Dere som har utført abort, har dere lyst til å svare på noen spm?

[Anonym bruker]

Hvordan foregikk det? Og var dere på jobb kjapt i etterkant? Har lest litt altså, men alt blir så generelt. Gruer meg litt. 

Og hvordan reagerte dere på det i etterkant, sånn psykisk?

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

Husker ikke alt i detalj, men kom på sykehuset, lagt i narkose, våknet og sendt hjem.

Ble sykemeldt en uke, men var ute av leiligheten neste dag. Blødde en del, og hadde vondt lenge (2-3uker), men det var visstnok normalt. 

Slet psykisk med det i mange år. Men det var bok mest fordi jeg følte meg alene og tvunget av min daværende samboer. Først når jeg fikk egne barn flere år senere (med min nåværende mann) er jeg «takknemlig» og forsonet med at det gikk som det gikk. 

Anonymkode: 2a6f5...b52

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan foregikk det? Og var dere på jobb kjapt i etterkant? Har lest litt altså, men alt blir så generelt. Gruer meg litt. 

Og hvordan reagerte dere på det i etterkant, sånn psykisk?

Anonymkode: f721a...23a

Jeg hadde en missed abortion, dvs at man må gjennom samme prosedyre som provosert abort. 

Var på jobb etter 2-3 dager, blødde som en kraftig mens som avtok gradvis. Men blødningen varte minst 14 dager. 

Jeg fikk med meg mye smertestillende fra sykehuset som jeg tok før jeg tok selve abortpillen. Jeg kan med hånda på hjertet si at aborten var ikke fysisk smertefull for min del. Har lest mange skrekkhistorier, og det er mulig det er vondere om man har ikke har født før. Det har sikkert også noe å si hvor langt man er kommet. Jeg var i uke 11. 

Selve aborten var veldig ekkel selvfølgelig, med tanke på hva som kommer ut osv. Og veldig tungt psykisk i lang tid etterpå, jeg fikk en depresjon. Dette blir kanskje annerledes når man tar frivillig abort, men jeg var ikke forberedt på at jeg skulle få en så sterk reaksjon fordi keg trodde ikke at jeg var knyttet til fosteret så sterkt så tidlig. Men det var jeg altså.

nå er dette over 6 mnd siden, og jeg har i stor grad lagt det bak meg. 

Vet ikke om det var til hjelp, men det var min erfaring.

Anonymkode: 844e6...018

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husker ikke alt i detalj, men kom på sykehuset, lagt i narkose, våknet og sendt hjem.

Ble sykemeldt en uke, men var ute av leiligheten neste dag. Blødde en del, og hadde vondt lenge (2-3uker), men det var visstnok normalt. 

Slet psykisk med det i mange år. Men det var bok mest fordi jeg følte meg alene og tvunget av min daværende samboer. Først når jeg fikk egne barn flere år senere (med min nåværende mann) er jeg «takknemlig» og forsonet med at det gikk som det gikk. 

Anonymkode: 2a6f5...b52

Huff, så fælt at du følte deg tvunget til det. Jeg har tre barn fra før, og er midt i brudd med faren dems. Helt uplanlagt og til tross for prevansjon dette her, så føler at valget er "enkelt". Men redd blir tøft uansett. Hvor langt på vei var du? 

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde en missed abortion, dvs at man må gjennom samme prosedyre som provosert abort. 

Var på jobb etter 2-3 dager, blødde som en kraftig mens som avtok gradvis. Men blødningen varte minst 14 dager. 

Jeg fikk med meg mye smertestillende fra sykehuset som jeg tok før jeg tok selve abortpillen. Jeg kan med hånda på hjertet si at aborten var ikke fysisk smertefull for min del. Har lest mange skrekkhistorier, og det er mulig det er vondere om man har ikke har født før. Det har sikkert også noe å si hvor langt man er kommet. Jeg var i uke 11. 

Selve aborten var veldig ekkel selvfølgelig, med tanke på hva som kommer ut osv. Og veldig tungt psykisk i lang tid etterpå, jeg fikk en depresjon. Dette blir kanskje annerledes når man tar frivillig abort, men jeg var ikke forberedt på at jeg skulle få en så sterk reaksjon fordi keg trodde ikke at jeg var knyttet til fosteret så sterkt så tidlig. Men det var jeg altså.

nå er dette over 6 mnd siden, og jeg har i stor grad lagt det bak meg. 

Vet ikke om det var til hjelp, men det var min erfaring.

Anonymkode: 844e6...018

Tusen takk for svar❤️ Jeg vet ikke hvor langt jeg er på vei, men ikke så langt. Fant det ut i dag, etter ca en ukes mistanke. Har veldig uregelmessig syklus som jeg ikke har helt oversikt over, så vanskelig å si når jeg hadde siste mens. 

Håper det går bra med deg ❤️

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

Jeg var glad jeg ikke var alene hjemme. Gjorde vondt og jeg syntes det var grusomt med de klumpene med blod (jeg beklager på forhånd detaljer) Fikk mye hjelp av mannen. Fikk se noen detaljer som jeg brukte lang tid på å glemme. Så mitt råd må være å ikke se. Ha masse store bind og poser klart på badet. Skjønner at det kan oppleves veldig forskjellig fra person til person. Jeg holdt på å besvime i dusjen, så igjen glad jeg ikke var alene.  Psykisk hadde jeg det ganske vondt en stund etterpå.

Anonymkode: 0999f...815

[gærne ko]

Tok medisinsk abort i slutten av uke 8 for et år siden. Har tre barn, de to siste tvillinger, nærmer meg 40 og var helt bestemt på at vi ikke skulle ha flere barn.  Ble gravid på prevensjon. 

