Endelig fikk jeg krefter til å gjøre det slutt

[Anonym bruker]

Jeg har levd med en mann i 13 år som har mishandlet meg emosjonelt, etter mi mening.

ALLE krangler diskusjoner ender i trusler om at han går fra meg for å tie meg. Han går unna/smeller i dører/kjører en tur og truer om å aldri komme tilbake. Han har vært utro og sier han er usikker på forholdet hele tiden.. dette ødela meg så mye, at jeg begynte å tenke over meningen med livet, til tross for at vi har ei nydelig datter på snart 11.

Jeg har sagt gang på gang at jeg ikke klarer å leve i denne usikkerheten og at den ødelegger meg. Neste gang du truer om å gå, så gjør jeg det har jeg sagt til han sikkert 100 ganger. Denne gangen gjorde jeg det. Han er selvsagt lei seg og gråter og lover gull og grønne skoger, men jeg har bestemt meg. Føler meg allerede fri til tross for at det bare er noen dager siden!

Jeg føler samtidig på en skam over å ikke få det til.. men å leve i denne usikkerheten tilintetgjør meg som menneske. Jeg må bruke lang tid på å bygge meg opp igjen.

 

Noen andre som har opplevd denne type oppførsel av partner? Hva gjorde det med deg?

Anonymkode: 08ebc...7d0

[Petra Prøvedukke]

Gratulerer! 

Du skal absolutt ikke føle skam, du har gjort det rette. Er det noen som bør skamme seg, så må det være mannen. 

[Anonym bruker]

Gratulerer! 

Du gjorde rett. Han har holdt deg på pinebenken for å kue deg til lydighet, og tatt selve forholdet som gissel for å få bestemme over deg.

La ham gråte og beklage seg, han har selv redd senga og skal selv ligge i den. 

Anonymkode: 5d529...266

[Anonym bruker]

Takk! Godt å faktisk få bekreftet min avgjørelse - selv om det er av totalt ukjente

 

Jeg har mistet meg selv i mange år og det har knekt selvtilliten min totalt en periode. Men nå blir det andre boller!

Anonymkode: 08ebc...7d0

[Anonym bruker]

Gratulerer, nyt tiden fremover! 

Anonymkode: ec95d...20e

[Anonym bruker]

Så bra du kom deg bort! Han har nok en eller annen personlighetsforstyrrelse. Vær alene helt til du evt. finner en trygg og stabil mann som ikke har det. Bedre å være singel enn i er slikt forhold ❤️

Anonymkode: 8884c...0f9

[Optatium]

Etter nylig å ha brutt et langvarig forhold mens jeg er gravid, kan jeg godt skjønne skamfølelsen din. Det er så vondt når man innser det ikke går lenger. 

Likevel, frihetsfølelsen du kjenner på er så utrolig viktig og bra for deg, den sier noe om hvor riktig valget var! 

Lykke til fremover ☺️

[Anonym bruker]

Du har gjort helt rett!

Han har gjort helt feil i 13 år, man skal aldri holde på et forhold med trusler, man skal elske, bli elsket og føle seg trygg.

Du har aldri vært trygg sammen med denne mannen, og kommer aldri til å bli det heller. Så han får gråte så mye han vil, det gjør han til han skjønner han ikke kommer noen vei også finner han en ny dame han kan true. Han kommer aldri til å endre seg, uansett hva han lover deg nå.

Du har det mye bedre alene, bruk litt tid på å bygge deg opp. Kjenn hvor deilig det er å puste fritt.

Anonymkode: c53c7...86d

[*Miss Marple*]

Så tøff du er 👏👏👏 

Stå på, dette klarer du. Og du har ingenting å skamme deg over. Skammen er kun hans. 

[Anonym bruker]

ok

Anonymkode: 1d638...0aa

[Anonym bruker]

Om noe skal du føle stolthet, Hi! Vær stolt av at du nå har greit å komme deg ut av et forhold som har vært så destruktivt. Ikke alle greier det etter så mange år med psykisk vold og manipulering og trusler. Du har greid det nå! Og det skal du være stolt av!

