Barn som ikke takler å dele oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

De siste årene har det kommet barn i familien på løpende bånd. Det er nå fem kusiner og fettere. 

Den eldste er nå åtte år. Hun nøt i mange år å være den eneste. Hun fikk vel sjokk når hun plutselig ikke var minst lengre. Vi forsøkte alle å gi henne ekstra oppmerksomhet, lytte til henne og forsøke å gi henne mye av det hun fikk tidligere. Hun surnet fullstendig fra første dag det kom en baby, og nå er hun fullstendig umulig. Hun kan også være ganske slem med de minste, ta fra de en kjeks eller leke, og le når de gråter. 

Da blir hun selvsagt irettesatt og spiralen blir da nedadgående. Nå kjenner jeg at jeg har fått nok og forsøker så godt det lar seg gjøre å unngå å treffes. 

Dette barnet har ødelagt mange turer der hun furter og slår seg vrang fordi ting ikke blir som hun forventet. Er vi i en fornøyelsespark så blir hun sur fordi vi andre ikke står og ser på at hun kjører de største karusellene. Noen ganger passer det seg jo slik at vi med små barn kan sitte og vinke til henne i det hun farer forbi, andre ganger så må vi feks skifte bleier, eller vi bare rusler rundt etter de minste så går og undersøker ting. 

Jeg tenker at hun er jo fortsatt et barn og at hun muligens føler seg avvist. Men vi har alle virkelig vært i overkant påpasselig med å gi henne oppmerksomhet. Det er bare det at det må være 100% hvis ikke blir hun sur. 

Nå har det seg slik at jeg og en svigerinne skal i en park like ved. Normalt ville vi invitert med alle, men vi orker bare ikke be med oss denne familien fordi vi ønsker en rolig og hyggelig dag. 

Får litt dårlig samvittighet men nå er begeret mitt fullt. 

Hva tenker dere om situasjonen? Er det «innafor» å unnlate å be med seg disse innimellom, bare for å kunne ha en rolig fin dag?

 

Anonymkode: e09e4...29f

[Anonym bruker]

Dra og kos dere. Hun vokser nok opp etterhvert. 

Anonymkode: d4aaf...bb0

[TinaK 1990]

Dra og kos dere. Ingen menneskerett at alle skal være med på alt hele tiden. 

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Vi gjør lignende her...men her er både mor og barn sære, og aldersforskjell så stor at det («heldigvis») ikke er helt unaturlig å ikke invitere de med på alt 🙂 

Anonymkode: d8de4...9d2

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De siste årene har det kommet barn i familien på løpende bånd. Det er nå fem kusiner og fettere. 

Den eldste er nå åtte år. Hun nøt i mange år å være den eneste. Hun fikk vel sjokk når hun plutselig ikke var minst lengre. Vi forsøkte alle å gi henne ekstra oppmerksomhet, lytte til henne og forsøke å gi henne mye av det hun fikk tidligere. Hun surnet fullstendig fra første dag det kom en baby, og nå er hun fullstendig umulig. Hun kan også være ganske slem med de minste, ta fra de en kjeks eller leke, og le når de gråter. 

Da blir hun selvsagt irettesatt og spiralen blir da nedadgående. Nå kjenner jeg at jeg har fått nok og forsøker så godt det lar seg gjøre å unngå å treffes. 

Dette barnet har ødelagt mange turer der hun furter og slår seg vrang fordi ting ikke blir som hun forventet. Er vi i en fornøyelsespark så blir hun sur fordi vi andre ikke står og ser på at hun kjører de største karusellene. Noen ganger passer det seg jo slik at vi med små barn kan sitte og vinke til henne i det hun farer forbi, andre ganger så må vi feks skifte bleier, eller vi bare rusler rundt etter de minste så går og undersøker ting. 

Jeg tenker at hun er jo fortsatt et barn og at hun muligens føler seg avvist. Men vi har alle virkelig vært i overkant påpasselig med å gi henne oppmerksomhet. Det er bare det at det må være 100% hvis ikke blir hun sur. 

Nå har det seg slik at jeg og en svigerinne skal i en park like ved. Normalt ville vi invitert med alle, men vi orker bare ikke be med oss denne familien fordi vi ønsker en rolig og hyggelig dag. 

Får litt dårlig samvittighet men nå er begeret mitt fullt. 

Hva tenker dere om situasjonen? Er det «innafor» å unnlate å be med seg disse innimellom, bare for å kunne ha en rolig fin dag?

 

Anonymkode: e09e4...29f

Dere drar bare. Hvis noen lurer, så er dette en tur som blir for kjedelig for større barn. 

Oppmerksomhet og det å bli sett er viktig. Men man får ta det ut på mor og far, ikke hele storfamilien.

Anonymkode: 4afcf...9d1

[Anonym bruker]

Helt greit.

Høres ut som dere er veldig mye sammen, og det er slett ikke nødvendig å inkludere alle hver gang. Skulle det bli spørsmål svarer du bare med største selvfølge at denne turen var lagt opp etter f,eks 3-åringene så dere inviterte ikke de "store".

Det er ikke nødvendig å invitere alle hver gang, skjønner godt at hun blir lei av at det må ta hensyn til de små hver gang dere er på tur også. Hennes foreldre burde reise litt på egenhånd eller la henne ta med en venninne, kanskje hun da vil være med tålmodig med de små om hun slipper ha de med hver gang.

Anonymkode: 34ce4...623