Samliv Samboer er lei av barna mine, men han vil ikke gjøre det slutt.

[Anonym bruker]

Jeg vet at dette er et vanskelig tema, men min samboer er lei av mine barn, er det parterapi en god løsning. for å finne ut? skal jeg foreslår det? fortivelet meg :-/

Anonymkode: da2d1...707

[Anonym bruker]

Men i himmelens navn, ungene dine eller samboeren? Hiv mannebeinet ut. 

Anonymkode: 949ef...238

[Anonym bruker]

Les det du selv skriver, HI - hva ville du svart en venninne som fortalte deg dette?

Din samboer er lei av barna dine, men vil ikke miste deg. Hva har han foreslått at han (for dette er hans problem) for å endre sin holdning? Han visste at du hadde barn da dere ble sammen, når han likevel valgte deg, da valgte han også barna dine. Vil han ikke lenger ha barna dine, da bør ikke du ønske å beholde ham.

Eneste unntaket jeg kan tenke meg er hvis du aldri prioriterer også kjærestetid, da er det et problem dere må finne ut av, hvordan dere kan få kjæresteforholdet til å fungere i en familie med barn.

Anonymkode: 25c80...6f1

[Anonym bruker]

Er det noe du har gjort, som gjør at han tenker at han er lei barna? Hvis ikke du sviktet relativt grovt som kjæreste, så er det bare å kvitte seg med han. Veldig leit for barna å måtte bo sammen med en som er lei/ikke liker dem.

Anonymkode: dabde...080

[Anonym bruker]

Hvis dere absolutt ikke vil gjøre det slutt så kan dere være særboere da.

Anonymkode: b36c2...358

[Anonym bruker]

Vil du bo med en som ikke liker barna dine? Vil du daglig utsette barna for noen som er lei dem? 

Jeg kunne ikke gjort det 

Anonymkode: e520c...0cf

[Anonym bruker]

Jeg skjønner personlig ikke hvorfor man skal gå inn i forhold med noen som har barn fra før.

 

Men når man velger det så velger man jo det.

Anonymkode: 2b99f...3ff

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner personlig ikke hvorfor man skal gå inn i forhold med noen som har barn fra før.

 

Men når man velger det så velger man jo det.

Anonymkode: 2b99f...3ff

Trist holdning!!! Så alle som har barn og har opplevd et brudd burde være single resten av livet?

Jeg hadde et barn på to år da jeg ble sammen med min mann, ingen samvær eller kontakt med biologisk far. Det er ti år siden, vi har fått to barn til, og han har adoptert den eldste. Det er overhodet ingen forskjell i følelser eller handlinger mellom barna. 

Anonymkode: e29d7...384

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

 Trist holdning!!! Så alle som har barn og har opplevd et brudd burde være single resten av livet?

Jeg hadde et barn på to år da jeg ble sammen med min mann, ingen samvær eller kontakt med biologisk far. Det er ti år siden, vi har fått to barn til, og han har adoptert den eldste. Det er overhodet ingen forskjell i følelser eller handlinger mellom barna. 

Anonymkode: e29d7...384

Jeg mener vel heller at man bør være sikker på at man kommer til å holde sammen og jobbe for det før man får barn med noen.

 

Synes at 19 av 20 blandede familier jeg hører om har problemer, men jeg blir oppriktig glad av å høre om unntak, som det du beskriver. Det kan jo hende det er fordi det ikke er noen kontakt med biologisk far også, for da har dere kunnet lage dere en kjernefamilie. Det høres bedre ut. Mindre konflikter enn om dere hadde hatt med biologisk far å gjøre 

Anonymkode: 2b99f...3ff

[Anonym bruker]

Bli særboere?

Anonymkode: f8ad1...d0b

[Anonym bruker]

Han visste jo at du kom med bagasje og enten må han ta hele pakka eller la være. Når han nå i etterkan oppdager at han ikke liker A4-livet (for det får han jo om han vil eller ei når ny samboer har barn fra før) må han ta konsekvensen. Du kan ikke velge mellom han og barna med utfall han, så enten blir det slutt eller dere fortsetter forhold som særboere. Jeg har ei venninne som hadde kjæreste i over 5 år og han møtte aldri barna. Hun så ham bare i de ukene barna var hos faren. Litt spesielt forhold men fungerte for dem. De hadde liksom bare solskinnsdager.

Anonymkode: 1f001...58b

[Anonym bruker]

Bli særboere. La i alle fall ikke barna vokse op med en som ikke liker dem. Det er utrolig skadelig for selvbildet

Anonymkode: 0d47f...554

[Anonym bruker]

Enten blir det slutt. Eller han flytter ut å dere fortsetter som kjærester uten å involvere barna

Anonymkode: 80dfa...2f2

[Gjest Antarctica]

Det er vanskelig å være steforelder. Men løsningen er jo at de to voksne må kommunisere godt. Og han må jobbe med seg selv og med sine negative følelser. En voksen kan få en god relasjon til barna hvis han skjønner at det største arbeidet ligger hos ham - barna har ikke noen verktøy de kan bruke for å "bli bedre likt" av ham eller please ham.

