Hjemmeværende

[Anonym bruker]

Jeg er lærer og har jobber fullt i fem år ved siden av to små barn. Trives på ungdomsskole, liker ungdom og kolleger. Men som alle andre misliker jeg sterkt tidsklemma. Vi står overfor to valg: bli her vi er, ei lita bygd utenfor en større by, planen var egentlig å flytte fordi kjøreavstander til jobb tar livet av meg. Alternativet er nærmere byen. Men barna trives. Min mann er offshore og drar inn nok til å ordlegge oss her vi er. Så da åpner det jeg aldri har tenkt på: hva om jeg er hjemme de neste sju årene? Er gravid med nr tre. Blir vi har vi økonomi til det. Og barna ville elsket det. Da går det fint å bo ruralt, siden tidsklemma forsvinner. Og så selvsagt frykten for hva som skjer etterpå, med min jobbsituasjon. Ikke dødsattraktivt å ansette ei på 43 som har vært ute av arbeid de siste 10 årene regner jeg med... 

Anonymkode: d515a...c48

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lærer og har jobber fullt i fem år ved siden av to små barn. Trives på ungdomsskole, liker ungdom og kolleger. Men som alle andre misliker jeg sterkt tidsklemma. Vi står overfor to valg: bli her vi er, ei lita bygd utenfor en større by, planen var egentlig å flytte fordi kjøreavstander til jobb tar livet av meg. Alternativet er nærmere byen. Men barna trives. Min mann er offshore og drar inn nok til å ordlegge oss her vi er. Så da åpner det jeg aldri har tenkt på: hva om jeg er hjemme de neste sju årene? Er gravid med nr tre. Blir vi har vi økonomi til det. Og barna ville elsket det. Da går det fint å bo ruralt, siden tidsklemma forsvinner. Og så selvsagt frykten for hva som skjer etterpå, med min jobbsituasjon. Ikke dødsattraktivt å ansette ei på 43 som har vært ute av arbeid de siste 10 årene regner jeg med... 

Anonymkode: d515a...c48

Du mister pensjonspoeng, ansiennitet, blir mindre attraktiv i arbeidslivet, dovner til siden man BLIR doven av å trø hjemme og ikke gjøre annet enn å passe egne barn, lage mat og vaske. Du blir utdatert yrkesmessig, da det skjer kontinuerlige endringer i de fleste yrkene. Du kan risikere å miste omgangskrets, og i tillegg ikke få tilbud om samme stilling når du vil tilbake. For å ikke snakke om at det å være hjemme med barn i SYV år er tilbakesteg for likestillingen.

Anonymkode: ef9c4...d80

[Anonym bruker]

Har du heller mulighet for å jobbe redusert? Ville selv aldri stått helt utenfor arbeidslivet så lenge, som du skriver er det ikke så lett å få ny jobb etter 10 år hjemme.

Anonymkode: b7174...7a8

[Nyttårs barn]

Jeg forstår hva du sier HI, men synes det er mye å bestemme seg for å bli hjemme de neste syv årene.

Nå går du gravid. Da har du permisjon et år og så kan du jo ta ubetalt permisjon et år til etterpå. Så kan du heller gjøre opp status og se hva du vil. Jeg ville heller gått ned i stilling enn å slutte helt å jobbe, selv om det å jobbe deltid ofte fører til at du jobber mer enn det stillingsprosenten tilsier(i hvert fall som lærer)

[Anonym bruker]

Synes det høres fint ut ❤️ Gå for magefølelsen og hjertet, når dere har råd til det.

Du vil aldri angre på at du hadde bedre tid og var mer til stedet for barna dine.

Anonymkode: 06854...3b3

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes det høres fint ut ❤️ Gå for magefølelsen og hjertet, når dere har råd til det.

Du vil aldri angre på at du hadde bedre tid og var mer til stedet for barna dine.

Anonymkode: 06854...3b3

Haha, ja, hjemmeværende er "mer til stede for barna sine" enn vi som jobber. 1950-tallet ringte og ville ha deg tilbake sporenstreks.

Anonymkode: ef9c4...d80

[Anonym bruker]

hvis dere har penger til at du går hjemme i 7 år (offshore er ikke en konstant ting som går topp bare så det er sagt), da har dere penger til en som vasker hos dere til og med en som kan lage mat til tider. Kan til og med ha en au pair...

ville mye heller gjort det enn å være 7 år ute av arbeidslivet, det er ikke sikkert at du og mannen er sammen for alltid og ofre alt for det er helt på trynet. 

