Nå bekker det over for meg:( hva svare på SMS?

[Anonym bruker]

Kort fortalt. Vi har vært bestevenner hele livet. Vært mye sammen hele veien. Er nå 33år begge to. Da jeg fikk barn for fire år siden, var lykken stor for oss begge, for min bestevenn elsker barn og gledet seg på mine vegne og han var en selvskreven gudfar. Derfor håpet jeg vennskapet ville fortsette som før og kanskje også bli forsterket. Men så ble han onkel på ca samme tid og etter det har jeg knapt sett han. Jeg har fortsatt invitert til fester, selskap og bedt de til oss ellers. Men desverre har de ikke vært her mange gangene. Kanskje de har vært her 5 ganger siste fire årene. Jeg har vendt meg til at kontakten er blitt mindre, at vi treffes sjeldent. Men nå da lillesøster ble født, trodde jeg de kom til å komme på eget initiativ. Hun ble født første uken på nyåret og jeg hørte ingenting annet enn gratulerer. I påsken spurte jeg om de hadde tid til å treffes. Fortsatt har jeg ikke sett til dem. Eldstejenta er 4år neste uke. Sendte derfor bursdagsinvitasjon i går og fikk beskjed i dag om at det er travelt til de, at det passet dårlig. Vet at de skal feire onkelbarnet, men vi skal feire 4-5 dager, så de kan jo komme en annen dag, men han skrev at de skulle få mer tid i sommer. Jeg kjenner det er nok nå. Har ikke sett de siden min bursdag i mai i fjor. Jeg har ikke svart på meldingen. Er bare utrolig lei meg. Var trist frem til nå, og skuffet, men å er jeg både lei meg og sint kjenner jeg. Hva skal jeg svare? Hva synes dere om situasjonen?

Anonymkode: 570de...5be

[Anonym bruker]

Vennskap endrer seg gjennom livet, man kan ikke regne med at man har samme kapasitet og samme tid bestandig.

Familie er alltid der, og vil alltid bli prioritert, sånn er det bare.

Jeg skjønner ikke hva du er så sint for egentlig, han har jo vært helt ærlig med deg og sagt at travle dager og familie gjør det vanskelig akkurat nå.

Jeg hadde ikke svart noe spes på den meldingen, bare at jeg fortsår, men at jeg håper å se de i løpet av sommeren.

Anonymkode: 1e14a...a82

[Anonym bruker]

Jeg nevnte ikke at han ikke har vært på en eneste bursdag til fadderbarnet. Og sommerbarnet har derfor fått jul/bursdagsgave på julaften.

forstår at forhold endrer seg og at andre ting må prioriteres. Men dette er et par uten barn, de snapper hele tiden om nye fester og folk på besøk hver helg. 

Har bare lyst å si i fra, men vet ikke hvordan.

Hi

Anonymkode: 570de...5be

[Anonym bruker]

Du er hårsår,  HI. Ditt barn er ikke så interessant for andre som det er fir deg. Sårt å oppdage men sånn er det. 

Anonymkode: 82cd8...8ed

[Anonym bruker]

Det er ikke noe å si fra om, ditt barn er ikke veldig interessant for barnløse vennepar, sånn er det bare.

Tantebarn vil selvfølgelig bli prioritert foran barn til venner, det er helt naturlig.

Anonymkode: 1e14a...a82

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde sagt noe, Hi, selv om jeg forstår veldig godt at du føler for å svare noe. Du føler nok på en liten sorg over å ha "mistet" din beste venn og kanskje føler du også at han svikter deg. Men tror det er viktig å huske at det disse årene ikke bare er han som har endret seg, det er også du. Burde han ha stilt opp mer - ja, helt klart, det koster lite. Men det kan godt hende han vil være tilbake og forstå mer hva dette betyr for deg når han selv får barn, og da kan det være dere kan få tilbake et nærere vennskap igjen.

Du skal heller ikke se bort fra at hans dame kanskje ikke er helt overbegeistret for at dere er så nære venner. Og kanskje er det også slik at de selv ønsker seg barn og forsøker å få barn (selv om de kanskje sier det motsatte), men ikke har lykkes og at de eller en av dem takler det dårlig. Når du da har fått nr. to så blir det kanskje enda sårere. Det er selvfølgelig heller ikke en god grunn til å kutte ut gode venner, men man kan på en måte forstå at noen kanskje kan takle en slik situasjon dårlig.

Jeg hadde nok ikke svart noe, ev. bare "håper vi ses i sommer, ta kontakt når det passer for deg/dere", men ikke noe mer. Så overlater du til ham å ta neste kontakt.

