Samliv Samboer er lei av barna mine, men han vil ikke gjøre det slutt.

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen her.. Men vi begge har barn fra før.. Han snakker nesten ikke hverken til eller med mine barn, men forventer at jeg er hyggelig til en hver tid mot hans barn. Tross for at de kan være frekke, gjeipe, slå og sparke.. Helt ut av det blå.. Legger skylden på mine barn om noe er tatt fra et skap eller noe, tross for at de ikke en gang spiser det som er borte.. Har blitt sint og kjeftet på meg og nesten skreket om jeg skal forsvare de pga de har tatt feil pålegg på skolematen. Altså et pålegg han hadde tenkt til minste sin.. Da skulle vi ha navn på pålegget.. Lever til tider som to familier under samme tak, men skulle tro det var tomannsbolig.. Han vil nok ha meg men helst ikke mine barn og heller ikke min hund.. Kommer stygge kommentarer om hunden også.. Stygge dyret ol. Han hjelper ikke til i det hele tatt med hunden, så ingenting å klage på.. Barna mine er såpass store og klarer seg fint selv, de hjelper til og med meg med å rydde opp i huset. Hans to krever mye pga vond fortid, mens han duller med minsten sin. Skolestarter til høsten.. Får spise kun pasta, brus døgnet rundt, spise kun pålegg, ikke alltid tilsnakk om slår, etc. 

Så at de andre barna merker det, ja.. Det er ingen tvil. Jeg vurderer så mangt, men ikke like lett da jeg er gravid. Så må finne ut av hva som vil være best for barna og meg i siste del, men barna først. Tøft når det er barn i bildet, ikke alltid like enkelt å vite hva som vil være det beste syns jeg. For barna bryr seg jo om både han og hans barn, men.. Er et stort men..... 

Anonymkode: fb81c...7a3

Du lar ungene dine vokse opp i et hjem hvor de er uønsket. Du viser at den mannen og forholdet er verdt mer enn barnas selvfølelse. Å bo i et slikt hjem er skadelig for barn. Du har tydeligvis hatt det slik en god stund også - hvorfor i all verden valgte du da å bli gravid med en mann som ser på ungene dine som uønskede elementer som han nærmest driver psykisk vold mot??? Det er ingen tvil om hva som er det beste - og det er IKKE å la barna dine måtte bo med ham slik at de hver dag opplever å være uønsket i eget hjem. Det er DIN oppgave å beskytte barna dine, det gjør du ikke når du velger å bo med en så sint og kontrollerende mann som driver med psykisk vold.

Kom deg unna før du føder! Eller kom dere til familievernkontoret asap!!!

Anonymkode: 25c80...6f1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen her.. Men vi begge har barn fra før.. Han snakker nesten ikke hverken til eller med mine barn, men forventer at jeg er hyggelig til en hver tid mot hans barn. Tross for at de kan være frekke, gjeipe, slå og sparke.. Helt ut av det blå.. Legger skylden på mine barn om noe er tatt fra et skap eller noe, tross for at de ikke en gang spiser det som er borte.. Har blitt sint og kjeftet på meg og nesten skreket om jeg skal forsvare de pga de har tatt feil pålegg på skolematen. Altså et pålegg han hadde tenkt til minste sin.. Da skulle vi ha navn på pålegget.. Lever til tider som to familier under samme tak, men skulle tro det var tomannsbolig.. Han vil nok ha meg men helst ikke mine barn og heller ikke min hund.. Kommer stygge kommentarer om hunden også.. Stygge dyret ol. Han hjelper ikke til i det hele tatt med hunden, så ingenting å klage på.. Barna mine er såpass store og klarer seg fint selv, de hjelper til og med meg med å rydde opp i huset. Hans to krever mye pga vond fortid, mens han duller med minsten sin. Skolestarter til høsten.. Får spise kun pasta, brus døgnet rundt, spise kun pålegg, ikke alltid tilsnakk om slår, etc. 

Så at de andre barna merker det, ja.. Det er ingen tvil. Jeg vurderer så mangt, men ikke like lett da jeg er gravid. Så må finne ut av hva som vil være best for barna og meg i siste del, men barna først. Tøft når det er barn i bildet, ikke alltid like enkelt å vite hva som vil være det beste syns jeg. For barna bryr seg jo om både han og hans barn, men.. Er et stort men..... 

Anonymkode: fb81c...7a3

Dette er jo ikke bra! Skjønner at etterhvert som man har levd slik, og på en måte akseptert ting for ting fordi det var små ting alene, så kan det være vanskelig å se det store bildet. Men dette er ikke et godt oppvekstmiljø for barna dine. 

Anonymkode: dabde...080

[Anonym bruker]

På 21.6.2018 den 16.35, Anonym bruker skrev:

Du lar ungene dine vokse opp i et hjem hvor de er uønsket. Du viser at den mannen og forholdet er verdt mer enn barnas selvfølelse. Å bo i et slikt hjem er skadelig for barn. Du har tydeligvis hatt det slik en god stund også - hvorfor i all verden valgte du da å bli gravid med en mann som ser på ungene dine som uønskede elementer som han nærmest driver psykisk vold mot??? Det er ingen tvil om hva som er det beste - og det er IKKE å la barna dine måtte bo med ham slik at de hver dag opplever å være uønsket i eget hjem. Det er DIN oppgave å beskytte barna dine, det gjør du ikke når du velger å bo med en så sint og kontrollerende mann som driver med psykisk vold.