Anonymkode: f1883...b0c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hvis dere har penger til at du går hjemme i 7 år (offshore er ikke en konstant ting som går topp bare så det er sagt), da har dere penger til en som vasker hos dere til og med en som kan lage mat til tider. Kan til og med ha en au pair...

ville mye heller gjort det enn å være 7 år ute av arbeidslivet, det er ikke sikkert at du og mannen er sammen for alltid og ofre alt for det er helt på trynet. 

Anonymkode: f1883...b0c

Da blir det et valg mellom å pendle og se barna lite mens en au pair (og det blir vel ny au pair med jevne mellomrom, så nye tilknytningspersoner for barna) er hoved-tilknytningsperson for barna og får meg seg de viktigste milepælene, eller å være der selv.

Jeg vet hva jeg hadde valgt. Jeg har selv vært au pair, og sett familier i Norge med au pair. Og jeg må nå jobbe 80% og pendle på grunn av økonomi, men hadde foretrukket en 80% jobb i nærheten, eller 60% om økonomien ettehvert tillater det. Både mannen min og jeg vil være mest mulig til stedet i våre barns liv. Han jobber hjemmefra de dagene han kan, vi er begge hjemme når barna kommer hjem fra barnehagen og spiser middag sammen 7 dager i uka. Sånt er viktig for oss. 

 

Så får jeg heller tåle at fremmede på anonymforum ber meg dra tilbake til femtitallet fordi jeg sier at det må være lov for de som har mulighet til det å velge å være hjemme noen år. 

Man ser ikke tilbake som gammel og angrer på at man jobbet for lite og var for mye sammen med familien sin. Dette gjelder både kvinner og menn. Vi tok konsekvensene av det, solgte leiligheten i Oslo da vi skulle få barn og flyttet et sted der hus kostet litt over 2 millioner. Fordi vi ville leve et annerledes liv, uten kjas, mas, stress og tidsklemme. Mannen min valgte bort jobb med millioninntekt til fordel for jobb med 600 000 i inntekt der han har masse fleksibilitet og kan jobbe hjemmefra når han vil. Jeg har selv valgt en fleksibel jobb med fleksitid der jeg kan jobbe den prosenten jeg vil (som nå er 80%, har en times reisevei). Kunne sikkert jobbet 100% og hatt råd til en au pair. Men til gjengjeld får jeg hente barna mine selv i barnehagen, mens de forteller meg morsomme historier om dagen sin og vi undres over ting sammen.

Er det femtitallsholdning å ville prioritere familie foran karriere så «go femtitallet!»

Anonymkode: 06854...3b3

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da blir det et valg mellom å pendle og se barna lite mens en au pair (og det blir vel ny au pair med jevne mellomrom, så nye tilknytningspersoner for barna) er hoved-tilknytningsperson for barna og får meg seg de viktigste milepælene, eller å være der selv.

Jeg vet hva jeg hadde valgt. Jeg har selv vært au pair, og sett familier i Norge med au pair. Og jeg må nå jobbe 80% og pendle på grunn av økonomi, men hadde foretrukket en 80% jobb i nærheten, eller 60% om økonomien ettehvert tillater det. Både mannen min og jeg vil være mest mulig til stedet i våre barns liv. Han jobber hjemmefra de dagene han kan, vi er begge hjemme når barna kommer hjem fra barnehagen og spiser middag sammen 7 dager i uka. Sånt er viktig for oss. 

 

Så får jeg heller tåle at fremmede på anonymforum ber meg dra tilbake til femtitallet fordi jeg sier at det må være lov for de som har mulighet til det å velge å være hjemme noen år. 

Man ser ikke tilbake som gammel og angrer på at man jobbet for lite og var for mye sammen med familien sin. Dette gjelder både kvinner og menn. Vi tok konsekvensene av det, solgte leiligheten i Oslo da vi skulle få barn og flyttet et sted der hus kostet litt over 2 millioner. Fordi vi ville leve et annerledes liv, uten kjas, mas, stress og tidsklemme. Mannen min valgte bort jobb med millioninntekt til fordel for jobb med 600 000 i inntekt der han har masse fleksibilitet og kan jobbe hjemmefra når han vil. Jeg har selv valgt en fleksibel jobb med fleksitid der jeg kan jobbe den prosenten jeg vil (som nå er 80%, har en times reisevei). Kunne sikkert jobbet 100% og hatt råd til en au pair. Men til gjengjeld får jeg hente barna mine selv i barnehagen, mens de forteller meg morsomme historier om dagen sin og vi undres over ting sammen.

Er det femtitallsholdning å ville prioritere familie foran karriere så «go femtitallet!»

Anonymkode: 06854...3b3

Jeg kjenner flere, blant annet min svigermor og min tante, som angrer på at de gikk hjemme så lenge og ikke jobbet.

Anonymkode: 7b14e...1e4