Anonymkode: ea409...5a9

[Anonym bruker]

Du virker slitsom og krevende, hi. Han faser deg ut, og har vært ærlig om det. Jeg synes du skal svare høflig på sms-en hans og vente til han tar kontakt. Hvis han aldri gjør det, har du ditt svar. Du presser deg på og de ønsker ikke å prioritere deg. Jeg skjønner at det er kjipt, men sånn er det. Ikke noe å lage drama rundt.

Anonymkode: 04eff...9f9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er et barnløse par som kanskje ikke er så interessert å tilbringe tid med en småbarnsfamilie på typiske familieaktiviteter og familieselskaper. I tillegg bor de tydeligvis ikke helt i nærheten av dere. 

Det er ikke unaturlig at vennskap endres når man endrer livssituasjon. For dere er selvfølgelig barna viktig og sentrum i deres univers. Men dere kan ikke forvente at de er like viktige for alle andre. 

Anonymkode: 7b04a...ba4

[Anonym bruker]

Her er fokuset deg og dine barn. Hvis du endrer fokuset tilbake til utgangspunktet, deres vennskap, så kanskje du vil beholde vennskapet hans. Stas med barn, ja, men også stas med vennskap som innebærer tid uten barna.

Anonymkode: 93da5...b25

[Anonym bruker]

Jeg hadde null komma null interesse for barna til vennene mine da jeg selv var barnløs. Jeg syntes de var krevende, slitsomme og egentlig litt ufyselige. 

Stikk fingeren i jorda og innse at verden ikke dreier seg rundt din navle. Noe du later til å tro. 

Anonymkode: b5200...754

[Anonym bruker]

Har en venninne som deg hi, hun pushet barnet sitt på meg konstant. Måtte bli kjent med det så jeg kunne passe det, alt vi skulle gjøre måtte gjøres med barnet, skulle vi lunsje måtte det være et sted der det var lekerom, skulle vi går tur måtte det skje der hun kunne trille vogn. Jeg er glad i barnet altså, herlig unge, men mitt vennskap er med henne. Jeg skjønner også at det første året er unntakstilstand, men når barnet har bikka tre år så kan det være med pappa en time mens vi går tur. De eneste invitasjonene jeg fikk fra henne var også relatert til barnet, bursdag, bake pepperkaker, bake boller, reise på badeland. For meg som på det tidspunktet var barnløs ble det for mye barn hele tiden. 

Nå høres jeg muligens kynisk ut, men ungene trenger ikke være med på alt mamma gjør. En kaffekopp på 30 min, må kunne gjennomføres uten barn. 

Du høres litt ut som en som som forventer at alle skal finne like stor glede i dine barn som deg selv. Barnløse gjør ikke det, desverre, nieser og nevøer kommer også foran venners barn. Jeg er selvsagt mer interessert i min niese enn mine venners barn, hun er min lille skatt. I tillegg er familieselskap hos min søster langt hyggeligere enn hos min venninne, for der er min familie, jeg kjenner alle.

Du skriver, vi skal feire i 4-5 dager, seriøst, hvem feirer bursdag i så mange dager? 

Du må gjerne si i fra til vennen din, men da driter du deg ut. 

Anonymkode: 670e4...beb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en venninne som deg hi, hun pushet barnet sitt på meg konstant. Måtte bli kjent med det så jeg kunne passe det, alt vi skulle gjøre måtte gjøres med barnet, skulle vi lunsje måtte det være et sted der det var lekerom, skulle vi går tur måtte det skje der hun kunne trille vogn. Jeg er glad i barnet altså, herlig unge, men mitt vennskap er med henne. Jeg skjønner også at det første året er unntakstilstand, men når barnet har bikka tre år så kan det være med pappa en time mens vi går tur. De eneste invitasjonene jeg fikk fra henne var også relatert til barnet, bursdag, bake pepperkaker, bake boller, reise på badeland. For meg som på det tidspunktet var barnløs ble det for mye barn hele tiden. 

Nå høres jeg muligens kynisk ut, men ungene trenger ikke være med på alt mamma gjør. En kaffekopp på 30 min, må kunne gjennomføres uten barn. 

Du høres litt ut som en som som forventer at alle skal finne like stor glede i dine barn som deg selv. Barnløse gjør ikke det, desverre, nieser og nevøer kommer også foran venners barn. Jeg er selvsagt mer interessert i min niese enn mine venners barn, hun er min lille skatt. I tillegg er familieselskap hos min søster langt hyggeligere enn hos min venninne, for der er min familie, jeg kjenner alle.

Du skriver, vi skal feire i 4-5 dager, seriøst, hvem feirer bursdag i så mange dager? 

Du må gjerne si i fra til vennen din, men da driter du deg ut. 

Anonymkode: 670e4...beb

Så enig med deg i alt du skriver!!! Jeg har selv 3 barn, men synes også det er slitsomt med folk der ALT må dreie seg om barnet!!

Anonymkode: 6996e...7d3