Du sier du at du føler skam for å ikke ha fått det til... Du har vist i 13 år at hvis det var opp til deg, så hadde dere hatt et godt forhold, for du har forsøkt og forsøkt og forsøkt og gjort ditt beste. Men det er én ting du ikke kan gjøre, og det er å få en annen person til å endre seg. Din mann ønsket ikke å endre seg, og ingenting du kunne gjort ville fått ham til å endre seg! Du gjorte alt du kunne i det forholdet, men dere var to i det forholdet, og den andre var ikke villig til å gjøre det som skulle til. Det er ikke din feil, det er ikke ditt ansvar. Det var hans ansvar, det var hans valg. Husk det, du gjorde det du kunne, du var til og med så villig til å gjøre ALT at du ble hos ham i så mange år. Men nå måtte du ta ansvar for ditt eget liv og din datters liv og begynne å ta vare på deg selv. Å bryte ut av et slikt forhold er veldig vanskelig - men DU greide det! Vær stolt av deg selv!

Husk også nå at hans følelser ikke er ditt ansvar. Han har en mulighet til å ta tak i sitt liv og skaffe seg hjelp for å endre seg slik at han kanskje kan få til et bedre forhold til andre i fremtiden. Men det må være hans valg, ikke noe du har ansvar for. Hans liv og hans følelser er ikke ditt ansvar. Du skal bare ta vare på deg selv og din datter heretter!

Vær stolt av deg selv! Lykke til videre!

Anonymkode: a398c...916

[Anonym bruker]

HI; jeg har en venninne som er i en meget lik situasjon som deg. Hun ønsker å gå, men opplever det helt umulig. Har du noen råd til henne? 

Gratulerer, forresten 👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 13c64...2ed

[Anonym bruker]

På 23.6.2018 den 16.27, Anonym bruker skrev:

HI; jeg har en venninne som er i en meget lik situasjon som deg. Hun ønsker å gå, men opplever det helt umulig. Har du noen råd til henne? 

Gratulerer, forresten 👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 13c64...2ed

Gi han et dilemma. Skjerper du deg ikke her og nuh, så er det over. Og da er det over om han ikke legger om der og da.

Når man først har sagt det er slutt - letter det uendelig mye. Det bekrefter at det er riktig valg.

 

 

Anonymkode: 08ebc...7d0

[Anonym bruker]

På 23.6.2018 den 17.27, Anonym bruker skrev:

HI; jeg har en venninne som er i en meget lik situasjon som deg. Hun ønsker å gå, men opplever det helt umulig. Har du noen råd til henne? 

Gratulerer, forresten 👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 13c64...2ed

Min venninne har også vært i en sånn situasjon for 10 år siden, familievernkontoret var redningen og det er takket være de at hun kom meg ut av forholdet, som også bestod av trusler, psykisk og  fysisk vold. Kanskje familievernkontoret kan være behjelpelig for din venninne også ? 

Anonymkode: 745b4...602

[Anonym bruker]

På 23.6.2018 den 9.16, Anonym bruker skrev:

Jeg har levd med en mann i 13 år som har mishandlet meg emosjonelt, etter mi mening.

ALLE krangler diskusjoner ender i trusler om at han går fra meg for å tie meg. Han går unna/smeller i dører/kjører en tur og truer om å aldri komme tilbake. Han har vært utro og sier han er usikker på forholdet hele tiden.. dette ødela meg så mye, at jeg begynte å tenke over meningen med livet, til tross for at vi har ei nydelig datter på snart 11.

Jeg har sagt gang på gang at jeg ikke klarer å leve i denne usikkerheten og at den ødelegger meg. Neste gang du truer om å gå, så gjør jeg det har jeg sagt til han sikkert 100 ganger. Denne gangen gjorde jeg det. Han er selvsagt lei seg og gråter og lover gull og grønne skoger, men jeg har bestemt meg. Føler meg allerede fri til tross for at det bare er noen dager siden!

Jeg føler samtidig på en skam over å ikke få det til.. men å leve i denne usikkerheten tilintetgjør meg som menneske. Jeg må bruke lang tid på å bygge meg opp igjen.

 

Noen andre som har opplevd denne type oppførsel av partner? Hva gjorde det med deg?

Anonymkode: 08ebc...7d0

Gratulerer, fint at du fant din indre styrke og kom deg vekk fra en sånn mann. En kan ikke ha det sånn gjennom livet og særlig ikke når det er barn  Innvolvert. Unger får med seg langt mer enn vi tror og det er ikke bra. De blir påvirket de også. 

Anonymkode: 745b4...602