Skal skilles - kan dere fortelle meg gode historier?

[Anonym bruker]

Vi skal skilles og våre to sønner på 8 og 10 blir naturligvis dratt igjennom dette... 

Noen som har vært igjennom det samme og som har gode historier å dele? Der ting tross alt gikk bra, selv om foreldrene ble skilt? 

Jeg og barnefar er kjempegode venner, men kun det. 

Anonymkode: 3ba0c...d71

[Anonym bruker]

Tja. Har svelget noen kameler. Han ville ikke, var jeg som gikk. Ungene var 5 og 8. Mye bitterhet i starten, men gikk seg fort til. Vi har vært veldig gode venner. Ungene har fått gå til og fra som de ville, vi passet på å bo i nærheten av hverandre. Vi har feiret julaftener sammen, senest i fjor, enda ungene nå er voksne og jeg har ny mann og fått 3 barn med han. Ungene sier i dag at det har vært uproblematisk og aldri har følt at de var på flyttefot mellom oss. Lykke til!

Anonymkode: 0b8f0...5ae

[Anonym bruker]

Her har det gått over all forventning. Vi er også gode venner, men er nok mer høflige og forsiktige med hverandre enn andre venner, for ikke å rote opp i ting som vi vet vi bør la ligge. Vi var heldige i den forstand at vi var helt på samme sted da vi ble enige om å skilles; begge var klare for det og ingen ble sittende knust igjen. 

Jeg har vært utrolig heldig også utover det, i og med at eksmannen min selv foreslo at barna skulle bo fast hos meg og ha annenhver helg og en dag i uka hos ham (vi har to på 13 og 10). Det er jeg uendelig takknemlig for. Det er snart to år siden vi ble skilt, og vi spiser fremdeles middag sammen fast en dag hver uke, finner av og til på noe hyggelig sammen med ungene (kino f.eks.) og har en god tone oss i mellom. Ingen av oss har nye kjærester (i hvert fall ikke som barna har møtt, han kan jo selvfølgelig ha en han møter utenom, det vet jeg ikke), og det har nok også gjort samarbeidet og den første tiden lettere for ungene. 

Jeg er ufattelig glad for at vi er skilt, jeg hadde det så pyton i så mange år og er fremdeles lettet og takknemlig hver dag for at jeg lever uten ham nå. Jeg føler at jeg har funnet tilbake til meg selv og endelig blitt "hel" igjen. 

Har forresten selv skilte foreldre og har klart meg bra i livet, det samme gjelder mange av vennene mine hvis foreldre også er skilt. 

Lykke til med alt sammen og gled deg til å komme ut på den andre siden. 

Anonymkode: c516e...d00

[Anonym bruker]

Det at dere er kjempegode venner er et supert utgangspunkt. Da kan dere jo samarbeide godt og ikke snakke dritt om hverandre til barna.

 

Når det går galt er der jo oftest fordi foreldrene har et dårlig forhold og snakker dritt om hverandre osv.

Anonymkode: 05886...7ab