemme i helger og ferier. At man ikke føler behovet for å reise bort fram hverdagen stress og tjas og mas fordi det ikke er stress og tjas og mas hjemme. At man kan finne ro og lykke og glede hjemme.

De skal få lov å kjede seg hjemme også. 

Det er ikke som om vi aldri reiser til utlandet, altså. Med familie i England reiser vi dit ca. en gang annenhvert år. 

Jeg ble selv tatt med over hele verden fra jeg var ett år. Av en mor som hadde helt motsatt verdisyn av det jeg har utviklet. Alle ekstra penger skulle brukes på reise, opplevelser og fancy mat. Til gjengjeld hadde vi det ikke noe hyggelig i den trange leiligheten vår i hverdagen med muggsopp blant annet, og der der bare var stress og mas.

Så vi måtte «rømme unna» mest mulig. Jeg snakket tre språk flytende før jeg var 10. 

Min erfaring er ikke at de som reiser mer er mer reflekterte eller at barna deres har det bedre. Det er ikke noen sammenheng mellom antall reiser/reisedøgn og klokhet og refleksjon og forståelse av andre kulturer.

Skal man først reise bør man oppholde seg lenge nok i er land og med lokalbefolkningen til å virkelig forstår kulturen. Man gjør ikke det av en uke i Paris eller tre uker i Thailand der man bor på hotell og ser på bygninger og museer og går på restaurant. Det er alt for overfladisk.

Jeg kunne for eksempel (et tenkt eksempel) tenke meg å ta med meg barna mine når de er større til Mongolia og bo i en jurt med en mongolsk familie i et par måneder og leve som dem. Heller det enn masse hodeløs reising til Paris, London, New York, Thailand og Las Palmas.

Jeg var selv ett år på utveksling på videregående. Det kommer jeg til å anbefale barna mine også når de nærmer seg den alderen. Det var svært lærerikt.

Anonymkode: bf052...7d1

Det FINNES en mellomting mellom luksuriøse utskeielser og yurt i Mongolia, altså. (Syns for øvrig det siste smaker mer av "se de artige innfødte" enn en storbytur til et europeisk land gjør... Og flybensinen forurenser like mye på vei dit, selv om reisemålet er steppene.)

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå kan man jo vise barna miljøvern på andre måter og. Her er vi vegetarianere, vi har ikke bil, ikke noe overforbruk osv. Men vi reiser på tur til utlandet hvert år. Vi har og reist på interrail. Vi elsker å reise, og prioriterer det. Så er vi miljøvennlige på andre måter. Og vi reiser bare en gang i året, ikke 5. 

Berlin tror jeg er den byen barna har likt best, for dit skulle de begge flytte.

Anonymkode: 574fe...618

Så fint. Litt som oss da. Vi har også reist på interrail før vi fikk barn. Men frister ikke å gjøre der nå med to små barn. Så da reiser vi mindre. Togturer på et par timer med dem er lenge nok. Vi har heller ikke overforbruk, spiser lite kjøtt (men vi er ikke vegetarianere), og kjøpte nylig vår aller første bil: en fem år gammel brukt elbil. 

Anonymkode: bf052...7d1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Det FINNES en mellomting mellom luksuriøse utskeielser og yurt i Mongolia, altså. (Syns for øvrig det siste smaker mer av "se de artige innfødte" enn en storbytur til et europeisk land gjør... Og flybensinen forurenser like mye på vei dit, selv om reisemålet er steppene.)

Da skjønte du meg ikke helt. Det er ikke noe vi har planlagt. Jeg ønsket meg å reise til Mongolia før jeg fikk barn, da med den transibirske jernbane (tog). 

Forsåvidt vil vi brukt veldig mye mindre CO2 på en tur i løpet av ti år på å reise til Mongolia enn man gjør på to Sydenturer i året på de ti årene. Kvalitet > kvantitet.

Men poenget mitt var at det er bedre å oppleve utlandet ved å være på et langt opphold (typ utveksling) der man bor sammen med en lokal familie, slik som jeg gjorde da jeg var ett år på utveksling. Bodde sammen med en lokal familie og gift på skole der. Jeg lærte veldig mye mer av det enn av alle reisene til samme før det. Ble også helt flytende (morsmålsflytende) i det lokale språket.