Kom deg unna før du føder! Eller kom dere til familievernkontoret asap!!!

Anonymkode: 25c80...6f1

Jeg var gravid før dette ble som verst.. Skal ikke forsvare hverken han eller andre, men tror han ikke tåler om sine barn gjør noe galt og tar det ut på ting han blåser opp rundt andre ting mine evt kan klamres for. Det er feil selvfølgelig, og skal sies at barna ikke får dette med seg da han tar det til meg. Men ja, visse ting får de med seg også.. Jeg har snakket med mine barn om hvordan de føler det og har det etc, for en åpen dialog med dem er viktig syns jeg. De og har det jo mye moro sammen, alle barna sammen altså. Jeg dro frem det som ikke var bra og jeg kjente meg igjen i.. Så skal ikke si at det er den negative hele tiden. Og igjen, nei det er ingen unnskyldning. 

Fortsatt ikke enkelt syns jeg... Men han har fått "kniven på strupen" og klar beskjed om at en hendelse til så er det over og ut. Jeg godtar ikke å ha det sånn i en hverdag med barn..

For er da langt i fra normalt å ha det sånn? Vet man kan være uenige og diskutere/krangle, men ikke på denne måten..

Anonymkode: fb81c...7a3

[Anonym bruker]

På 21.6.2018 den 16.05, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen her.. Men vi begge har barn fra før.. Han snakker nesten ikke hverken til eller med mine barn, men forventer at jeg er hyggelig til en hver tid mot hans barn. Tross for at de kan være frekke, gjeipe, slå og sparke.. Helt ut av det blå.. Legger skylden på mine barn om noe er tatt fra et skap eller noe, tross for at de ikke en gang spiser det som er borte.. Har blitt sint og kjeftet på meg og nesten skreket om jeg skal forsvare de pga de har tatt feil pålegg på skolematen. Altså et pålegg han hadde tenkt til minste sin.. Da skulle vi ha navn på pålegget.. Lever til tider som to familier under samme tak, men skulle tro det var tomannsbolig.. Han vil nok ha meg men helst ikke mine barn og heller ikke min hund.. Kommer stygge kommentarer om hunden også.. Stygge dyret ol. Han hjelper ikke til i det hele tatt med hunden, så ingenting å klage på.. Barna mine er såpass store og klarer seg fint selv, de hjelper til og med meg med å rydde opp i huset. Hans to krever mye pga vond fortid, mens han duller med minsten sin. Skolestarter til høsten.. Får spise kun pasta, brus døgnet rundt, spise kun pålegg, ikke alltid tilsnakk om slår, etc. 

Så at de andre barna merker det, ja.. Det er ingen tvil. Jeg vurderer så mangt, men ikke like lett da jeg er gravid. Så må finne ut av hva som vil være best for barna og meg i siste del, men barna først. Tøft når det er barn i bildet, ikke alltid like enkelt å vite hva som vil være det beste syns jeg. For barna bryr seg jo om både han og hans barn, men.. Er et stort men..... 

Anonymkode: fb81c...7a3

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: a1b9e...43a

[Anonym bruker]

På 2.7.2018 den 13.15, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: a1b9e...43a

Ikke like enkelt når man er gravid heller.. Vil gjerne vite at man gjør det rette før man handler med barn i bildet.. 

Anonymkode: fb81c...7a3

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke like enkelt når man er gravid heller.. Vil gjerne vite at man gjør det rette før man handler med barn i bildet.. 

Anonymkode: fb81c...7a3

Men gravid med en sånn fyr blir du...

Anonymkode: a1b9e...43a

[Anonym bruker]

Jeg lever i et forhold med mine/dine og vårt barn.

jeg hadde ALDRI godtatt den oppførselen du beskriver. Her er det like regler for alle barn, med modifikasjoner ift alder på barna.  

Vi voksne er et team, vi står sammen og alle skal føle at de er velkomne og har lik rett til å føle seg hjemme. 

 

Anonymkode: 3526f...a0a

[Anonym bruker]

På 21.6.2018 den 16.05, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen her.. Men vi begge har barn fra før.. Han snakker nesten ikke hverken til eller med mine barn, men forventer at jeg er hyggelig til en hver tid mot hans barn. Tross for at de kan være frekke, gjeipe, slå og sparke.. Helt ut av det blå.. Legger skylden på mine barn om noe er tatt fra et skap eller noe, tross for at de ikke en gang spiser det som er borte.. Har blitt sint og kjeftet på meg og nesten skreket om jeg skal forsvare de pga de har tatt feil pålegg på skolematen. Altså et pålegg han hadde tenkt til minste sin.. Da skulle vi ha navn på pålegget.. Lever til tider som to familier under samme tak, men skulle tro det var tomannsbolig.. Han vil nok ha meg men helst ikke mine barn og heller ikke min hund.. Kommer stygge kommentarer om hunden også.. Stygge dyret ol. Han hjelper ikke til i det hele tatt med hunden, så ingenting å klage på.. Barna mine er såpass store og klarer seg fint selv, de hjelper til og med meg med å rydde opp i huset. Hans to krever mye pga vond fortid, mens han duller med minsten sin. Skolestarter til høsten.. Får spise kun pasta, brus døgnet rundt, spise kun pålegg, ikke alltid tilsnakk om slår, etc. 