Sier han noe om hva det er han er lei av, HI? Er ungene dine bortskjemte eller slitsomme på andre måter? Husk at dersom dere har veldig ulike standarder for hva som er ok oppførsel og hvordan oppdragelsen skal være, så er dere nødt til å finne noe alle kan leve med.

[Anonym bruker]

God grunn til å ikke få ny samboer før barna er store. Prioriter ungene dine!

Anonymkode: 82a87...ade

[Anonym bruker]

Ungene er viktigere. Og tro meg, barna dine merker at han ikke liker dem. Ut med mannen! Ferdig snakket!

Med mindre dine behov er viktigere da. 

Anonymkode: 335bb...61f

[Anonym bruker]

Da får du gjøre det slutt da, du kan ikke mene at barna dine skal bo sammen med en voksen mann som er lei av dem?

Anonymkode: 7403d...879

[Anonym bruker]

MÅ man på liv og død bo sammen, da? Kan dere være særboere? 

Mulig jeg blir lynsjet nå, har barn selv, men kunne faktisk ikke tenkt meg å være steforelder. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men jeg ville hele tiden vært livredd for å tråkke feil, og det ville igjen ført til at jeg var konstant sliten.

Nå er det faktisk sånn at man som mamma elle pappa også kan bli lei av egne barn..problemet når man er steforelder er at man har «en vei ut», da vil det også være mye lettere å gå dit når man blir lei enn det er for oss som er foreldrene til barna. Vi har også en annen tilknytning til de enn man ofte har som steforelder.

Parterapi kan sikkert være lurt, for å finne bedre måter å kommunisere på, men prøv å sett deg litt inn i hans ståsted også: er det sånn at han ikke liker barna dine? Eller er han lei av hverdagsrutiner og unger rundt seg hele tiden? Om det er det første vil jo løsningen være en helt annen enn om det er det siste.

Anonymkode: 782c4...9ea

[Anonym bruker]

da går du fra han.. Barna alltid først

Anonymkode: 77728...169

[Nyttårs barn]

Det er ikke så greit å komme til dekket bord HI, egen unger elsker vi ubetinget og vi har og oppdratt dem så de er gjerne et produkt av det.

Om han ikke liker ungene dine så er det dårlige utsikter for dere som par.

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at dette er et vanskelig tema, men min samboer er lei av mine barn, er det parterapi en god løsning. for å finne ut? skal jeg foreslår det? fortivelet meg 😕

Anonymkode: da2d1...707

Hvorfor er han lei av ungene? Hva er han lei av med de?

Anonymkode: a1b9e...43a

[Anonym bruker]

Er han lei av at du er mamma? Eller av akkurat disse barna? Eller av handlinger/oppførsel hos barna?

Hvis han egentlig ønsker seg en barnefri kjæreste er jo du feil kandidat. Hvis barna dine er noen galninger må det kanskje jobbes med. 

Anonymkode: 5bd43...3ff

[Anonym bruker]

Hva skjer i hodet ditt, egentlig? Hvordan klarer du å ville ha en mann son er lei av barna dine? Du og barna er en pakke. En ny mann må godta hele pakken eller ikke. Jeeez. 

Anonymkode: 445e9...cf9

[Anonym bruker]

Jeg er også tidvis lei av barna og disse er mine egne......Kunne enkelt ha hoppet på et fly og unngått dem ei uke, dersom jeg fikk barnevakt.

Anonymkode: 6d8cd...1f3

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen her.. Men vi begge har barn fra før.. Han snakker nesten ikke hverken til eller med mine barn, men forventer at jeg er hyggelig til en hver tid mot hans barn. Tross for at de kan være frekke, gjeipe, slå og sparke.. Helt ut av det blå.. Legger skylden på mine barn om noe er tatt fra et skap eller noe, tross for at de ikke en gang spiser det som er borte.. Har blitt sint og kjeftet på meg og nesten skreket om jeg skal forsvare de pga de har tatt feil pålegg på skolematen. Altså et pålegg han hadde tenkt til minste sin.. Da skulle vi ha navn på pålegget.. Lever til tider som to familier under samme tak, men skulle tro det var tomannsbolig.. Han vil nok ha meg men helst ikke mine barn og heller ikke min hund.. Kommer stygge kommentarer om hunden også.. Stygge dyret ol. Han hjelper ikke til i det hele tatt med hunden, så ingenting å klage på.. Barna mine er såpass store og klarer seg fint selv, de hjelper til og med meg med å rydde opp i huset. Hans to krever mye pga vond fortid, mens han duller med minsten sin. Skolestarter til høsten.. Får spise kun pasta, brus døgnet rundt, spise kun pålegg, ikke alltid tilsnakk om slår, etc. 

Så at de andre barna merker det, ja.. Det er ingen tvil. Jeg vurderer så mangt, men ikke like lett da jeg er gravid. Så må finne ut av hva som vil være best for barna og meg i siste del, men barna først. Tøft når det er barn i bildet, ikke alltid like enkelt å vite hva som vil være det beste syns jeg. For barna bryr seg jo om både han og hans barn, men.. Er et stort men..... 

Anonymkode: fb81c...7a3