Anonymkode: bf052...7d1

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

For oss har dette vært svært viktig . Vi ønsker at de skal lære om forskjellige kulturer , oppleve nye steder og smake ny mat. Vi er opptatt av at de skal få kulturelle innslag i reisene vi gjør i kombinasjon med sol og bad. Jeg ble selv tatt med rundt i verden og elsket det. Ble språklig sterk og en kløpper i geografi . Mye på skolen kom lett fordi jeg kunne relatere meg til det på grunn av opplevelser. Nå gir jeg barna mine det samme og de elsker det . Deres favoritt til nå er nok Paris. Flere som er opptatt av dette? 

Vi flyttet ut av landet da jeg var barn, og det var både bra og dårlig. Vi var tre søsken, hvorav to trivdes godt og etterpå var glade for å ha vært der; mens den tredje burde ha fått slippe. 

Men feriene ute i Europa tror jeg ingen av oss fant noe negativt i. Det var interessant, bl a var vi alltid på diverse kunstmuseer når vi besøkte en ny by. Å se Rembrandt, Vermeer og van Gogh i deres eget hjemland var spennende. Seinere, da jeg ble student, fulgte jeg opp med reising og backpacking i Europa, Asia og Latin-Amerika.

Ungene mine har nok fått minst like mange turer som meg, men ingen langvarige opphold. De elsker å ta toget på lange strekninger, så når de blir større tenker jeg vi kan ta familie-interrail.

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Da skjønte du meg ikke helt. Det er ikke noe vi har planlagt. Jeg ønsket meg å reise til Mongolia før jeg fikk barn, da med den transibirske jernbane (tog). 

Forsåvidt vil vi brukt veldig mye mindre CO2 på en tur i løpet av ti år på å reise til Mongolia enn man gjør på to Sydenturer i året på de ti årene. Kvalitet > kvantitet.

Men poenget mitt var at det er bedre å oppleve utlandet ved å være på et langt opphold (typ utveksling) der man bor sammen med en lokal familie, slik som jeg gjorde da jeg var ett år på utveksling. Bodde sammen med en lokal familie og gift på skole der. Jeg lærte veldig mye mer av det enn av alle reisene til samme før det. Ble også helt flytende (morsmålsflytende) i det lokale språket.

Anonymkode: bf052...7d1

To sydenturer i året er ikke akkurat noen dannelsesreise. Og jeg oppfattet vel ikke at HI siktet til charterturisme som allmenndannende tiltak heller.

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke er viktig. Det kan være morsomt og deilig, men viktig er det ikke.

Jeg synes det er veldig trist med barn som vokser opp uten å bli kjent med nærmiljøet sitt. Det synes jeg er viktig.

Jeg synes også det er mye viktigere å spille fotball selv enn å se en vm-kamp og det er viktigere at barna lærer å spille et instrument enn at de går på store konserter. Det er viktigere å lære å lage, og like, mat enn å spise på "autentiske" restauranter osv.

Anonymkode: b21b5...944

[Anonym bruker]

Nå er min enda så liten at vi ikke har vært i utlandet. Men jeg kommer til å reise en del i Norge med henne fordi jeg ser så stor verdi i å skape gode minner med bilferie, teltferie og campingplasser. Vi har også planlagt minst en tur til hjemlandet til faren hennes for at hun skal bli kjent med den delen av seg selv. Utover det regner jeg med det blir noen utenlandsturer, ja, men på langt nær mer enn en per år, om ikke annet hvert år eller hvert tredje. Jeg tenker at det er mye lærdom i å IKKE dra på utenlandsferie også, både i forhold til miljø og økonomi. 

Men språkreiser og utvekslingsår er jeg svært positiv til og det kommer jeg til å hinte frem. Da blir man kjent med en annen kultur og språk på en helt annen måte enn når man reiser på ferie. 

Anonymkode: eadf6...f1d

[mamma til adhd gutt<3]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det synes jeg ikke er viktig. Det kan være morsomt og deilig, men viktig er det ikke.

Jeg synes det er veldig trist med barn som vokser opp uten å bli kjent med nærmiljøet sitt. Det synes jeg er viktig.

Jeg synes også det er mye viktigere å spille fotball selv enn å se en vm-kamp og det er viktigere at barna lærer å spille et instrument enn at de går på store konserter. Det er viktigere å lære å lage, og like, mat enn å spise på "autentiske" restauranter osv.