Det var litt tøft i ukene før, men var aldri i tvil om at det var det riktige for oss. Tok de første pillene som stopper utviklingen på en tirsdag, på torsdagen startet blødning før jeg hadde fått satt pillene som får livmoren til å tømme seg. Var hjemme alene,  men mannen har jobb kun et par km unna.Etter de var satt tok det 4-5 timer med vondt som i veldig vond menstruasjon og kraftig menstruasjonsblødning. Men ikke noe som ikke nattbind og hyppig skifte ikke taklet. Fikk gode smertestillende men trengte ikke mange av dem. Hadde fri også dagen derpå og i en uke etterpå var det som å ha vanlig menstruasjon.

Har aldri angret, tenker svært sjelden på det, vi har snakket lite om det og det var det riktige for oss. Så det trenger ikke være traumatisk hvis man er sikker på at det er riktig valg.

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var glad jeg ikke var alene hjemme. Gjorde vondt og jeg syntes det var grusomt med de klumpene med blod (jeg beklager på forhånd detaljer) Fikk mye hjelp av mannen. Fikk se noen detaljer som jeg brukte lang tid på å glemme. Så mitt råd må være å ikke se. Ha masse store bind og poser klart på badet. Skjønner at det kan oppleves veldig forskjellig fra person til person. Jeg holdt på å besvime i dusjen, så igjen glad jeg ikke var alene.  Psykisk hadde jeg det ganske vondt en stund etterpå.

Anonymkode: 0999f...815

Jeg som skrev om missed abortion over. Må si meg enig i dette, prøv å ikke se! Jeg trodde det bare var en «geleklump» som skulle ut, men det var det altså ikke. Synet sitter i meg enda, så jeg anbefaler egentlig å bare sitte på do til alt er ute og ikke se på det. 

Anonymkode: 844e6...018

[Anonym bruker]

Ææh, jeg skal ikke se. Huff! Så fælt og brutalt 😭😭 

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

Et annet spørsmål; kan man velge selv om man vil ta medisinsk eller kirurgisk? 

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

.

Anonymkode: f721a...23a

[Anonym bruker]

Var 4 uker på vei. Fikk en tablett på sykehuset. 2 dager etter skulle jeg ta de resterende. Var hjemme den ene dagen. Gjorde ikke vondt og kom en liten klump blod ut. 

Psykisk går det hent fint. Tenker utrolig sjelden på det. Er bare glad jeg gjorde det. 

Anonymkode: 84173...42c

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke man får velge, de fleste aborter blir utført med medikamenter. 

Jeg har tatt to aborter, begge på sykehus pga omstendighetene (syke foster)  

Ikke veldige smerter, men glad jeg var på sykehus siden jeg var kommet ganske langt. 

I ettertid ser jeg at det var riktig avgjørelse og selv om jeg kan føle vemod, angrer jeg ikke. 

En klok lege sa en gang til meg at man må holde fast i at avgjørelsen var riktig der og da. 

Anonymkode: 811ff...de1

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, så fælt at du følte deg tvunget til det. Jeg har tre barn fra før, og er midt i brudd med faren dems. Helt uplanlagt og til tross for prevansjon dette her, så føler at valget er "enkelt". Men redd blir tøft uansett. Hvor langt på vei var du? 

Anonymkode: f721a...23a

Jeg var 11,5 uker.

Da er det for sent med medisinsk abort (det går kun til uke 9), men ville uansett aldri valgt medisinsk/kjemisk basert på hva jeg har hørt og sett av andres komplikasjoner med det.

Anonymkode: 2a6f5...b52

[Anonym bruker]

Hadde medisinsk abort på sykehuset. Tok en pille oralt 1 døgn før og når jeg kom til sykehuset fikk jeg 2-3 piller vaginalt. Fikk beskjed om å ligge i ro 1 time.

Etter ca 1 time fikk jeg ekstrem mageknip og rier. Gikk på do å hadde diaré og kjente at noe kom ut vaginalt i tillegg ... kastet opp veldig mye og de prøvde å roe kvalmen og smertene, men alt kom ut alle veier. Fikk et par sprøyter til slutt.

fikk beskjed at noen får de bivirkningene av de vaginale pillene jeg tok. Andre får kun litt mensenmurring og ferdig med det liksom... Var på sykehuset fra 7 til 14 ca også var det hjem;) 

Hadde ikke noe problemer i etterkant  var sykemeldt dagen for selve aborten og dagen etter  

Anonymkode: ae19f...90f

[Anonym bruker]

tok abort torsdag, tilbake på jobb mandag, fikk en pille og det gikk fort, slet sykisk ca 1 år etterpå, var veldig vondt, tenker av og til på hvordan det hadde vert hvis han eller hun levde, da hadde det vert 11 i desember

Anonymkode: 50a42...406

[Anonym bruker]

Jeg tok en utskrapning etter en MA i uke 10. Var sykemeldt i 4 dager, blødde mye i begynnelsen men det avtok relativt kjapt og ga seg helt i løpet av en 14 dagers tid. 

Jeg reagerte ganske sterkt på det psykisk og sto på sykehuset i forkant av operasjonen å gråt å vurderte å ikke gjennomføre å håpe det ordnet seg naturlig. Tanken var nok litt dum, men der og da så hadde jeg overhodet ingen ønsker om å ta operasjonen. At en god venninne ringte meg uken etter å fortalte at hun var gravid og like langt på vei som jeg hadde vært gjorde det ikke enklere. Men jeg kom meg gjennom det og hadde i grunn ingen valg siden det ikke var liv. 

Anonymkode: 9a4d3...735