Så at de andre barna merker det, ja.. Det er ingen tvil. Jeg vurderer så mangt, men ikke like lett da jeg er gravid. Så må finne ut av hva som vil være best for barna og meg i siste del, men barna først. Tøft når det er barn i bildet, ikke alltid like enkelt å vite hva som vil være det beste syns jeg. For barna bryr seg jo om både han og hans barn, men.. Er et stort men..... 

Anonymkode: fb81c...7a3

Stakkars dine barn, som må leve med en mor som ikke setter dem høyest. Og du har til og med valgt å bli gravid med idioten. 

Om 20 år kommer det artikkel i KK, der dine barn står frem «Mamma barn mer opptatt av å være med stefar, enn at vi hadde det bra. Vi ble tilsidesatt, kjeftet på og følte oss uelsket, men mamma mente hun ikke hadde noe valg. Vi kan aldri tilgi henne for å ha ødelagt vår eneste barndom». 

Anonymkode: 335bb...61f

[Anonym bruker]

På 28.7.2018 den 9.13, Anonym bruker skrev:

Stakkars dine barn, som må leve med en mor som ikke setter dem høyest. Og du har til og med valgt å bli gravid med idioten. 

Om 20 år kommer det artikkel i KK, der dine barn står frem «Mamma barn mer opptatt av å være med stefar, enn at vi hadde det bra. Vi ble tilsidesatt, kjeftet på og følte oss uelsket, men mamma mente hun ikke hadde noe valg. Vi kan aldri tilgi henne for å ha ødelagt vår eneste barndom». 

Anonymkode: 335bb...61f

Ja den var hyggelig.. Barna mine føler seg elsket, så ingen fare med det. Og at de er prioritert for meg, det vet de at de er. Så den artikkelen er nok ikke mine barn som kommer med.. 

At jeg har valgt å bli gravid med en sånn fyr?! Det skal jeg svare på, han var ikke sånn når jeg ble gravid. Dette har kommet mer de siste månedene, og jeg er på innspurten mot slutten av svangerskapet.. 

Anonymkode: fb81c...7a3

[Anonym bruker]

På 17.6.2018 den 10.00, Anonym bruker skrev:

Han visste jo at du kom med bagasje og enten må han ta hele pakka eller la være. Når han nå i etterkan oppdager at han ikke liker A4-livet (for det får han jo om han vil eller ei når ny samboer har barn fra før) må han ta konsekvensen. Du kan ikke velge mellom han og barna med utfall han, så enten blir det slutt eller dere fortsetter forhold som særboere. Jeg har ei venninne som hadde kjæreste i over 5 år og han møtte aldri barna. Hun så ham bare i de ukene barna var hos faren. Litt spesielt forhold men fungerte for dem. De hadde liksom bare solskinnsdager.

Anonymkode: 1f001...58b

Lurer på om du er min venninne? 😂

Jeg ønsker å gi barna mine en så stabil oppvekst som mulig. Ønsker ikke å blande familie med alle de utfordringene det innebærer. Hadde kjæreste i fem år, men vi var kun sammen uten barna. Det fungerte veldig, veldig bra for oss. 

 

Anonymkode: 665f8...997

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja den var hyggelig.. Barna mine føler seg elsket, så ingen fare med det. Og at de er prioritert for meg, det vet de at de er. Så den artikkelen er nok ikke mine barn som kommer med.. 

At jeg har valgt å bli gravid med en sånn fyr?! Det skal jeg svare på, han var ikke sånn når jeg ble gravid. Dette har kommet mer de siste månedene, og jeg er på innspurten mot slutten av svangerskapet.. 

Anonymkode: fb81c...7a3

Jeg hadde nok fått time på familievernkontoret og tvunget han med. Tror neppe det blir bedre når det kommer enda et barn i hus, så kanskje like greit å gjøre noe med det før babyen kommer. 

Anonymkode: 479ee...dfb

[Anonym bruker]

På 3.8.2018 den 20.52, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde nok fått time på familievernkontoret og tvunget han med. Tror neppe det blir bedre når det kommer enda et barn i hus, så kanskje like greit å gjøre noe med det før babyen kommer. 

Anonymkode: 479ee...dfb

Har ikke samme adresse enda da det det var kjøp og salg av leilighet først, så trenger strengt talt ikke inn dit etter hva jeg har forstått.. Og når ikke barnet er født heller så er det vel heller ikke noe som sier vi må dit? 

Anonymkode: fb81c...7a3