Anonymkode: b21b5...944

Nå er det heldigvis mulig å prioritere både eget land og reising til utland😊 Jeg spør ikke om hva som er MEST viktig men om dere synes reising ER viktig. Hi 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke reising er viktig. Det er en luksus som er ekstremt forurensende hvis man velger å ta fly. Og jeg tror folk flest innbiller seg at de blir smartere og mer kulturelt oppvakte når de reiser. For ca 90 % av de som reiser tror jeg det er sprøyt. Fokuset for mange er shopping (gjerne billig - større forbruk), morsomme aktiviteter som ikke har særlig mye med kultur å gjøre (bading, zoo, gå på lokalt marked som som regel er en turistfelle og selger ting som de lokale aldri ville kjøpt osv), og for mange barn er det rett og slett innbilning at de blir klokere av å gå på museum eller oppholde seg i en antikk bygning. 

Jeg har mer tro på å reise/utveksling som tenåring/student kan hjelpe deg med å få forståelse for at folk bor forskjellig rundt om i verden. Da er man reflektert på en helt annen måte og kan ha anledning til å bo seg litt inn i et land.

Og angående å ha empati og forståelse for hvordan andre bor, så tror jeg mye kan gjøres ved å lese nyheter, få en utdannelse, se dokumentarer og være opptatt av politikk og tilstanden i verden. 

Og storbyturer til Amsterdam eller Paris eller London gir i alle fall minimalt utbytte. Vi er litt for like i Europa til at man får "unik og spennende innsikt" i hvordan det er å være franskmann av å dra en langhelg til paris for å se eiffeltårnet, spise croissant på kafé og gå på champs elysees og poppe innom et museum på veien. Den må du lenger ut på landet med.

Anonymkode: 9ce77...c96

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ikke reising er viktig. Det er en luksus som er ekstremt forurensende hvis man velger å ta fly. Og jeg tror folk flest innbiller seg at de blir smartere og mer kulturelt oppvakte når de reiser. For ca 90 % av de som reiser tror jeg det er sprøyt. Fokuset for mange er shopping (gjerne billig - større forbruk), morsomme aktiviteter som ikke har særlig mye med kultur å gjøre (bading, zoo, gå på lokalt marked som som regel er en turistfelle og selger ting som de lokale aldri ville kjøpt osv), og for mange barn er det rett og slett innbilning at de blir klokere av å gå på museum eller oppholde seg i en antikk bygning. 

Jeg har mer tro på å reise/utveksling som tenåring/student kan hjelpe deg med å få forståelse for at folk bor forskjellig rundt om i verden. Da er man reflektert på en helt annen måte og kan ha anledning til å bo seg litt inn i et land.

Og angående å ha empati og forståelse for hvordan andre bor, så tror jeg mye kan gjøres ved å lese nyheter, få en utdannelse, se dokumentarer og være opptatt av politikk og tilstanden i verden. 

Og storbyturer til Amsterdam eller Paris eller London gir i alle fall minimalt utbytte. Vi er litt for like i Europa til at man får "unik og spennende innsikt" i hvordan det er å være franskmann av å dra en langhelg til paris for å se eiffeltårnet, spise croissant på kafé og gå på champs elysees og poppe innom et museum på veien. Den må du lenger ut på landet med.

Anonymkode: 9ce77...c96

Vi ser nok meget forskjellig på saken😊 her ser vi at ungene får masse ut av våre reiser ! Paris snakker de fortsatt masse om og spørr når vi skal tilbake . De lærer språk og relaterer undervisning på skolen til det de lærer/ opplever på tur. Hi

[Gulltopp&Lillebjørn]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg ble også oppdratt sånn. Og fikk være med til Asia (indre deler av kina, Filippinene, Japan), «østblokk Europa», Afrika og Oseania som barn -Og på sen 80-tidlig 90-tallet var det ikke mange som gjorde det. 

Fikk lære masse om kulturer, menneskesyn, verdier og språk. Det ga meg en annen dybde en andre barn på min alder. Og en nysgjerrighet , respekt og vidsyn for kulturer ingen lærebok eller film kan lære en.

Vil absolutt gi samme gave til mine egne når de blir litt større (fra barneskolealder).

Anonymkode: c23da...f6c

Dette! 😊 

Enig!